Biografi - Biography

Født 28.04.1846 i Patruslia, Stuevold/Stugudal, Tydal (ST).
Gullsmed.
Døpt 28.04.1846 i Tydal (ST). 3
Død 08.10.1932 i Nyveien 26, Ila sogn, Trondheim (ST).
Begravet 14.10.1932 i Ila sogn, Trondheim (ST).

Levde 1917 i Nyveien 26, Ila sogn, Trondheim (ST).
    Ole var sønn til
Ole Pettersen Aas (1799 - 1878) og
Lisbet Olsdatter Aas (1814 - 1875 -)

    Han ble født på Patruslia i Stugudal i Tydal 28.04.1846.(Stuguvollen nær grensen til Jämtland i Sverige).

    Når han i 1932 begraves fra Ila sogn i Trondheim kalles han «Ole Olsen Aune Aas»

"

Kirkebok nr. 6, folio 186, nr. 13

   Oles foreldre var Ole Pettersen fra Haltdalen og Lisbet Olsdatter fra Bønsgarden eller Haugen Øvre i Aas-grenda.
    Faddere var Ole Pedersen Aas, Andreas Olsen Aas, Peder Hansen Stuedal, Marrit Olsdatter Aas, Ingeborg Olsdatter Stuedal og Lisbeth Henningsdatter Stuedal.

    Patruslia har også blitt omtalt som Stugusjøvoll, og har vært benevnelsen på området fra Rødmyrbekken opp til Gjeta. I nord strakte området seg helt inn til Falkhyttvola, Nea og Vessingfossen.
    Vollene i området har i gammel tid vært brukt til slått og kanskje setring av Gresli-gårdene. Etter som Kongen hadde tiltatt seg eiendomsretten, krevde han engsletteskatt eller bygselavgift av bøndene som utnytte beitene.
    Ved en dom i 1660 ble vollene overtatt av Ås-gårdene, mot at "Græslimendene for Retten blev tilbakebetalt deres udgivne Bygsel-Pænger, 6 Riksdaler". Åtte brukere i Ås sikret seg bygselseddel i 1776, sammen med de to Kirkvoldsbruka og Fossan. Omkring 1800 ble så Kongens allmenninger solgt til bøndene, og jorda ble senere utskiftet, slik at gårdene fikk hver sine teiger.
    Noen egentlige gårder i området kjenner vi ikke til før i siste halvdel av 1800-tallet. Likevel var det bosetting her også tidligere i dette århundret, men folk bodde da i jordkoier. Bl. a. bodde Oles familie her en tid.

    Omkring 1851 er familien registrert som utflyttet. Dato er ikke angitt, men Ole oppgis å være 6 år. Gårdshistorien oppgir at de flyttet til Handöl i Sverige, men klokkerboken for Tydal synes å angi Namdal.
    Familien må senere ha kommet tilbake til Patruslia, for i 1858 er det igjen notert at hans foreldre har flyttet ut, denne gang til Malvik ved Trondheim. Barna nevnes ikke.
    I 1858 var Ole 12 år, så det er vel trolig at han og hans yngre søster, Petternille, fulgte med til Malvik hvor søsteren ble konfirmert i 1865. Ole er imidlertid ikke funnet som konfirmert, hverken i Tydal eller i Malvik

    Ole flyttet så til Trondheim hvor han kom i gullsmedlære, og senere startet sin velkjente gullsmedforretning Ole Aas AS. Når han flyttet til Trondheim er foreløpig ikke kjent, men han arbeidet som gullsmeddreng der i 1865.
    Bygdeboka for Tydal omtaler ham som litt av en Askeladd!

    Verdt å merke seg er at en annen Ole Olsen Aas omkring 1850 og da 20 år gammel, som gullsmed hadde flyttet fra Tydal til Trondheim. Hvem vet, han kjente nok Ole og kan ha hjulpet ham med å etablere seg i Trondheim?

"

Folketellingen 1865. Trondheim prestegjeld, Vår Frues sogn, spesialliste 942 og 943, Dronningens gte 28.

    Folketellingen fra 1865 viser at Ole hadde kommet til Trondheim og var gullsmeddreng hos Jacob Andreas Møller i Dronningens gate 28, hvor han også bodde.

    Gullsmeden fra 1874.
    I 1874 startet Ole Aas gullsmedbedrift i Nordre gate 9 i Trondheim. Med fokus på både norske og importerte varer og en betydelig egenproduksjon vokste bedriften stadig - først i kompaniskap, deretter i egen forretning i Dronningens gate fra 1883. Bedriften har blitt drevet av Ole Aas og hans etterkommere siden oppstarten, og i senere år har Gullsmed Aas flyttet tilbake til stedet det hele begynte, nemlig i Nordre gate 9.

"

Kirkebok Vår Frues kirke i Trondheim nr. 16, 1873-79: «G Viede», folio 227, nr. 12.

