Petter Olsen Aas
1839-1905

ff
Petter Pettersen Ramnan Ustgaarden/Øster Aunet/Grøt. Født 1763 på Ustgården, Ramnan, Ramlogårdene, Haltdalen (ST). Død 18.12.1840 på Grøt, Haltdalen (ST). Bonde og Landvern.
fm
Agnis Olsdatter Grøt. Født 1772 på Grøt, Haltdalen (ST). Død 25.03.1855 på Grøt, Haltdalen (ST).
mf
Ole Taraldsen Gaare/Aas. Født 1782 på Gaare, Haltdalen (ST). Død 26.03.1860 på Bønsgarden, Aas, Tydal (ST). Gårdbruker.
mm
Anne Lisbeth Jensdatter Aas. Født omkring 1779 på Jenshaugen, Aas, Tydal (ST). Død 20.06.1858 på Bønsgarden, Aas, Tydal (ST).
f
Ole Pettersen Aas. Født 1799 på Grøt, Haltdalen (ST). Død 19.04.1878 på Vasilimoen Østre, Vasili, Malvik (ST). Inderst, husmann med jord, skindfeltmaker.
m
Lisbet Olsdatter Aas. Født 1814 på Bønsgarden, Aas, Tydal (ST).

Petter Olsen Aas. Født 09.04.1839 på Patruslia, Stuevold/Stugudal, Tydal (ST). Død 27.11.1905 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT). Handelsmann.
Gift 01.02.1874 i Sakshaug, Inderøy (NT) 1 Anna Johanna Møller. Født 20.10.1839 i Bakklandet, Bakke, Strinda (ST).
Døpt 17.11.1839 i Bakke, Strinda (ST). 2
Død 31.08.1928 i Leinstrand, Melhus (ST).
Olaf Aas. Født 19.02.1874 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Døpt 24.05.1874 i Sakshaug, Inderøy (NT). 3
Død før 1928.
Lovise Aas. Født 24.10.1875 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Døpt 02.01.1876 i Sakshaug, Inderøy (NT). 4
Julius Aas. Styrmann / Dampskipsfører.
Født 25.03.1877 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Døpt 03.06.1877 i Sakshaug, Inderøy (NT). 5
Død 25.11.1916 på Ullevåll sykehus, Kristiania (OS).
Begravet 01.12.1916 i Trondheim (ST). 6
Ingvald Aas. Maskinarbeider.
Født 12.01.1879 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Døpt 09.03.1879 i Sakshaug, Inderøy (NT). 7
Død 06.01.1955 i Multnomah, Oregon, U.S.A. 8
Paul Aas. Født 31.05.1880 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Døpt 08.08.1880 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT). 9
Død 31.12.1881 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Begravet 09.01.1882 på Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT). 10

Biografi - Biography

Døpt 23.06.1839 i Tydal (ST). 11
Flyttet før 1866 fra Selbu (ST) til Straumen, Sakshaug, Inderøy (NT).
Begravet 05.12.1905 i Sakshaug, Inderøy (NT). 12

    I kirkeboken for Tydal finner man at Petter var sønn til inderst Ole Pettersen og hustru Lisbet Olsdatter, bosatt Stuevold (Stuguvollen nær grensen til Jämtland i Sverige).

    Familien bodde på Patruslia. Noen egentlige gårder i området kjenner vi ikke til før i siste halvdel av 1800-tallet. Likevel var det bosetting her også tidligere i dette århundret, men folk bodde da i jordkoier. Bl. a. bodde Petters familie her en tid.

    "
Kirkebok Selbu nr. 5, 1824-42: «Døbte», folio 233, nr. 23..

    Faddere ved hans dåp var Thomas O. Østbye, John Pettersen fra Holtdalen, Tarald O. Aas, B.. J. Østbye, Peternille Fossum og Kirsti O. Aas.

    Petter ble vaksinert mot kopper 18.11.1841, 2½ år gammel.

    Omkring 1851 er familien registrert som utflyttet. Dato er ikke angitt, men Petter oppgis å være 13 år. Gårdshistorien oppgir at de flyttet til Handöl i Sverige, men klokkerboken for Tydal synes å angi Namdal.

    Petter er ikke funnet som konfirmert, hverken i Tydal eller Handöl.

