Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 1074.
Død 1129.

    Almos var prins av Ungarn og statholder 1087 i Dalmatien og Illyrien.
Fra 1091 til 1095 var han konge av Kroatia.

    Han ble forfulgt, fengslet i 1109 av Koloman og blindet. Koloman blindet også hans sønn i 1113 (eller 1123?).

    Almos ble første gang gift ca. 1090 med Sofie av Looz.

    Han døde i Tracien (eller i Konstantinopel). 1

"

T. v. Forsoning mellom Kálmán og Álmos. I midten: Álmos og hans sønn, Béla, blindes på Colomans ordre. T, h. Coloman fikk den blinde Álmos fengslet før hans død (fra «Illuminated Chronicle»). (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Álmos (kroatiske Almoš, slovakiske Álmoš) (* ca 1074/1075 - † ca. 1127/1129) var hertug av Kroatia fra 1084 til 1091, konge av Kroatia fra 1091 til 1095 og den siste hertugen av det slovakiske hertugdømmet Nitra fra 1095 til 1108.
    Han var sønn til den ungarske kongen Géza I av Ungarn (* 1040/1044 - † 1077). Hans mor var enten Sophie av Looz eller den greske prinsessen Synadene av Bysants, niese til den greske feltherren og senere keiseren Nikeforos Botanelates.

    I august 1104 giftet han seg med Predslava, datter til Svyatopolk II Isjaslavich, storhertug av Kiev. De hadde tre barn: Adelhaid, Hedvig (også kalt Sophia) og Béla, som senere ble konge av Ungarn.

    I 1091 deltok han i et felttog mot Kroatia ledet av hans farbror kong Ladislaus og ble gjort til konge av denne nylig erobrede delen av landet av ham. Ladislaus hadde installert Álmos som konge i Slavonia for å vise at han ikke ønsket å annektere denne delen av Kroatia. Da Ladislaus' felttog mot Kroatia ble mislykket, annekterte Ladislaus Slavonia for Ungarn. Álmos måtte gi avkall på tittelen som konge og ta tittelen hertug.
    I 1095 utnevnte Ladislaus Álmos til tronfølger. Hans bror, Koloman, kunne ikke avfinne seg til det. En tvist utbrøt mellom Ladislaus og Koloman og Koloman flyktet til Polen. Etter Ladislaus' død ble Álmos og Koloman forsonet. Koloman ble konge av Ungarn og Álmos ble prins av Neutra-fyrstedømmet.
    I 1098 oppsto en ny konflikt mellom Koloman – som ble støttet av paven – og Álmos – som ble støttet av Tyskland (Henrik IV kalte ham sin lojale venn) og Böhmen. Dette fordi Koloman hadde utropt seg til konge av Kroatia i 1097 (kroning først i 1102, etter at han tidligere hadde overgitt territoriet til Venezia). I kampene fikk Álmos hjelp av Det hellige romerske riket, Polen og Böhmen.
    I 1108 inngikk de to brødrene fred, men Koloman skadet ham og fikk Almos og sønnen Béla (den fremtidige kongen Béla II) blindet i 1108 eller 1109 og låst inne i klosteret Dömös for å forhindre stridigheter om tronen. Henrettelse av de to kunne unngås gjennom munkenes mekling.

    Den blinde Álmos rømte i 1126. Han fikk beskyttelse ved hoffet til den bysantinske keiseren Johannes II Komnenos, hvis hustru var datter til Ladislaus I. I det bysantinske riket levde Álmos under navnet Konstantin.

    Han døde i 1127 eller 1129 og hans levninger ble overført til Székesfehérvár i 1137.»

    Det råder enighet om at Géza var gift 2 ganger, men det er usikkert hvem som var mor til hans barn.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Familien til hans første hustru, Sophia, som han giftet seg med mot slutten av 1060-tallet, er ukjent.
    Etter kroningen i 1075 giftet han seg med sin andre hustru, som var niese til den fremtidige bysantinske keiseren Nikephoros III.
    Det er usikkert hvilken hustru som fødte Gézas barn, men historikerne Gyula Kristó og Márta Font hevder at Sophia var deres mor. Kristó legger til at Géza fikk minst seks barn. Selv om bare to av dem – Coloman og Álmos – er kjent ved navn, heter det i "Illuminated Chronicle" at Coloman hadde brødre som "døde før ham".
    Coloman og Álmos ble begge tilsynelatende født omkring 1070.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Géza hadde to barn med sin første hustru, Sophie av Looz, inkludert Koloman, den fremtidige kongen.
    Gézas andre hustru var Synadene av Bysants, niese til den greske generalen og senere keiser Nikeforos Botaneiates.»
    Álmos nevnes ikke, men i biografien til Synadene føres Álmos som hennes sønn. 2