Biografi - Biography

Soldat, festebonde.
Født omkring 1671 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).
Død 1757 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST).

Levde 1711 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).
Levde fra 1712 til 1719 på Kirkvold, Tydal (ST).
Levde omkring 1719 i Møsjødalen, Stugudal, Tydal (ST).
    I 1701 bodde Henning hos sin far på Østbyhaugen. Han var da gift og oppført som reservesoldat i manntallet:
        Sønn Henning Jakobsen, 30 år, «gift paa garden, Reserve Soldat».

    Skal vi dømme etter tilnavnet han fikk, «Lang-Henning», ble han utpekt til soldat på grunn av sin størrelse.

    Sammendrag av Einar Aas (1884-1949):
  «Forlovede 5/6 1699.
Henning Jakobsen Østby og Ingeborg Saxesdatter.»

    Astrid Ryen i forum.arkivverket.no 30.11.2013:
        Tema: «Liste over manglende kirkebøker og skifteprotokoller.»
  «At kirkebøker er gått tapt, fremgår ikke alltid av sognehistorikken. Det gjelder ministerialboka 1699-1738 Selbu og Tydal. Presten i Selbu utførte kirkelige handlinger i Tydal ca 4 ganger i året. De 4-5 første årene fra 1699 føres presten inn dåp etc i ministerialboka. Men så er det stopp, det man kan lese iministerialboka er at presten har vært i Tydal og har ført inn alle ministerialia i kirkebok for Tydal. Men denne kirkeboka må ha gått tapt uten at jeg har sett dette nevnt noe sted?»

    Er det mulig at den aktuelle kirkeboken for Tydal var tilgjengelig ved Statsarkivet i Trondheim før krigen?
    Min firemening i Trondheim, gullsmed Einar Aas, har sendt meg et antall avskrifter fra en kirkebok for Tydal mellom 1699 og 1737 som tydeligvis ikke er gjengitt i den motsvarende digitaliserte kirkebok for Selbu og Tydal sogn (Ministerialbok nr. 695A01).
    Forlovelsen nevnt ovenfor er blandt de innførsler som ikke er med i den digitaliserte kirkeboken.
    Avskriftene er foretatt av hans morfar (Einar Aas 1884-1949), trolig i 1930-årene. Et antall andre avskrifter han har foretatt (senere kirkebøker, skifter o.l.) er perfekt transkribert, så jeg er overbevist om at hans notater er korrekte, men at den aktuelle kirkebok for Tydal sogn ikke senere er digitalisert. Så langt jeg kan se er det stort sett ingen innførsler fra kirken i Tydal i den digitaliserte kirkeboken nevnt ovenfor.

"

Fogderegnskap Strinda og Selbu fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 9 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 286.

    «Skoskatten» i 1711 viser at Henning fortsatt bodde på «Haugen». Han var soldat, hadde hustru og ett barn.

    Av matriklene frmmgår det at Henning overtok Kirkvold etter Jakob Eriksen omkring 1712.

"

Fogderegnskap Strinda og Selbu fogderi, Fogderegnskap 1712 - Vedlegg, 1 Matrikkel 1711 - Bilde 58.

            «Tyedahls Annex
Num:
    768
Gaardernis og Lejlendingernes Nafne
    Kirkvold – Hemming
Proprietarernis Nafne
    Pastor til Selboe – 1 øre».

    Etter sogneprest Svend Hendriksens manntall i 1665 hadde Jonas Ellufsen fra Østbyhaugen nå overtatt gården. Han var bror til mannen der, Oluff Ellufsen – farfar til Henning – og mennene i Bersvendgården og Gammelgården, Bersvend og Bjørn. Jonas var klokker, antagelig bygdens klokker ved gammelkjerka.
    I 1701 hadde Jakob Eriksen overtatt gården.

    Noen år senere fikk den tidligere soldaten virkelig oppleve krig da Armfeldts soldater også kom innom denne gården.

"

Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Tydal anneks i Selboe Prestegield og,Strinda fogderi, side 581.

    Armfelthæren forsynte seg med 28 lass høy – 14 rdl., 1 hest – 5 rdl., gårdredskaper – 2 rdl. 2 ort, klær og innbo – 14 rdl., ialt 35 rdl. 3 ort.

    Denne tragedien var trolig årsak til at Lang-Henning forlot Kirkvold og slo seg ned i Møsjødalen på Stugudal. Møsjødal var på denne tiden en samisk «seterplass», der det bare sporadisk bodde folk.

    Hele området mellom Vestre Rotåa og Møåa ble tidligere kalt Rotvollen og tilhørte Kongens allmenning fram til 1800, da den ble solgt til flere gårder i fellesskap. På dette tidspukt hadde vollene her lenge blitt brukt til slått og setring av Gresli-gårdene, og området fra Rotåa og østover til Møåa ble bl.a. brukt av Per-Hansaagården og Jensgården.
    Navnet Møsjødal ble opprinnelig brukt om en eller flere voller lenger oppe ved Mølåa, men navnet er senere blitt knyttet til gården som til daglig kalles Rote.

    I matrikkelen fra 1723 heter det om «Møssedal» oppe ved Møåa:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Strinda og Selbu fogderi, Selbu tinglag, Tydal anneks - Eksaminasjonsprotokoll, folio 151b.

    «Møssedal er en lidhen Finne Sæter som ligger oppe i det vilde Field på Grændtzerne 12½ Miile her fra Selboe,– Denne Platz har icke været lagt i forrige Matricul, kand icke heller lægges i dhenne henseende, undertiden sidde der folck paa Platzen, og undertiden icke i nogle Aar, tilmed saaes der icke, ej heller høstes –».