    Familien kom senere tilbake til Patruslia, for i 1858 er det igjen notert at de har flyttet ut, denne gang til Malvik ved Trondheim.
    Petter fulgte ikke med til Malvk. Ifølge «Tydalsboka» og «Bygdebok for Tydal» var Petter en tid handelsbetjent hos Fr. Birch i Selbu. Han må vel være identisk med den «lille Tydalsgut» om omtales i «Bygdebok for Selbu»:
  «Omreisende kramkarer var et fast trekk i tidligere tiders handelsliv. Med varelageret i en skreppe på ryggen dro de fra gård til gård og handlet, helst mot fix kontant", men de kunne også ta hestetagl, skinn eller andre lette varer i bytte. Det sier seg selv at de også solgte lette varer: bånd og knapper, synåler, sakser og kniver og forresten alskens kram. Om ikke varene var så viktige, var kramkarene alltid like velkomne for det. De var et pust utenfra. På sine ferder fikk de vite alt om alle, og de var villig til å fortelle videre – etter noen gode historier var det alltid lettere å få gjort en handel.
    I 1838 mente herredstyret at handel med nødvendighetsvarer i bygda hverken var "ønskeligt, gavnligt eller tilraadeligt".Denne negative holdningen til handelen var likevel på retur. Et tiår senere var flertallet for å gi handelsbevilling, og et senere år "ønsket de høiligen" å få en handelsmann i bygda. Da det i 1850 kom en søker som formannskapet kjente som "en duelig, human og retsindig ung Mand", ga de ham den varmeste anbefaling. Søkeren var Fredrik Reichenwald Birch, og han fikk da også bevilling som "ene-privilegeret landhandler" i august 1850.
    Birch kastet seg ikke halsløst inn i det nye. Han begynte som handelsmann i Selbu i 1852, men foreløpig i leide lokaler på Kvello og med Ingebrigt Norbye som bestyrer. Selv beholdt han stillingen hos madam Dahl en tid. Da det så ut til å gå bra, kjøpte han husmannsplassen Søndre Havernesset og begynte straks å bygge hus. Krambua stod ferdig allerede vinteren 1853, og forretningen flyttet da til Havernesset. Sommeren 1854 kom Birch til Selbu for godt. Samtidig ble kompaniskapet med Havness oppløst, men i mange år framover fortsatte Havness å være Birchs viktigste forretningsforbindelse i Trondheim. Samarbeidet hadde gått godt. To års kompaniskap ga en avanse på 1338 speciedaler på hver.
    Omsetningen i butikken var ikke overlag stor de første åra. De varene selbyggene kjøpte, innskrenket seg stort sett til rug og rugmel, salt, sild, spiker, klippjern og krutt – dessuten kaffe og tobakk samt "noget Manufactur". Skjønt kjøpte er sterkt sagt. De aller fleste tok på borg fram til Røros marked, St. Hans eller Høstmarked. Det hendte også at Birch lånte ut penger den første tida. Men omsetningen økte. Årsomsetningen passerte 10.000 speciedaler i 1855 og ble fordoblet fram til 1865. Siden svingte den mellom 60.000 og 90.000 kroner – alt etter konjunkturene og konkurransen.
    Krambua på Havernesset ble snart for liten. I 1856 ble det ansatt en betjent, og året etter
        "engagerede jeg en lille Tydalsgut"
til krambodgutt. Siden ble staben utvidet til å omfatte 9-10 mennesker: 2-3 betjenter, bryggemann, krambodpike, baker, husjomfru, 2 tjenestepiker og budeie.
    Det ble nødvendig å bygge mer på Havernesset. Allerede i 1855 kjøpte han Selbo kobberverks store lagerhus ved Mølna som straks ble flyttet til Putten (Storbrygga). Senere ble det reist nytt våningshus, bakeri, uthus og flere andre bygninger. Birch kjøpte også mye jord. Han sikret seg snart nordre Havernesset, i 1858 slo han til seg hovedbruket Bell på auksjon, og i 1884 erhvervet han nabogården Botten. Han slo dessuten til seg Aurdalsskogen og Dragsjøbjørga, og eide også Mølna mølle og Øvre Hoem en tid. På sin etter hvert bra store gård drev han et eksemplarisk jordbruk. Han var som oftest den første i Selbu til å ta i bruk de mange nyvinninger innen landbruket som ble kjent i disse åra. Ikke sjelden gikk det ti år og mer før andre tok etter.»

    "
Kirkebok Selbu nr. 7, 1860-77: «Udflyttede», folio 4.

