Levde 1720.
Levde mellom 1734 og 1744 på Hellem, Nes (ST).
    Det er trolig at Jacob var bror til Ane Aagesdatter Møller, ifølge Ørlandsboka fra Agdenes.

    - Anne var fadder da sønnen Owe og datteren Ingeborre Anna ble døpt.
       Hun ble gift med Johan Arnt Mejer 19.11.1713.
    - Jacobs datter, Kirsten, kalles «Kiersten Jacobsdr. Møller» når hun begraves i 1813.
    - Johan Arent Meyer, Jacob Aagesen og Ane Johan Arent Mejers var blandt faddrene
       når Jacobs svigersønn Torber Iversen Høyvaag ble døpt i 1729.

"

Kirkebok Ørland nr. 1, 1709-31, Kronologisk liste, folio 75-76, 1713.

    «Dom: 23 post Trinit: [1713 i Wechlems Kirke]
Compuleret Klockeren till Ørelands Præstegield Johan Arnt Mejer med Anna AagesDatter Møller»
    Johan Arnt Mejer og Ane Aagesdatter Møller hadde barna:
1714: Bodil, gift i 1736 med Anders Erichsen på Vik og
1715: Hans Ove, senere klokker, bodde på Vik.
    I kirkeboka skrives vekselvis Hans Aage og Hans Ove.

    Det er ikke funnet hvem Jacob var gift med. Den trolige årsaken til dette er at kirkeboken mangler innførsler for perioden mellom 10. søndag etter trefoldighet i 1731 og 2. søndag i fasten i 1733.
    Det er trolig at han var gift med Regitze [Rise] Hellem som var fadder sammen med Jacob flere ganger. Jacob hadde antagelig barnebarnet Regise Torbersdatter – bosatt på Høvåg – som ble begravet 04.02.1800, 23 år gammel! (Kirkeboken har en lakune for årene 1776-78).

    Jacob hadde følgende barn (minst):
1734: Owe, død 15 uker gammel, kalles nå Aage!
1736: Kirsten, gift med Torber Iversen Høyvaag, død 1813 i Høyvåg.
1738: Ingeborre Anna.
1741: Aage.

    1734: «Dom 5 p. Trinit i Niess Bapt Jacob Hellums Søn N. Owe».
Faddere var Johan Arendt Mejer, Gabriel Wall og Hans Owe Mejer, Ane Johan Arents og Hendis Datter Bodel (Kirkebok Ørland nr. 2, kort 1/3).
1734: «Dom 21 p. Næss. Befrediget Jacob Hellems Søn Aage æt 15 uger».
    1738: «Dom 19 a Trin p Næss. Bapt Jacob Hellums datter: Ingeborre Anna».
Faddere var Sivert og Peder Moltuen, Ane Mejer, Kirsten Moltuen og Maritte Næss (Kirkebok Ørland nr. 2, kort 1/3).
    1741: «Dom 1 p. Trinit paa Næs. Døbt Jacob Hellums Søn Aage».
Faddere var Jørgen Tørum, Anders og Erich Steenvig, Elseve Olsvig og Maren Stenvig (Kirkebok Ørland nr. 2, kort 1/3).

    Faddere ved dåpen til Jacobs barn er alle fra gården Vik i Ørland. Ifølge gårdshistorien for Ørland nevntes Arnt på Vik i tidsrommet 1715 til 1719. Johan Arnt Mejer er nevnt i tidsrommet 1711 til 1728. Han ble utnevnt til klokker i 1711 og bygslet en tredjedel i Vik i 1713.

    I 1729 var Jacob Aagesen, Niels Huusebye, Bodel Mejer, Kirsten Siwer Frengens, Frengen og Helwig Olsdatter Fæewog faddere da Esten Strand døpte datteren Elle 1. advent (Kirkebok nr. 1, folio 265).

    Jacob Aagesen var fadder da Hans Christensen døper sønnen Ole 2. søndag etter trettendedag i 1731 (Kirkebok nr. 1, folio 273).

    Jacob Hellum er forlover to ganger i 1936:
    «Dom 4 Pascha p Næss. Willum Joensen Tarven med Ann Larsdtr. ibid.
Spons. Jacob og Anders Hellum» (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).
    «Dom 3 Adv. p Næss. Desp Anders Hansen Mellum med Maren Jøensdatter.
Spons. Cap. Schrøder og Jacob Hellum» (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).

