Sakse Henningsen Kirkvold
1704?-1795
Festebonde.
ff
Jakob Oluffsen Østbyhaug Østre (Haugen). Født omkring 1633. Leilending. |
|||
f
Henning Jakobsen Kirkvold. Født omkring 1671 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST). Død 1757 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST). Soldat, festebonde. |
m
Ingeborg Saksesdatter Kirkvold. |
||
Sakse Henningsen Kirkvold. Født omkring 1704 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST). Død 1795 på Kirkvold, Tydal (ST). Festebonde. |
|||
Gift |
Anne Olsdatter Kirkvold.
Født omkring 1704.
Død 1766 på Kirkvold, Tydal (ST). Begravet 13.01.1766 i Tydal (ST). 1 |
||
Jens Saksesen Aas.
Født omkring 1741 på Kirkvold, Tydal (ST).
Gruvearbeider / bonde. Død 04.02.1815 på Jenshaugen, Aas, Tydal (ST). Begravet 1815 i Tydal (ST). 2 |
Festebonde.
Født omkring 1704 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).
Død 1795 på Kirkvold, Tydal (ST).
Begravet 11.10.1795 i Tydal (ST).
3
Levde 1711 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).
Levde fra 1712 til 1719 på Kirkvold, Tydal (ST).
Levde omkring 1719 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST).
Levde 1743 på Kirkvold, Tydal (ST).
Sakse var sønn til Henning Jakobsen Kirkvold.
Ifølge «Tydalsboka», bind 2, side 282 og «Bygdebok for Tydal», bind 4, side 158,
nevnes en ny bruker av Kirkvold i 1721 og 1727 som het Jon, men at alt vi vet vi om ham er
at han hadde en sønn som het Ole.
Videre at denne Ole ikke hadde noen sønner, men to døtre som begge het Anne og
at brødrene Anders og Sakse ble gift med hver sin Anne.
Noen nærmere dokumentasjon foreligger ikke.
Den nevnte Ole Jonsen er ikke funnet som bruker på Kirkvold. Jeg mistenker at det hele er en etterkonstruksjon basert på at både Sakse og Anders var gifte med Olsdøtre og at en Jon brukte Kirkvold i 1723 og 1727.
Sakse var nemlig gift første gang med Kari Joensdatter som i sitt første ekteskap var
gift med Joen Pedersen Kirkvold. Dette framgår av skiftet etter Kari som ble avholdt
26.06.1734.
Denne «Joen Pedersen Kirkvold» må være identisk med den Jon som brukte
Kirkvold i 1723:
Sammendrag av Einar Aas (1884-1949):
«Forlovede 1ste Pinsedag 1729.
Saxe Henningsen Østby og Kari Joensdatter Kirchvold
Forlovere: Ole Græslien og Joen Aas
Saxe Henningsen gift 2den Gang med
Ane Olsdatter Græslie.»
Astrid Ryen i forum.arkivverket.no 30.11.2013:
Tema: «Liste over manglende kirkebøker og skifteprotokoller.»
«At kirkebøker er gått tapt, fremgår ikke alltid av sognehistorikken. Det gjelder
ministerialboka 1699-1738 Selbu og Tydal. Presten i Selbu utførte kirkelige handlinger i Tydal
ca 4 ganger i året. De 4-5 første årene fra 1699 føres presten inn dåp etc i ministerialboka.
Men så er det stopp, det man kan lese iministerialboka er at presten har vært i Tydal og har
ført inn alle ministerialia i kirkebok for Tydal. Men denne kirkeboka må ha gått tapt uten at jeg
har sett dette nevnt noe sted?»
Er det mulig at den aktuelle kirkeboken for Tydal var tilgjengelig ved Statsarkivet i
Trondheim før krigen?