    Petter flyttet ifølge kirkeboken for Selbu til Trondheim 25.03.1864. Det er vel mer trolig at han flyttet til Sakshaug sogn i Inderøy presteegjeld hvor han oppføres i folketellingen fra 1865.

    "
Folketellingen 1865. Inderøy prestegjeld, Sakshaug sogn, side 20 og 21, Sundenes 57.

    Ved folketellingen for Inderøen i 1865 er han oppført med adressen Sundenæs 57 i Saxhaug sogn. Gården eies av Hermann Løchen som er «Godseier og Handelsmand». Peter er «Handelsfuldmegtig», oppgis å være 27 år gammel og født i Tydalen.

    Han flyttet så til Straumen på Inderøy med egen handel.
    Straumen er det største tettstedet og administrasjonssenteret i Inderøy kommune i Trøndelag. Tettstedet er oppkalt etter Straumen, den nest sterkeste tidevannsstrømmen i Norge, som forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden.

    "
Kirkebok Inderøy nr. 9: «G. Ægteviede», folio 239, nr. 3.

    Da Peter giftet seg i 1874, var han ungkar og landhandler i Strømmen. Presteattesten for Peter som ble fremlagt da han giftet seg var datert 02.03.1864, antagelig ved det tidspunkt han kom til Strømmen fra Selbu. Forlovere var Anton Næs og Garaa Kraabøl.

    "
Folketellingen 1875. Inderøy prestegjeld, tellingskrets 1b. Liste 35, matr.-løpenr. 205c Strømmen, side 1244.

    I 1875 finner man familien bosatt i hus nr. 21 i Strømmen. De hadde da en tjener ved navn Jens Aas, født 1861 i Strinda, samt 5 tjenestefolk: En bryggmann, en kokkepike, en barnepike, en sypike og en vaske- og bakekone.
    Han holdt også 2 kyr og en gris.

    "
Folketellingen 1891. Inderøy herred, Sakshaug skolekrets, tellingskrets 1b Strømmen, husliste 167, skjema 1 og 2, Hus- og personseddel 202 og 1119.

    I 1891 bor fortsatt familien i tettstedet Strømmen.

    I 1900 finner man ham og hans kone sammen med sønnen Olaf som var handelsfullmektig bosatt samme sted. De hadde da 3 tjenestefolk hos seg: En stuepike, en kokkepike og en butikkjomfru.

    Både i 1875, 1891 og 1900 oppgis Peter å være født i Tydal.

    Petters siste tid var vanskelig rent økonomiskt.

    Det ble avholdt akkordforhandling i Petters bo 11.11.1901. Også i 1896 og 1898 hadde det blitt holdt akkordforhandlinger i hans bo med henholdsvis 50 og 60% tildeling til de uprioriterte fordringene.

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 152b-153b.

  «Aar 1901 den 11e novbr. Blev skifteret sat paa sorenskriverkle. i Stenkjær, adm af skifteforvalteren i overvær av undertegnede vidner.
                                 Hvor da
Foretages Handelsmand Peter Aas’s akkordforhandlingsbo af Inderøen.
    Skifteforvalteren freml. 1 skr. Fra akkordkommissæren overretssagf. E.Stene af 21de oktb 1901 g af de med denne skr. oversendte dokum
a. et exemplar af den nye akkordforhandlingen aabening udfærdede
   bekjendtgj. i akkordstyrets møde den 26 Aug 1901,
b. et exemplar af den kreditorene tilstillede meddelelse om ny afstemning
   freml. i akkordstyrets møde den 17 oktr 1901,
c. akkordstyrets indberetning af 14 septbr. 1901,
d. det status af 12te s. m.
e. skyldnerens akkordforslag af 11te septtbr 1901 med akkordstyrets paategn. af 14de s. m.
f. en skr fra Aug Johansen Mark & Co. af 5te oktbr 1901
g. akkordstyrets forhandlingsprotokol.
h. fortegnelse over fordringshavere, hvilkekn er freml. i akkordstyrets møde
   den 1de oktbr 1901 og har været tilstede ogsaa i dets møde den 17de s. m.»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 153b.

    «Skyldneren oplyste at han i 1896 og 1898 havde erholdt tvangsakkord første gang på 50 anden gang paa 60 % til de uprioriterede kreditorer.»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 155b.

