Willa av Arles
(0911..0912)-0970
Grevinne/Dronningkonsort.
ff
Theobald av Arles. Født mellom 850 og 860. Død mellom 887 og 895. Greve. |
fm
Bertha av Lothringen. Født mellom 863 og 868. Død 08.03.925. Grevinne, markgrevinne. |
mf
Rudolf I av Burgund. Født omkring 860. Død 25.10.912. Konge. |
mm
Willa (Gilla) av Provence eller Burgund. Død mellom 912 og 924. Dronningkonsort. |
f
Boso av Arles. Født omkring 885. Død etter 936. Markgreve. |
m
Willa av Burgund. Født omkring 900. Død etter 936. Grevinne/markgrevinne. |
||
Gift |
Berengar II av Italia.
Konge.
Født omkring 900. Død 06.08.966 i Bamberg. |
||
Adalbert II av Italia.
Konge.
Født omkring 936. Død 30.04.971. |
Grevinne/Dronningkonsort.
Født mellom 911 og 912.
Død 970.
Levde 950.
Willa var i tysk fangenskap, og ble nonne etter Berengars død.
1
Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
«Willa, kjent som Willa fra Toscana (* 911-912 - 970), var en middelaldersk
adelskvinne fra Bosoniden-dynastiet.
Willa var datter til Boso (* før 911 - etter 936), markgreve av Toscana og hans
hustru Willa (* ca. 900 - etter 936) av Burgund.
Boso var barnebarn til Lothar II, konge av Lothringen via sin mor, Bertha, og hans
eldre bror Hugo var konge av Italia.
Willa av Burgund var datter til Rudolph I av Burgund og søster til Rudolph II av
Burgund.
Omkring 930 ble Willa gift med Berengar II av Italia. Ekteskapet ble arrangert av Willas farbror Hugo av Italia. Ved ekteskapet ble hun grevinne av Ivrea fra 930 til 963, og dronningskonsort av Italia fra 950 til 963.
Omkring 940 ledet Berengar imidlertid et mislykket opprør av italienske adelsmenn mot
Hugo. Deretter flyktet han til hoffet til kong Otto I i Tyskland.
Selv om hun var høygravid, forlot Willa også Italia og reiste gjennom Alpene om
vinteren for å bli gjenforenet med sin mann i Tyskland. I 950, da Berengar ble kronet til konge i
Italia, ble Willa hans dronningskonsort. Berengar respekterte Willa høyt og utpekte henne til
sin "consors regni" (regjeringspartner).
Den samtidige kronikøren Liutprand fra Cremona, oppvokst ved hoffet i Pavia,
skrev negativt om både Berengar og Willa. Han inkluderte flere spesielt levende beretninger
om Willas karakter i sin "Antapodosis", inkludert at hun angivelig begikk ekteskapsbrudd med
sin kapellan Dominic, "en liten prest, ynkelig i høyde, sotfarget, rustikk, hårete, uhåndterlig,
grov, lurvete, vill, uhøflig, gal, opprørsk, urettferdig, med et halelignende vedheng". For å
unngå å bli oppdaget, kastet Willa tilsynelatende besvergelser over sin mann.
Da Berengar holdt Adelaide i Italia fanget i 951, skal Willa ha mishandlet henne.
Da Berengar kjempet mot Otto I, den hellige romerske keiseren, i begynnelsen av 960-tallet, var Willa og hennes sønner, Adalbert av Italia og Guido av Ivrea ofte ved hans side.
Etter at Otto avsatte Berengar, ble Willa og Berengar tatt som fanger til Bayern.
Etter Berengars død i 966 trakk Willa seg tilbake til et nonnekloster i Bamberg, hvor hun ble værende resten av livet. Dato for hennes død er ikke nøyaktig kjent.
Willa og Berengar hadde flere barn, inklusive:
Adalbert (* ca. 936 - ca. 970), konge av Italia.
Guido (* 940 - 25.06.965, markgreve av Ivrea.
Konrad ( 1001), markgreve av Ivrea.
Rozala (* 950-950 - 1003), gift 1. gang med Arnulf II, greve av Flandern og
2. gang med Robert II, konge av Frankrike.
Gerberga, hustru til Aleram av Montferrat.
Gisela, nonne.
Bertha, abbedisse for San Sisto i Piacenza »
2