Min firemening i Trondheim, gullsmed Einar Aas, har sendt meg et antall avskrifter fra
en kirkebok for Tydal mellom 1699 og 1737 som tydeligvis ikke er gjengitt i den motsvarende
digitaliserte kirkebok for Selbu og Tydal sogn (Ministerialbok nr. 695A01).
Forlovelsen og giftemålet nevnt ovenfor er blandt de avskrifter som ikke er med i den
digitaliserte kirkeboken.
Avskriftene er foretatt av hans morfar (Einar Aas 1884-1949), trolig i 1930-årene. Et
antall andre avskrifter han har foretatt (senere kirkebøker, skifter o.l.) er perfekt transkribert, så
jeg er overbevist om at hans notater er korrekte, men at den aktuelle kirkebok for Tydal sogn
ikke senere er digitalisert. Så langt jeg kan se er det stort sett ingen innførsler fra kirken i Tydal
i den digitaliserte kirkeboken nevnt ovenfor.
" |
Matrikkelforarbeidet i 1723, Strinda og Selbu fogderi, Selbu tinglag, Tydal anneks - Eksaminasjonsprotokoll, folio 150b-151a.. |
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
" |
Matrikkelforarbeidet i 1723, Strinda og Selbu fogderi, Selbu tinglag, Tydal anneks - Matrikkelprotokoll, folio 92b-93a. |
I følge bygdebøkene folgte brødrene Sakse og Anders med sin far til Møsjødalen på Stugudal.
4
" |
Skifteprotokoll Strinnda og Selbu sorenskriveri nr. 2b (1731-1737), folio 609b. |
" |
Skiftekort, Strinda og Selbu sorenskriveri, 1689-1742, side 965. |
I 1743 ble gården delt mellom dem. Sakse beholdt 14 marklag, bruk nr. 1, mens Anders fikk 10 marklag, bruk nr. 2. Begge var leilendinger, for jorda tilhørte sognekirka i Selbu (prestebolet).
Anders hadde unndratt seg militærtjeneste og rømte til Sverige. Han fikk dødsdom for dette, men ble benådet av kongen. Presten Rosenwinge nektet å vie Anders, likeså ble han nektet altergang. Anders ble dog omsider viet av presten i Ljusnedal, og samtidig fikk han døpt sin datter Ingeborg. Rosenwinge måtte til slutt skrive ut bygselbrev til Anders. Det er datert 14.02.1743.
Ekstraskatten av 1762 ble pålagt det danske og norske folk ved en forordning utstedt av kongen 23. september 1762[1]. Krig med Russland truet i Holstein, og kongen trengte penger. Skatten skulle være én riksdaler for alle personer over 12 år, noe som innebar en voldsom skatteøkning. I forbindelse med denne skatten ble alle personer over 12 år registrert i et eget manntall. (Wikipedia)
" |
Ekstraskatt Strinda og Selbu fogderi 1762-67. Hovedmanntall 1762, Selbu prestegjeld, Tydal annex, matrikkelgård no. 845 Kirkevold, side 159. |
I Peder Hansen Gresliens samtidige manntall i 1762 er følgende personer ført under
Kirkvold:
Gård nr. 1:
Sakse Henningsen, husbond.
Anne Olsdatter, hustru.
Ole Saksesen, sønn.
Grubearb. Jens Saksesen, sønn.
Grubearb. Ingebrigt Saksesen, sønn.
Bernt Saksesen, sønn.
Ingeborg Pedersdtr., Ole Saksesens hustru.
(Sønnen Jon Saksesen er ikke nevnt i manntallet.)
Gård nr. 2:
Anders Henningsen, husbond.
Anne Olsdatter, hustru.
Ingeborg Andersdtr. datter.
Henning Saksesen, brorsønn av Anders.
Eldstesønnen Ole og kona Ingeborg overtok formelt bygselen i 1794, da Sakse var 90 år gammel.
Sakse døde i 1795:
" |
Kirkebok Selbu nr. 2: 1757--1801, Kronologisk liste, 1795, folio 181a-181b.. |