«bekrefter de til denne berettigede fordringshaveres tilgodehavende rettelig               Kr 19.874,64
bliver 2/3 heraf udgjør 13.249,76. Efter det i akkordet forhandl:protokol
indlage opgjør, der hviler paa den i akkordet møde den 1ste oktbr. freml.
forliger akkorden vedt. af 46 fordringshavere med samlet tilgodehavende                 Kr. 14.748,37
    Hertil bliver imedlertid at legge, da fordringshaver No: 1 (Grønning) i
opgjøret formentlig ved en feilskr. er opført med kr. 1879,44 i stedet
for rigtig Kr 1879,54                                                                                                                     0,10
                                                                         hvorefter udkommer                             kr. 14.748,47
Efter skifterettens mening kan imedlertid ikke som akkordet har gjort –
medregnes de kreditorer, for hvis vedk. vedtageldseerkl. ere underskr.
af prokuriser eller andre fuldmægtige uden at prokura eller anden
fuldmagt er ligetimeret at være anmeldt i handelsregisteret eller
offentliggjort paaanden maade eller at være meddelt. Dette er tilfældet
med no. 9 (Værdalsbruget) tilgodehavende                                              Kr. 121.34
no. 19 (Almanakforlaget) tilgodehavende                                                   Kr. 33,96
no. 24 (N. Thjems amto Landhusholdningsselskab) tilgodehavende         Kr. 22,70
no. 26 (Gjølme traadstiftfabr.) tilgodehavende                                          Kr 107,45
no. 51 (C. C. Dahls Bryggeri) tilgodehavende                                          Kr 103,29
no. 53 (smørfabr. Gøma) tilgodehavende                                                  Kr. 205,62       Kr 594,36
                                                                                                         Rest                        Kr. 14.154,11
hvorefter akkorden efter skifterettens mening maa anses vedt. af 40 kreditorer med tilgodehavende som anf. Kr. 14.154,11 altsaa af mere end 2/3 baade m. h. t.. personer og fordringers beløb»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 156a-165b.

  «I h. t. foranførte
                                    besluttes:
    Den i handelsmand Peter Aas's akkordforhandlingsbo af Inderøen I akkordtstyrets møde den 1ste og 17de oktober vedtagne akkord gaaende ud paa Betaling af 50% til de uprioriterede kreditorer i 3 terminer, nemlig 20% den 31te december 1901, 15% den 30te juni og 15% den 31te December 1902 uden renter stadfestes.
    Beslutningens præmater og konklussion blev oplæst og akkordkommittæren anmodet om at give fordringshaverne og føreren af handelsregisteret saadan underretning ang. skifterettens beslutning som i akkordl. 28 paabudt og til de deri anf. tider. –
    Skyldneren blev gjort bekjendt medd akkordl. § 32 jfr. § 29.
    Retten hævet – »

    Det ble ikke holdt noe skifte etter hans død. Forklaringen kan være at det i 1904 ble sluttet etter konkursskifte i boet hans. Boet var da fallitt med over 17.000 kroner. –»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 239b-240a.

    «Aar 1903 den 9de juli blev skifteret sat paa sorenskriverkontoret i Stenkjær adm af sorenskriverens eds fuldm. samt fmt C. D. Bøckman i overvær af undertegnede vidner.
                Hvor da:
foretages handelsm. Peter Aas' konkursbo af Inderøen.
    Adm. fremlagde
1. Indstilling i. h. t. konkl. § 53 over de inden anmeldfristen anmeldte fordringer.
2. Bekj mdtg. om konkursens aabning, hvilken? bekj er thinglæst.
    I det man gik over til at prøve den inden anmeldelsesfristens udløb anmeldte fordringer, der er udstillet at bestyres opfordrede adm. bestyrelsen – hr. orsagf. S Steen, der var tilstede, til uopfordret ved hver fordring at erklære om han paa Boets vegne har nogen indvending at gjøre med den . . . eller for som nu fordrede fortineret?. Den samme opfordring rettedes til de tilstedeværende fordringshavere, nemlig Olaf Aas samt skyldneren:»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 241b.

    «I anledning af debitors begjæring over formilds fællesskabets ophævelse med hans hustru gjorde adm. opmerksom paa, at begjæring derom maatte fremkomme fra hans hustru. Naar saadan fremkom vilde skifteretten fatte sin afgjørelse (Skiftesamling 21/9 1903)
    Da ingen vidste mere at forhandle blev boets videre behandling udsat til den berammede skiftesamling.
    Retten hævet»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 257b-258a.

