Biografi - Biography

Inderst, husmann med jord, skindfeltmaker.
Født 1799 på Grøt, Haltdalen (ST).
Døpt 01.12.1799 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 6
Død 19.04.1878 på Vasilimoen Østre, Vasili, Malvik (ST).
Begravet 01.05.1878 i Malvik (ST). 7

Flyttet før 1817 fra Haltdalen, Haltdalen (ST) til Tydal (ST).
Flyttet 01.10.1858 fra Tydal (ST) til Malvik (ST). 8
    Ole ble født i Haltdalen i 1799:

"

Kirkebok Haltdalen nr. 1, Kronologisk liste, folio 136a, nr. 51.

    «Dom 1. Advent Holtaalen: Døpt Peter Grødts Søn Ole. Teftes: Ole Megaard, Lars Drøyvold, Golla Grødt og Anne Grødt».

    Ved folketellingen i 1801 var Ole 2 år, familien bodde da på Grøt. Oles eldste datter kalles Agneta. Hun er nok oppkalt etter sin farmor.

"

Kirkebok Selbu nr. 2, 1824-42: «Confirmerede drenge», folio 562.

    Da Ole ble konfirmert i 1817 hadde familien flyttet til Tydalen og bodde på Græslien. Det bekreftes at han ble døpt i Holtaalen Kirke 1. Søndag i Advent i 1799. I rubrikken «Forældrenes eller Husbondens, Pleieforældrenes Navn og Boepæl» angis «Ege.andt for Ingebrigt Olsen Græslien». «Dom angaaende Kundskab og Opførsel» anføres som «vel oplyst».

"

«Slekts»-gårder og plasser i Tydalen: Venstre kart: Gårdene Hillmo og Gressli ligger langs Nea vest for Tydal sentrum. Høyre kart: Plassene Patruslia og Stugguvollen ligger ved Stuggusjøen syd for Tydal sentrum..

    Per-Hansagården (Gresli Søndre) er antagelig den eldste gården i Gresli. Det er noe vi slutter bl.a. ut fra at gården hadde den største skyldverdien (1 spann = 3 øre). Det var på en eiendom som tidligere hørte til denne gården at en fant den store mengden av mynter fra slutten av 1000-tallet. Gården er trolig den samme som nevnes i et dokument fra 1409 og heter Enargården i et dokument fra 1478. I begge dokumentene hette brukeren Ivar Jonssøn, den yngste var sannsynligvis sønnesønn til den eldste.
    Peder Hansen (1701-1777) ble gift med Berit Olsdatter (ca. 1705-1798). Hun kan ha vært datter til Ole Eriksen i Ustgården. De overtok gården etter Hans Ingebrigtsen, og det lyktes dem å kjøpe tilbake mesteparten av den delen som Schøllerfamilien eide i gården. I matrikkelen av 1746 står Peder Hansen oppført som eier av 2½ øre, mens Schøllers del nå var ½ øre. Bonden rådde dermed selv for bygselen. Peder var klokker i Tydal i femti år, helt til han døde. Fra deres tid ble gården kalt Per-Hansagården, og navnene Peder og Hans kom til å gå igjen etter dem. Navnet Klokkergården har også vært vanlig.
    Peder og Berit hadde bl.a. sønnene Ole (ca. 1726-1795) og Hans (ca. 1733-1774). En av sønnene til Hans, Peder (1771-1853) var forlover da «vår» Ole giftet seg med Lisbet i 1834. Peder var gift med Peternille Pedersdatter Østeraunet (1773-1841) og overtok gården etter sine foreldre.
    Peder og Berits sønn Ole hadde bl.a. sønnen Ingebrigt (1754-1837). Han var gift med Guri Halvorsdatter Aas (1757-1822) fra Halvorsgården. De fikk bygselbrev på Uststuggu, senere kalt Jo-Nilsgården, i slutten av året 1800. Gården ble fradelt Per-Hansagården litt før 1800. I matrikkelen for 1790 er det anført at Tydal kirke «av odelsgard har kjøpt 1 daler 1 ort og 6 skilling». Odelsgården som kirken hadde kjøpt en del av, var trolig Per-Hansagården. Det var vanlig på den tiden at kirken plasserte sine midler i jord eller buskap.

    Det var hos Ingebrigt og Guri «vår» Ole bodde da han ble konfirmert.

"

Kirkebok Selbu nr. 5, 1824-42: «Ægteviede», folio 355, nr. 3.

    Ungkar Ole Petersen Aune giftet seg med Gaardmandsdatter Lisbeth Olsdatter Aas i 1834, 34 år gammel. Forlovere var Peder Hansen Græsli og Ole Jensen Aas. Deres foreldre oppgis å være Peder Olsen henholdsvis Ole Taraldsen.
    Da Ole giftet seg oppgis det i kirkeboken at han ble født i Tydalen som sønn til Peter Olsen. Notatene ved hans konfirmasjon viser at dette er feil. Feilen kan bero på at det på Stuedal også bodde en gårdsmand ved navn Ole og hvis far het Peder Olsen Aas eller Stuedal.

    Slektsnavnet «Aas» kommer fra hans hustrus slekt, brukt første gang av hennes morforeldre.

    Inderst Ole Pettersen oppgis å bo på Aas, henholdsvis Stuevold / Stuedal, da de eldste barna blir født. Inderst er en som hadde husvære hos andre.

    Peder Hansen Græslie og Ole Pedersen Aune er forlovere da Enkemand Ole Olsen Østbye ægter Enken Dordi Andersdatter Græslie (Kirkebok nr. 3, folio 357, nr. 7).

