Jacob Torbersen Møller/Høyvaag
1764?-1830

ff
Iver Erichsen Fævaag. Født omkring 1694. Død 1767 på Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
fm
Anne Valborg Nielsdatter Fævaag. Født omkring 1709. Død 1783 på Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
mf
Jacob Aagesen [Ovesen?] Hellem.
 
f
Torber Iversen Høyvaag. Født 1729 på Fevåg, Stjørna (ST). Død 1802 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST). Strandsitter og fisker.
m
Kirsten Jacobsdatter Møller. Født 1736 på Hellem, Nes (ST). Død 01.02.1813 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).

Jacob Torbersen Møller/Høyvaag. Født omkring 1764 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST). Død 14.08.1830 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST). Fisker.
Gift 03.08.1800 i Viklem kirke, Ørland (ST) 1 Kirsten Jacobsdatter Krohs. Født omkring 1772.
Død 1806 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Begravet 27.04.1806 i Viklem kirke, Ørland (ST). 2
Gift 11.11.1811 i Bakke, Strinda (ST) 3 Anne Ellendsdatter Schancke. Født 1786 på Røros (ST).
Døpt 22.01.1786 på Røros (ST). 4
Johan Arnt Møller. Jekteskipper.
Født 16.11.1815 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Døpt 19.05.1816 i Viklem kirke, Ørland (ST). 5
Død 30.08.1893 i Bakklandet, Bakke, Strinda (ST).
Begravet 05.09.1893 i Bakke, Strinda (ST). 6

Biografi - Biography

Levde 1815 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST).
Begravet 26.08.1830 i Stjørna (ST). 7

    Kirkebok for Ørlandet mangler for årene 1762 - 1766. «Jacob Torbersen Høyvaag» ble konfirmert 15.10.1780.

    "
Kirkebok Ørland nr. 3, 1767-1818, Kronologisk liste, 1800.

    8. søndag etter trefoldighet i 1800 ble Jacob Torbersen Møller og pike Kirsten Jacobsdatter Krohs gift i Viklem kirke på Ørlandet. Selv om vi her har med fiskere å gjøre, tyder navnebruken i familien på at de egentlig hører hjemme atskillig lenger oppe i de sosiale samfunnsskikt.

    Ved folketellingen i 1801 var Jacob 37 år, strandsitter og fisker i Høevaagen under gården «Raak Ythre» i Stjørna.
    Vi finner her ikke mindre en 19 familieforsørgere oppført som strandsittere og fiskere. Strandsitter var en betegnelse for folk fra ulike yrker som bodde i husklynger langs kysten. Betegnelsen ble også benyttet for husmenn i kyststrøkene.

    I skiftet etter Jacobs første hustru som ble avholdt 31.10.1811, 5 år etter at hun døde, nevnes intet om at han hadde giftet seg igjen. Jacob fikk 20.02.1807 kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo. Det er mulig at skiftet ble holdt fordi han tenkte å gifte seg igjen. Det oppgis også at Jacob hadde levd i fellesskap med sin mor.

    "
Kirkebok Strinda prestegjeld, Bakkel sogn nr. 2, 1798-1817. Kronologisk liste 1811, folio 155a.

    Som «enkemann Jacob Torgersen(!) Møller fra Schiøren under Ørlandet» giftet han seg i Bakkelandet sogn med Anne i 1811. De giftet seg i huset til Albrigt Schanche som var forlover sammen med bakermester Simon Løkke.

    "
Kirkebok Ørrland nr. 5, 1826-41: «Begravede og Dødfødte» 1830, folio 422, nr. 58..

    Jacob døde 14.08.1830(?) og ble begravet i Høvåg 26.08.1830, 66 år gammel,

    Ytter-Råk ligger i Råkvågen på sydsiden av Nordfjorden som er den nordlige fjordarmen til Stjørnfjorden. Denne del av Stjørna ligger idag i Rissa kommune.

    "
Nåværende Rissa kommune består av deler av tidligere Stadsbygd, Rissa og Stjørna kommuner.

    Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden og Stjørnfjordens nordre fjordarm, Nordfjorden. Trondheim er nabokommune med Trondheimsfjorden som kommunegrense. Det geografiske området som i dag utgjør Rissa kommune, er resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune.

    Viklem kirke sto sentralt ved dåp, bryllup og begravelse på Ørlandet og i sognene omkring.

    "
Det var slik kirken fremstod da Thomas Bodom (1783 - 1832), som var sogneprest på Ørlandet 1817 - 1826, malte sin kirkeakvarell samme år som han fratrådte embetet. Bodom malte kirken sett fra nordvest.