  «Aar 1903 den 19de oktober brev skifteret sat paa sorenskriverkontoret i Stenkjær adm. af skifteforvalteren i overvær av undertegnede vidner.
                      Hvor da
foretages handelsmand Peder Aas's konkursbo af Inderøen.
    Adm freml.
1) Indberetning fra bestyreren i. h. t. konkl. § 24, af 10d juli d. a.
2) bekjendtgjørelse af 29d septbr. om nærværende skiftesamlings afholdelse
    der har været indlaget i Kundgjt.
3) Indstilling fra bestyreren bedtræffnd fordringene no 49-53, begge incl –
    Adm. oplyste, at formuesfellesskabet mellem skyldneren og hans hustru er ophevet ved skiferettens beslutning av 21/9 03.»

    "
Skifteprotokoll Inderøy sorenskriveri. Skifteslutningsprotokoll nr. 5, 1898-1905, folio 291a-291b.

  «Aar 1904 den 21de marts blev skifteret sat paa sorenskriverkontoret i Stenkjær, adm. af sorenskriveren dev. fielden cand. jur. E. D. Bockman i overværende av undertegnede vidner
                     Hvor da:
foretages landhandler Peter Aas's konkursbo af Inderøen.
    Adm. fremlagde bekjendtgjørelse om nærværende skifteslen hvilken bekjendtgjørelse har vøret indrykket i N. Kundgjl. og bemæstade, at bestyrreren, skyldneren og kreditorudvalget var særskill underrettet om nærværende skiftesamling.
    Endvidere fremlagdes udkast til endelig udlodning i boet samt skr. Til bestyreren fra skifteretten af 10/3-04 med bestyrerens svarpaategning indeholdende hans tilkjendegivelse om at han net har at bemærke ved udlodningen.
    Udlodningen blev derefter aflæst og vil skifteretten lade bekjendtgjørelse om boets slutning og bekjendgjøre paa alm møde, hvortil? skifteretten vil anmode bestyreren om at underrette hver enkelt kreditor om boets slutning.
    Om paaanke ikke finder sted vil bestyreren efter paaankningsfristens udløb - den 2/3 1904 - udbetale kreditorene deres tilkommende og under 15 d. s. m. derefter udsende udtællingslisten til skifteretten med legitimation om skeet udbetaling.
    Bestyreren mødte ved skiftesamlingens begyndelse og erklærede at baade det og kreditorudvalget gjennom ham havde faaet inderesten? om afholdelsen af nærværende skiftesamling. Han var i besiddelse af deres erkjendelse derfor. – Bestyreren forlod skiftesamlingen for udlodn. Var aflæst. –
    Boet hermed sluttet og retten hevet.»

    "
Klokkerbok Inderøy nr. 5: «E. Døde», folio 284, nr. 18.

    Han døde av «Hjernetilfelle» i 1905 og var ved sin død landhandler på Strømmen, Inderøy. 13

 

  1. Kirkebok Inderøy nr. 9: «G. Ægteviede», folio 239, nr. 3.
  2. Kirkebok Strinda Bakke nr. 3: «Fødte», 1839, side 29, nr. 54.
  3. Klokkerbok Inderøy nr. 3: «Fødte af Mandkjønnet», folio 14, nr. 35.
  4. Klokkerbok Inderøy nr. 3: «Fødte og døbte», folio 32, nr. 2.
  5. Klokkerbok Inderøy nr. 3: «Fødte og Døbte», folio 51, nr. 40.
  6. Kirkebok Bakklandet (Bakke) - 1916: «E. Døde», side 196, nr. 84
  7. Klokkerbok Inderøy nr. 3: «Fødte og Døbte», folio 120, nr. 21.
  8. Oregon, Death Index, 1903-1998.
  9. Kirkebok Sakshaug i Inderøy, 1879-1914, «A. Levende fødte», folio 13, nr. 29. Klokkerbok Sakshaug i Inderøy, 1880-97, «A. Levende fødte», folio 6, nr. 28.
  10. Kirkebok Sakshaug i Inderøy, 1879-1914, «E. Døde», folio 347, nr. 3.
  11. Kirkebok Selbu nr. 5: «Døpte», folio 233, nr. 23.
  12. Klokkerbok Inderøy nr. 5: «E. Døde», folio 284, nr. 18.
  13. Folketellingen for 1729 Inderøen i 1865. Folketellingen for 1729 Inderøy i 1875. Folketellingen for 1729 Inderøen i 1900.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29