    Jacob Hellem var flere ganger fadder i perioden 1739 til 1744:
    1739: «12 a Trin p Næss. Bapt Anders Hellums Søn N. Elias».
Blandt faddrene var Jacob Hellem og Regitze Hellem [Jacobs hustru?] (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).
    1740: «Dom Remenisære p Næss: Ole Wæzzets [Valset?] Søn Aage».
Faddere var Jacob Hellum, Anders Stenwiig, Willum Tarven, Randi og Berithe Tørum (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).
    1742: «Dom 14 [p. Trin] ved Næs. Døbt Erich Steenvigs Søn Christen Jørgen».
Faddere var Jacob Hellum, Jørgen Thørum, Sivert Steenvig, Rise Hellum og Kirsten Steenvig (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).
    1745: «Dom 3 Adv. Bapt Hans Aage Mejers datter N: Ane».
Faddere var Gøril ..., Rise Hellum, Elen Wig, Jacob Hellum, Hans ...ig (Kirkebok nr. 2, kort 1/3).

    I 1742 finner vi følgende innførsel i kirkeboken:
«Dom 23 ved Næs. Indført til Medhielpere for Næs Sogn Jacob Hellum og Lars Olvalden»
(Kirkebok nr. 2, kort 1/3).

-->>1726: «Dom 20 Trinit udi Næss. Bapt. Anders Jacobß og Vivicke Danielsd. uegte Søn Peder».
Faddere var Ole, Jacob og Elling Næs, Gunnil og Inger Larsdøtre Næss (Kirkebok nr. 1, folio 239).
-->> 1753: «Dom 2 Epiph. Jacob Næss at 86 Aar» (Kirkebok nr. 2, kort 2/3).
-->> 1753: «24 Febr. Befræd: Ragnil Hellem at 78 Aar» (Kirkebok nr. 2, kort 2/3).

"

Nes kirke med Hellem gård i forgrunden.

    Ørland prestegjeld besto i 1589 av hovedsognet Ørland og annekssognet Nes. De to kirkene ble betjent av en prest. Ved åpent brev av 31.01.1633 ble det tillatt å bygge Bjugn kirke, en benådningskirke for sildefiskerne. Bjugn kirke lå i hovedsognet. Ved kongelig resolusjon av 21.07.1852 ble Nes sogn sammen med Bjugn og Stjørna utskilt fra hovedsognet som Bjugn prestegjeld. Idag ligger Nes i Bjugn og Stjørna dels i Rissa, dels i Bjugn kommune.

"

Bjugn er en tidligere kommune i Fosen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Ørland kommune. Den grenset i nord til Åfjord, i øst til Indre Fosen og i vest til Ørland.

    Bjugn er en kystkommune og her som i store deler av landet ellers utgjør gravminnene vår største kildegruppe fra jernalderen. Fortsatt ligger 450 gravminner bevart i landskapet, og disse forteller om en omfattende bosetting og aktivitet her i denne perioden. Det er sporene fra eldre jernalder som er særlig tallrike. De ligger konsentrert langs deler av kysten, og i visse områder i større konsentrasjoner. Ett område som særlig skiller seg ut er Valseidet, som ligger mellom to store fjordarmer, Valsfjorden og Koet, og forbinder Vallersund-halvøya med resten av fastlandet.
    I denne perioden lå imidlertid strandlinjen meget høyere enn i dag. Dette ser vi ved at det er funnet en 10.000 år gammel steinalderboplass oppe på Klakken. Det som i dag er Botngård sentrum var havbunn den gang!
    Bjugns historie har alltid hatt tilknytning til havet og fisket, helt fra steinalderen og frem til i dag. For fremveksten av det moderne Bjugn har særlig sildefisket vært av stor betydning. Det la grunnlaget for de to sildeoljefabrikkene som ble etablert i kommunen da den gikk over fra et fiske- og jordbrukssamfunn til et industrisamfunn på 50-tallet.
    At det ble etablert 2 sildeolje- og sildemelsfabrikker i kommunen er ikke helt korrekt. Det var ingen kommune som het Bjugn på 50-tallet. Det geografiske området som vi kaller Bjugn i dag besto av 3½ kommuner før kommunesammenslåingen i 1964. Dette var
- Indre Bjugn kommune som omfattet Ervika, Klakken, Sæter, Eide, Haugen, Solem, Mebostad og Botngård.
- Områdene Høybakken, Stallvika, Gjølga og Elveng i Stjørna kommune.
De forannevnte områdene ble til Botngård skolekrets.
- Nes kommune som tilsvarer Oksvoll skolekrets i dag.
- Jøssund kommune som består av Sandnes skolekrets og Fagerenget skolekrets i dag.

