Biografi - Biography

Leilending.
Født omkring 1591.
Død før 1690 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).

Levde fra 1620 til 1680 på Østbyhaug Østre (Haugen), Østby-grenda, Tydal (ST).
    Oluff hadde med sikkerhet 3 sønner:
1629: Hans.
1633: Jakob.
1637: Eiluff.

    Han hadde trolig en bror som var et par år yngre, Bersvend, og dette var den første Bersvend i Bersvendsgården.

"

Landsskatt Martini 1620. Trondheims lehn, E Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 21, legg 1, litra 2, bilde 26).

    I lensregnskap for 1619-20 står Olluf Ellefsen som bruker av Østbyhaug østre, Oluff var en av de 12 brukere som i 1620 i fellesskap betalte «6 daller» i skatt.

"

Koppskatt 1645. Trondheims lehn, E Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 85, legg 7, bilde 272).

    I 1645 besto husfolket av Oluff Ellefsen, hans høstrue og 1 tjenestepige.

    På denne tid er den nåværende Gammelgården som fra først av het Jensgården, bosatt av Bjørn Ellefsen (født ca. 1605), en yngre bror til Oluff og Bersvend. Den fjerde broren het Jonas, og han ble bruker av Kirkvold. Han tjenstegjorde som «klocher» ved den gamle kirken på gården i 1665-1668. En gammel påstand i Østby vil ha det til at disse 4 brødre var svensker som kom til Tydal. Kanskje var de kommet over den nåværende riksgrense, men vi må huske at Jemtland og Herjedalen var norsk land til freden i Brømsebro i 1645. De kom muligens for å unngå å bli svensker.

    Skattematrikkelen av 1647 viser for «Tydallenn»:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, F Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 90, legg 7, litra 1, folio 129).

«Oelle och Biørn Østbye.
    Till Kongen 2½ øre.
    Bachegoes 5 mkl.
    Till her Pouel 3 mkl.
    Er 2½ øre 8 mkl.
Kongen bøxel».
Det betales «2½ dr. 1 ort 8 s.» i skatt.

"

Kvegskatt 1657. Trondheims lehn, N Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 351 og 353).

    Ved kvegskatten i 1657 ble «Olle» på Haugen ilagt skatt etter en besetning på 1 hest, 18 kjør og kviger og 6 får, skatt 1½ rdl. 18 skill. I tillegg hadde broren Jonas egen buskap som besto av hest, 7 storfe og 6 småfe. Han ble kalt husmann i kvegskattlista fra 1657, men hadde neppe noe eget bruk. Jonas flyttet senere til Kirkvold.

    I 1666 er Haugen ført som «Ödegaard» med skatt ½ spnd.

"

Fogdenes manntall i 1664: 19: Fosen fogderi, Inderøy fogderi, Selbu fogderi, Namdal fogderi og Stjørdal fogderi, Selbu prestegjeld, Tydal sogn, folio 33.

«Gaarder:
    Øsbyen ½ spnd.
Besisderen:
    Olle Elleffsen - 68 Aar
Sønner:
    Hans - 36 Aar
    Elleff - 28 Aar
Gaarder:
    Øsbyen ½ spnd.
Besisderen:
    Elleff - 30 Aar.
Hußmænd:
    Biørn - 60 Aar»

    Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 for Selbu fogderi, 1669, viser:

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0053 - Selbu fogderi 1668, Selbu prestegjeld, Tydal sogn, folio 27a.

    I jordbok for 1668 er følgende nedtegnet om Haugen:
«Olle Ellefsen og Evind Sjursen. Eier: Til Kongen 2½ øre, Tydal kirke 6 ml., Bersvend Wigen 6 ml. = 1 sp. Tiende. Leding: ½ dh. Biug ½ td. Aure 2 tdr. Smaatiende ½ dh. - Findis tømmerschauff.»

    Dette viser at Haugen på den tid var leilendingsbruk. Sjursgården ble i denne tid utskilt og bosatt av Evind Sjursen.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Selbu - H Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 198.

  «Østbye Olle – ½ Spd: – [Skatt] 1½ Dlr 1 ort
    Biørn Jons:– ½ Spd: – [Skatt] 1½ Dlr 1 ort».

    Etter 1660 ble krongodset solgt til private, og Kongens eiendommer i Østby ble kjøpt opp av rentemester Henrik Møller fra Danmark.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Strinda og Selbu - B Matrikkel 1680, Upaginert, bilde 188-89.

«Østbye Oluff
      Welbaarne Hendrich M: Odd[el]: – 1 øre 6 ml:
      Bunde Oddel – 6 ml:
            Rent[e]M: Bøxler
 Østbye Biørn
      Welbaarne Hendrich M: Oddel: – 1 øre 6 ml:
      Bunde Oddel – 6 ml:
            RenteM: Bøxler».

    Oluff, også kalt Ole, levde trolig lenge. Navnet hans går igjen i matriklene helt frem til 1680, men i 1690 er han antagelig død.

    I 1681 ble eiendommene kjøpt av trondheimsborgeren Tomas Hammond. Ved giftermål kom dette godset senere i hendene på Angell-familien. Oluff – og senere hans sønner – ble altså leilending under disse godseierene. Selv eide Oluff bare en liten part (6 marklag).

    I 1690 er det sønnen Hans som er bruker, så Oluff er antagelig død. 1