    I «Bygdebok for Tydal» er det fortalt litt om Ole og hans familie. Han ble kalt «Litj-Ol-Petersa», og bodde med sin familie i ei jordkoie i Patruslia ved Stuesjøen i største fattigdom. De fikk 7 barn mens de bodde i Tydal.

    Patruslia ,(Bygdebok for Tydal bind 4).
  «Strekningen på nordsiden av Stugusjøen fra Rødmyrbekken nedenfor Reitanbua og opp tll Møåa var klostergods før reformasjonen. Deretter ble området lagt til Kongens allmenning. Navnet Petrusli skriver seg trolig fra Pater-hus, dvs. Paterens eller den katolske prestens hus.
    Patruslia har også blitt omtalt som Stugusjøvoll, og har vært benevnelsen på området fra Rødmyrbekken opp til Gjeta. I nord strakte området seg helt inn til Falkhyttvola, Nea og Vessingfossen.
    Vollene i området har i gammel tid vært brukt til slått og kanskje setring av Gresli-gårdene. Etter som Kongen hadde tiltatt seg eiendomsretten, krevde han engsletteskatt eller bygselavgift av bøndene som utnytte beitene.
    Ved en dom i 1660 ble vollene overtatt av Ås-gårdene, mot at "Græslimendene for Retten blev tilbakebetalt deres udgivne Bygsel-Pænger, 6 Riksdaler". Åtte brukere i Ås sikret seg bygselseddel i 1776, sammen med de to Kirkvoldsbruka og Fossan. Omkring 1800 ble så Kongens allmenninger solgt til bøndene, og jorda ble senere utskiftet, slik at gårdene fikk hver sine teiger.
    Offisielt har eiendommen Patrusli fått g.nr. 187, b.nr. 1 (skyldsatt i 1838), og er navnet på en utmarksteig tilhørende Kirkvold 181/2, fra Rødmyrbekken og østover.
    Noen egentlige gårder i området kjenner vi ikke til før i siste halvdel av 1800-tallet. Likevel var det bosetting her også tidligere i dette århundret, men folk bodde da i jordkoier. Bl.a. bodde Lisbet Olsdatter Aas f. 1815, fra Bønsgarden, og mannen Ole Petersen fra Haldalen her en tid, før de flyttet til Strinda i 1858.»

"

Klokkerbok Selbu nr. 1, 1816-61: «Afgangslister», folio 563.

    Omkring 1851 er familien registrert som utflyttet. Dato er ikke angitt, men Ole oppgis å være 53 år og Lisbet 36 år. Gårdshistorien oppgir at de flyttet til Handöl i Sverige, men klokkerboken for Tydal synes å angi Namdal. De kom senere tilbake til Patruslia.
    Verdt å merke seg er at sønnen Olav i 1750, 20 år gammel som gullsmed hadde flyttet til Trondheim.
  «I 1874 startet Ole Aas gullsmedbedrift i Nordre gate 9 i Trondheim. Med fokus på både norske og importerte varer og en betydelig egenproduksjon vokste bedriften stadig – først i kompaniskap, deretter i egen forretning i Dronningens gate fra 1883. Bedriften har blitt drevet av Ole Aas og hans etterkommere siden oppstarten, og i senere år har Gullsmed Aas flyttet tilbake til stedet det hele begynte, nemlig i Nordre gate 9.»

"

Kirkebok Strinda-Malvik nr. 5, 1857-65: «Indflyttede», folio 2.

    Ved hjelp av gode naboer ble de så satt i stand til å flytte til Strinda, dvs. til Malvik hvor de fikk noe bedre kår enn ved Stuesjøen. Det oppgis i kirkeboken at Ole og Elisabet kom til Hougan i Malvik 01.10.1858. Intet er notert om at barna fulgte med ved flytningen.
    Likevel er det vel trolig at de minste barna fulgte med til Malvik. Sønnen Ole var 12 år i 1858 og datteren Petternille 8 år.
    Jeg har ikke funnet hvor Ole ble konfirmert.
    Petternille ble imidlertid konfirmert i Marlvik 10.09.1865, og oppgis da å bo på Vasilimoen. Men i 1875 er hun borte.

"

Folketellingen 1865. Strinda prestegjeld, Malvik sogn, side 218.

    Ole oppgis i 1865 å være husmann med jord på Vasselimarken (Østre) og skinnfellmaker. Han hadde ryddet og bygd hus der. Familien hadde 7 geiter og sådde ¼ tønne bygg, ¼ tønne havre og 1½ tønne poteter.
    Lisbet var 52 år gammel. De hadde også barna Jens, 5 år (født Strinda prestejeld), Peternella, 16 år (født i Selbu presegjeld) år og Olava, 7 år (født i Strinda prestegjeld).

"

Folketellingen 1875. Strinda prestegjeld, Tellingskrets 11, side 70.

    I 1875 angis Ole å være husmann med jord og håndverker. De hadde da en ku på plassen. Han sådde ¼ tønne bygg, ¼ tønne havre og 2 tønner poteter. Datteren Olava «hjælper Moderen», men sønnen Jens som ble født på Vasselimark i 1861 er ikke registrert. Ole oppgis her å være født i Tydalen.

"

Kirkebok Strinda-Malvik nr. 7, 1878-93: «E. Dode», folio 216, nr. 4.

    Ole dør her i 1878, 78 år gammel, og oppgis da å være født i 1799 i Holtaalen, dvs. Haltdalen.

    Barna dro ut da de gamle døde, husene ble solgt og flyttet til Værnes under Torp. 9