Ladislaus I (László I) den Hellige av Ungarn
1045?-1095
Hertug, konge.

>
ff
Vazul av Ungarn. Født omkring 976. Fyrste.
  mf
Mieszko II Lambert av Polen. Født 990. Død 10.05.1034. Konge.
mm
Richeza av Lothringen. Født mellom 995 og 1000. Død 21.03.1063. Dronning.
f
Bela I av Ungarn. Født 1016. Død 11.09.1063. Konge.
m
Richiza (Adelaide?) av Polen. Født 22.09.1013. Død 21.05.1073. Dronning.

Ladislaus I (László I) den Hellige av Ungarn. Født omkring 1045. Død 29.07.1095 i Nyitra. Hertug, konge.
Gift 1077 Adelaide av Rheinfelden. Dronningkonsort.
Født omkring 1064.
Død ...05.1090.
Piriska (Irene) av Ungarn. Prinsesse.
Født omkring 1088.
Død 13.08.1134.

Biografi - Biography

Hertug, konge.
Født omkring 1045.
Død 29.07.1095 i Nyitra.

    Konge av Ungarn 1077 - 1095.

    Ladislaus (László) etterfulgte sin bror Geza I. I 1088 ble han av de tyske prinser tilbudt keisertronen, men avslo.

    "
Fra norsk Wikipedia.

    Han gjorde sitt rike uavhengig av den tyske keiser, og erobret Kroatien og Dalmatien. I 1091 tvang han kumanerne til å anta kristendommen. Han fremmet ro og orden, ga lover og var like god kriger som en vis lovgiver.

    Konsiliet i Plaisance valgte ham til leder av det første korstog. Han mottok denne utmerkelse, men døde en tid etter, da han bega seg til Böhmen.

    Ladislaus var første gang gift med Gisela.

    I 1198 ble han kanonisert av pave Cölestin III. Hans grav i katedralen i Nagy-Varad ble et søkt sted for pilgrimmer. 1

    "
T.v. Ladislaus I., litografi av Josef Kriehuber etter tegning av Moritz von Schwind. ca 1828 T.h. Relikvie, kong Saint Ladislaus I av Ungarn (ca.1040–1095) XIV århundre. Innfelt: Ladislaus' denar. (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Ladislaus I eller László I, "den hellige", født ca 1040 i Krakow, Polen, død 29.07.1095, var konge av Ungarn mellom 1077 og 1095. Han var sønn til Béla I og Rikissa, datter til den polske kongen Mieszko. Ladislaus tilhørte Árpad-dynastiet.
    Han kom til Ungarn i 1048, men i 1059 måtte han flykte fra Andreas I tilbake til Krakow.

    Under hans og hans sønn, Koloman's regjeringer, stabiliserte føydalismen seg i Ungarn. Ladislaus innførte strenge lover, for eksempel tyveri av kyllinger (og tyverier motsvarende verdien av en høne) ble straffet med døden – om gjerningsmannen ikke flyktet til en kirke. Det var stor forskjell på straffen til vanlige mennesker og adelsmenn. Vanlige mennesker ble hovedsakelig straffet med døden i tilfeller av tyveri, men adelsmenn bare ble straffet med tvangsarbeid.
    De som ble påtruffet praktiserende hedenske skikker måtte betale mye. De som ikke gikk i kirken på søndager ble fysisk straffet.

    Fram til 1085 levde han et meget risikabelt liv. Han deltok i slag og måtte ofte flykte fra forskjellige adelshærer.
    Ladislaus beskyttet Ungarn mot en kuman-invasjon og utvidet Ungarn i sørvestlig retning ved å erobre Kroatia og Slovenia. Bysantinske interesser ble dermed skadelidende og kumanerne ble ansporet til å angripe Ungarn igjen, og derfor måtte Ladislaus avbryte erobringene i Kroatia.