"

Hellem ligger ved innløpet till Valsfjorden, øst-nordøst for Nes kirke.

    O. Rygh skriver om Hellem i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 8, Hellem, Helle (NRJ II 46), Hellem (OE [Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538?] 26), Hellenn i 1559, Hellum i 1590 og 1630, Hellumb i 1626 og 1664, Hellem i 1723.
    «Helleimr. Navnet kan her ikke have samme Oprindelse som Hellem i Inderøen, som i 16de Aarh. skrives Hall-, og hvor e maa være opstaaet ved uren Udtale af a (Thj. VSS. 1882 s. 26); men det maa sammenstilles med Hellem i Aasen («af Helleime», Aksel Bolt 30), i Lavik (i 1331 Hællæimr) og det i den Røde Bog nævnte Helleimr i Søndre Aurdal. Sidste Led er det almindelige heimr, 1ste Led er hella f., fladt Berg, især flad Klippe ved Søen, som er skikket til Landingsplads. Den sidste Betydning passer meget godt til Stedsforholdene».

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1661 viser for Hellem:
«Under StensBrug. Er ehn Kobbe Veije [Leije?], som de och Mendenne paa Wichlen bruger.
Giffuer aff 2/3 parter.
    til Kongen - 1 tq [tønne] Sild.
    Och till Her Land....
Gunde Lehnsmand - Kongen Bøxler.
Hellumb. Raßmus og Erich
    til Kongen - 1 Spd [Spand] 6 mark:
    Thil Pastor Øreland - 1 Spd 6 mark:
    Thil Wichlembs Kierche - 1 øre
        7½ Rdr.
  Leding
    Anders Skierp ingen strandsidee - ½ Rdr.
    1 quernstød - 6 sh.»

    Landkommisjonens «Jordebog» fra 1665 viser for Hellem:
«Hellumb - Raßmuß Knudßen och Erich Pederßen
    till Offenberg - 1 Spd.
    Ørelands presteb. - 1 Spd.
    Ørelands Kirche - ½ ort.
        2 Spd ½ ort.
    Schat
        Leding - 1 Rd 8 sh.
        Tiende Korn - 4 tqr [tønner]
        Smaa tiende - 1 Rd.
        1 quern - 6 sh.»

"

Manntallet i 1701, 12.1.5 Fosen fogderi, Ørland prestegjeld, folio 177.

    Manntallet for 1701 viser for Hellem gård i «Ørelands Præste-Gield»:
«Opsideris eller Leilendings Stand oc Vilkaar: Ved Gemeen Bondehefd.
  Gaarderne med alle Platzernes Navne: Hellem.
    Opsideris eller Leilendings Navne - Deris Alder: Peder Niels: - 42.
      Tieniste Karle eller Drenge - Deris Alder:
        Lars Pedersøn fra Guldalen - 23,
        Ole Joens: Fød i Ørchedall - 14,
        Jens Olls: Fød i Sognet - 12.
Opsideris eller Leilendings Stand oc Vilkaar: Ligesaa og aftient Soldat.
  Gaarderne med alle Platzernes Navne: ibm.
    Opsideris eller Leilendings Navne - Deris Alder: Niels Ollsøn - 53.
      Deris Sønners Nafne oc hvor de findis - Deris Alder: Ole - 14.
Opsideris eller Leilendings Stand oc Vilkaar: Ved fattig Ophold.
  Gaarderne med alle Platzernes Navne: ibm.
    Opsideris eller Leilendings Navne - Deris Alder: Anders Anders: - 38».

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for Hellem:
«Øvere Hellems Tinglaug.
    No 640.
    Gaarde Nafne:
      Hellem.
    Opsiders Tall:
        Peder, Anders Andersen og Anders Jacobsen.
    Propretair og Bøxelraadig:
      Tøndels Gaard Bøxler = 2 Spd.
      Ejer - 1 Spd.
      Pastor Ørland = 1 Spand.
    Huusmands Pladser:
      Ingen.
    Schoug og Setter:
      Ingen Skoug eller Sætter.
    Qvern og Fischerie:
      Een Liiden Bæche Qværn. Indted Fiskerie.
    Situation og Belejlighed:
      Ligger udj Søleje og Letvunden. Middelmaadig Korn Visß». 3