    Kirkens første byggeår er ukjent, men den nevnes i et dokument datert 1342. Den er flere ganger fullstendig skadet i branner, sist i 1854-årene. Kirken ble gjenreist i 1856, og er senere påbygd i 1916 og 1960.
    Den opprinnelige steinkirken som stod på Viklem, ble kanskje reist allerede på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Noen har forsiktigere antydet at kirken muligens ble oppført i siste del av det 13.århundre. I skriftlige kilder finner vi Viklem (Veiklini) første gang ble nevnt på 1300-tallet, og da i et par diplomer.
    Kirken fikk kirkeklokke på 1600-tallet, vi vet at klokkehuset blåste ned under et uvær i 1689. Murer og vegger på begge gavler ble reparert og påbygd i juni 1694. Samtidig ble den reparerte klokken heist på plass, etter vedlikeholdsarbeider av Peder Andersen Smed af Thrundhjem. I 1696 ble tre vinduer blåst ut av vinden.
    Under et kraftig uvær med storm og tordenbyger 15.10.1766 slo lynet ned i kirkespiret. Kirken ble antent, og mesteparten av inventaret ble flammenes rov.
    Kirken ble gjenreist i 1767-1769 av murmester Marcus Bauch fra Trondheim. Det fikk samtidig våpenhus og sakristi, begge reist som tilbygg av tre inntil nordveggen av henholdsvis skip og kor. Over skipet og koret ble det reist høye marsardtak, og et klokkehus med spir ble bygd over venstre del av taket. 29.09.1767 kunne kirken tas i bruk igjen.
    Men gjenreisningsarbeidet var nok ikke helt ferdig da Schøning besøkte bygda. Ca 25 år senere var det arbeid i gang med å utbrede klokketårnet. Da skjedde det en dødsulykke idet en av arbeiderne falt ned fra taket og slo seg i hjel. Presten førte i den anledning dette inn i kirkeboka den 17.07.1792.
        «Begravet en Taarnbygger af Schougns Præstegield som kort forhen ved ulykkelig
          Hendelse faldt ned af Ørlands Kirketaarn og slog sig til døde, 48 Aar».
    Kirken ble enda en gang skadet av uvær i 1807.
    I 1818 ble det vedtatt en lov om at kirker som staten eide, skulle overtas av menighetene.
    I 1816-1817 ble takverket over skipet og koret og klokkehuset revet, og taket ble gjenoppført i samme form som tidligere, altså med mansard-konstruksjon. Klokkehuset ble samtidig gjort større. Det fikk nå en åttekantet form, et nytt spir og taktekke av tjærebredd spon. Selve kirketaket ble tekket med rød teglstein.
    14.02.1854 ble Viklem kirke rammet av et lynnedslag, og dette forårsaket en ommfatende kirkebrann.
    «Tirsdag 14. Februar efter middag kl.1 a 2 antændetes Ørlands Hovedkirke af lynild og nedbrændte inden faae timer under vestøig og nordvestlig storm. Kun nogle mure staar nu tilbage» (sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder).
    Kirken ble tatt i bruk i februar 1856, men det gikk enda et par år før det siste delene av oppbyggingsarbeidet var ferdigstilt.

    Ørland prestegjeld besto i 1589 av hovedsognet Ørland og annekssognet Nes. De to kirkene ble betjent av en prest. Ved åpent brev av 31.01.1633 ble det tillatt å bygge Bjugn kirke, en benådningskirke for sildefiskerne. Bjugn kirke lå i hovedsognet. Ved kongelig resolusjon av 21.07.1852 ble Nes sogn sammen med Bjugn og Stjørna utskilt fra hovedsognet som Bjugn prestegjeld. Idag ligger Stjørna dels i Rissa, dels i Bjugn kommune.

    Hertug Skule Bårdsson (1189-1240), eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein fagfolk mener tilhørte hertugen, der han er avbildet med hertugkrone/krans.
    Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000-5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om en tid da menneskene i Trøndelag enda levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter.
    Ved hjelp av navneforskning kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingetid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingetid, noe alle -stad navn vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskningen forteller oss at det alt i vikingetid var fast bosetting omtrent i de samme områdene hvor det bor folk i dag, over tusen år senere.
    Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navnet på den bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris, bergrygg eller verbet risa, - stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som «ris» (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som «riser» opp og ned. 8

 

  1. Kirkebok Ørland nr. 3, 1767-1818, Kronologisk liste, 1800.
  2. Kirkebok Ørland nr. 3, 1767-1818, Kronologisk liste, 1806.
  3. Kirkebok Strinda prestegjeld, Bakke sogn nr. 2, 1798-1817. Kronologisk liste 1811, folio 155a.
  4. Kirkebok Røros prestegjeld, Røros sogn nr. 4, 1767-97, Fødte og døbte, folio 88, nr. 7.
  5. Kirkebok Ørlandet nr. 3: «Døpt», kort 7/8, folio ikke oppgitt.
  6. Ministerialbok Bakklandet (Bakke) nr. 604A19, 1893-1900: «E. Døde», folio 161.. Klokkerbok Bakklandet nr, 604C06 - 1886-97: «E. Døde», folio 189.
  7. Kirkebok Ørrland nr. 5, 1826-41: «Begravede og Dødfødte» 1830, folio 422, nr. 58..
  8. Kirkebok Ørland nr. 3: «Confirmerede», folio ikke angitt. Folketellingen for 1415 Øreland i 1801. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29