    Ladislaus ble kanonisert i 1192.» 2

    "
Hertugdømmet Nitra på 1000-tallet ifølge Ján Steinhübel. Nitra var et ungarsk føydalt fyrstedømme fra 1030 til 1110. (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Ladislaus I (ungarsk László), kalt helgenen (* 1048 i Polen - † 29.07.1095 ved Nitra) fra Árpáden-familien var hertug av hertugdømmet Nitra (1074 til 1077) og konge av Ungarn (1077 til 1095).
    Han var sønn til Béla I (* ca. 1015 - † 1063), konge av Ungarn og hans hustru Ryksa (* 1013 - † 1075), en polsk prinsesse. Han var bror til Géza I.

    Etter Béla I's død i 1063, returnerte antikongen og Gézas fetter, Salomon, til Ungarn med tyske tropper. Etter korte kamper forsikret Géza og hans brødre ham om den ungarske kongeverdigheten. Etter tvister under kroningen flyktet brødrene, inklusive Ladislaus, til Polen, hvorfra de kom tilbake med tropper. Med denne militære makt tvang de Salomo til å avgi dem hertugdømmer mens de anerkjente hans kongedømme.
     Bélas sønner aksepterte imidlertid bare denne avtalen en kort tid. I 1074 lyktes de å ta makten i det sentrale Ungarn. Géza I besteg tronen som den eldste, men døde i 1077. Hans etterfølger var Ladislaus, som i begynnelsen av sin regjeringstid, ved hjelp av den polske kongen Boleslaw II, kunne forsvare seg mot Salomos forsøk på å gjenvinne tronen.»

    "
Kongeriket Ungarn på 1090-tallet (Wikipedia).

    Konge av Ungarn fra 1077 til 1095.
  «Ladislaus' regjeringstid representerte en periode med fred og ro etter de tidligere dynastiske stridighetene i huset Arpad. I tillegg til de gode relasjonene til Polen forsøkte Ladislaus også å etablere en forbindelse med Kievan Rus ved å få en av sine døtre fra ekteskapet med Adelaide gift med Vladimir Monomakh.
    I 1083 oppnådde han kanonisering av kong Stephen I, hans sønn Emerich og biskop Gerhard. I 1091 beseiret Ladislaus Kiptsjakerne i et avgjørende slag.
    I 1091 innsatte han nevøen Álmos, sønn til Géza I, som konge av Dalmatia og Kroatia, hvor kongefamilien hadde dødd ut på den tiden. Dette brakte ham i konflikt med pave Urbanius II som så på området som et pavelig len. Under disse konfliktene flyktet Álmos eldre bror, Koloman, biskop av Oradea, til Polen, men kom tilbake på Ladislaus' anmodning for å etterfølge ham i 1095 i samsvar med ansiennitetsprinsippet.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
    Ladislaus døde nær den ungarsk-bohemske grensen 29.07.1095. En "papai bull" (pavelig kunngjørelse) av pave Paschal II i 1106 uttaler at Ladislaus' "ærverdige kropp hviler" i klostret Somogyvár, noe som antyder at Ladislaus ble gravlagt i Somogyvár. På den annen side hevder Ladislaus' "Legend" fra slutten av 1100-tallet at hans ledsagere begravde ham i Székesfehérvár, men at vognen som fraktet hans kropp "satte ut til Várad på egen hånd, uten hjelp fra noe trekkdyr".

    Historiker Gyula Kristó hevdet at Ladislaus hadde en første hustru, men at hennes navn og familie er ikke kjent. Hun fødte en datter, hvis navn også er ukjent. Denne datteren giftet seg med prins Laroslav Sviatopolchich av Volhinia omkring 1090.

    Ladislaus giftet seg igjen i 1078, med Adelaide, en datter til den tyske antikongen Rudolf av Rheinfelden. Deres eneste kjente barn, Piroska, ble hustru til den bysantinske keiseren Johannes II Komnenos i 1105 eller 1106.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Ladislaus var 1. gang gift med en kvinne som het Gisela.
    I sitt 2. ekteskap var han gift med Adelheid, som sies å ha vært en datter til prins Rudolf von Rheinfelden, ifølge prins Berthold av Zähringen.
    Med Adelheid skal han ha hatt tre døtre, Piroska, Sophia og Berta.
    I 1192 ble Ladislaus kanonisert av pave Celestine III. Hans patronage er 27. juni.» 3

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1145. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 19, 31.
  2. Wikipedia.
  3. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26