    Ifølge «Bygdebok for Tydal» og «Tydalsboka» frøs Henning ihjel der oppe i 1757, bare noen hundre meter fra bostedet. Han var da 86 år gammel.
    Jeg har imidlerid ikke funnet noe om dette i kirkebøkene.

    Hemming hadde tre sønner:
Ca. 1704: Sakse. Sakse døde i 1795.
Ca. 1713: Jakob, gift med Kari Hansdatter Fossum. Jakob døde i 1782.
Ca. 1714: Anders. Anders døde på Kirkvold 11.05.1790, 77 år gammel.

    Barna var for unge til å overta da faren flyttet til Møsjødalen.

    Ifølge «Tydalsboka», bind 2, side 282 og «Bygdebok for Tydal», bind 4, side 158, nevnes en ny bruker av Kirkvold i 1721 og 1727 som het Jon, men at alt vi vet vi om ham er at han hadde en sønn som het Ole.
    Videre at denne Ole ikke hadde noen sønner, men to døtre som begge het Anne og at brødrene Anders og Sakse ble gift med hver sin Anne.
    Noen nærmere dokumentasjon foreligger ikke.

    Den nevnte Ole Jonsen er ikke funnet som bruker på Kirkvold. Jeg mistenker at det hele er en etterkonstruksjon basert på at både Sakse og Anders var gifte med Olsdøtre og at en Jon brukte Kirkvold i 1723 og 1727.

    Sakse var nemlig gift første gang med Kari Joensdatter som i sitt første ekteskap var gift med Joen Pedersen Kirkvold. Dette framgår av skiftet etter Kari som ble avholdt 26.06.1734.
    Denne «Joen Pedersen Kirkvold» må være identisk med den Jon som brukte Kirkvold i 1723 og 1727:

    Brødrene Sakse og Anders kom altså tilbake til Kirkvold, og i 1743 ble Kirkvolds- gården delt mellom dem. Sakse fikk den parten som senere har fått bruk nr. 1, mens Anders om til bruk nr. 2.

    Gårdsnavnet forteller at Kirkvold har vært kirkested. Her sto Tydals første kirke, oppført omkring år 1200 og revet omkring 1695. Gudshuset var imidlertid ikke så stort. Kirkemurene som er avdekket, viser et bygg som var knapt 7½ meter langt og 6½ meter bredt. Dette ga plass til maksimalt 70 - 80 mennesker som skulle stå under gudstjenesten og knele under bønn. Dette kan tyde på at det neppe var flere voksne personer i Tydal i dette tidsrommet i middelalderen.

    Hvem som bodde på Kirkvold kjenner vi ikke til før på 1600-tallet. Gården nevnes ikke i de eldste bevarte skattelistene fra 1500-tallet, og den var trolig blitt forlatt i ødetiden etter «Svartedauen».

    Den første brukeren vi kjenner navnet på, er Ole Pedersen, fra en skatteliste i 1629. Kanskje hadde han da nettopp tatt til som nyrydder på Kirkvold. I 1645 er han enkemann og har en sønn og en datter, ifølge koppskattelisten.

    Ved kvegskattutlikningen i 1657 var det på gården 1 hest, 14 kyr og kviger, 4 geiter og 4 sauer = 1 daler 1½ ort.

    Sagnet sier at denne Ole Pedersen omkom under høykjøring oppe i Fossbakkene. Lasset veltet over ham så han mistet livet. På en gravhelle som fortsatt oppbevares på gården, står denne innskrift: «O. P. S. Anno 1664». Ifølge muntlig overlevering skulle han være den siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården.

    Etter Ole overtok Jonas Ellefsen fra Østbyhaugen, en av sønnene til Eileff Haugen, som bruker. Han var også klokker, men kirkebygget ble trolig mer og mer sjeldent anvent. Tradisjonen forteller at kirka var blitt så skrøpelig den siste tiden den var i bruk, at presten heller valgte å holde gudstjeneste under åpen himmel. På slutten av 1600-tallet ble bygget revet, og Tydal fikk en ny kirke på Aune i 1696.

    Jonas var 45 år i 1665, ifølge manntallet dette året. Trolig hadde han sønnen Hans, som er oppført som bruker i 1680- og 1690-årene.

    Kirkvold var benefisert gods, og skylden var ifølge matrikel i 1668 1 øre til Selbo presteboel. Skatten er «Kirchvold, Jonas Ellufsen, Leding 16 skill. Tiende: Bjug - Aure 1 td. Smaatiende 20 skill». Kirkvold ble regnet som halv gård med bare halv skatt på grunn av misvekst på korn, «eftersom den ligger under fjeldet». Skatten var stipulert i korn, men varen leveres ikke. Utredelsen ble levert i penger. Derfor heter det i etterskrift til matrikelen av 1668: «Endog Tydalingene Aufle Lidet korn, saa føde de dog wel Creaturer, derfor lagtt for Tiende efter Capitulstaxst at betale».

    I slutten av 1690-årene overtok Jakob Eriksen, født 1654, Kirkvold. Han var muligens sønn til Erik Olsen Aas i Ustgården. Jakob er nevnt som bruker på Kirkvold i 1701. Han hadde sønnen Anders, født 1695.
    Han betalte også engesletteskatt i 1711.
    Mer vet vi ikke om denne familien. 2