    Nr.
11
    Vielsesdag.
14 Martz - M[arie] B[e]b[udelse]dag
    Brudgommens Navn og Stand.
    Brudens Navn.
Ung. Guldsm Ole Olsen Aas (Dissenter?)
Pige Ingebb Martha Sundet
    Brudgommens Føde- og Oholdssted.
    Brudens Fødested.
Tydal - Thr.
    De Viedes Alder.
29 - 34
    Brudgommens Faders Navn
Husmand Ole Petersen
    Brudens Faders Navn.
    Arbmd Ingebr. Sundet
    Forloberes Nbne og Opholdssted
Claus Solie Skom. - H. V. Johnsen

    Notat fra hans sønn Einar Aas:
  «Ole Olsen Aas etablerte sin gullsmedforretning 23/11-1874.som filma Aas & Sollie. Aas overtok forretningen i sitt eget navn: OLE AAS i 1883 og tilflyttet i visstnok 1889 nytt lokale i Dronningensgt. 26. 1/3-1905 flyttet han rett over gaten i større lokaler i Dronningensgt. 24, hvor den ennu (1946) er. Fra 1/3 1923 ble firmaet omdannet til aksjeselskapet OLE AAS A/S.»

"

Folketellingen 1875. Trondheim prestegjeld, Rode 5, spesialliste 205, Dronningensgate 30.

1843 Gunild Marie Ingebrigtsdatter

Døde i 1870 side 407 nr. 70

    I 1875 bor Ole med sin familie i Dronnningsgate 30. Han er nå gullsmedmester. Hans kone, Ingeborg Marta er født i Trondheim i 1840 og de har sønnen Ole Ingebrigt, født samme år.

    Ved folketellingen i 1891 har de også fått barna Margit Elisabet (1877), Signe Marie (1879) og Einar (1884).
    Familien bodde i Dronningens gate 26. (Vår Frue)

    Ved folketellingen i 1891 har de også fått barna Margit Elisabet (1877), Signe Marie (1879) og Einar (1884).
    Familien bodde da i Dronningens gate 26.

    Ved folketellingen i 1900 bor familien fortsatt i Dronningens Gade 26, leilighet 1 (Tellingskrets 27).

"

Folketellingen 1900. Trondheim prestegjeld, Tellingskrets 27, personliste side 4169, Dronningensgate 26.

Ole Aas
    Født: 1846 i Tydalen - Gift - Husfar
    Yrke: Guldsmedmester og Handelsborger
    Trossamfunn: Udtrådt
Ole Ingebrigt Aas
    Født 1875 i Trondheim - Ugift - Sønn
    Yrke: Kontorbetjent
Einar Aas
    Født: 1884 i Trondheim - Ugift - Sønn
    Yrke: Gymnasiast
Ingeborg Martha Aas
    Født: 1840 i Trondheim - Gift - Husmor
    Yrke; Ku husmorens gjerning
Inger Andressen     Født 1865 i Bjørnør - Ugift     Yrke: -
Næsvold Henmo
    Født 1880 i Selbu - Enslig logerende
    Yrke: Teknisk elev

    Ved folketellingen i 1910 har familien flyttet til Olaf Tryggvessøns gate 40.
Bosted:
    Olaf Tryggvessønsgate 40
Leilighet:
    06 Forhus
Etasje:
    Fjerde (3dje beboelse)
Beboere:
    Ole Aas
        Født 1846-04-28 i Tydalen
        Husfar - Gift - Guldsmed S
    Ingeborg Aas
        Født 1840-04-12 i Trondheim
        Husmor - Gift
    Einar Aas
        Født 1884-10-28 i Trondheim
        Sønn - Ugift - Gullsmed
    Ragnhild Kvikne
        Født 1886-07-08 i Stjørdalen
        Tlenestepike - Ugift

Adressebog for Trondhjem 1900-01
    Aas, Ole, Guldsmed, Dr. Gd. 26, Tel. 730
Adressebog for Trondhjem 1917:
    Aas Ole, Guldsmedforr. Dronn. gt 24, bor Nyveien 26
    Nyveien 26:
        Aas Einar Guldsm. - Alfrida Frue - Sofie Sørensen Pike
        Aas Ole Guldsm - Ingeborg Frue
Adressebog for Trondhjem 1925:
    Aas Einar, disponent, Nyveien 26
    Aas Ole, guldsmed, Nyveien 26.

"

Klokkerbok Trondheim prestegjeld, Ila sogn nr. 4, 1923.41, «E. Døde», folio 158, nr. 31.

    "Gullsmed Ole Olsen Aune Aas" døde 08.10.1932 av «Paralyses Cordis» (hjertelammelse) og ble begravet 14. oktober,

    Han bodde da han døde i Nyveien 26B i Ila sogn. 4

"

Ole Aas, grunnleggeren

    Grunnleggeren - Utdrag av jubileumsboken «Ole Aas A/S 100 år» av Per Opøien (1974) :
    Grunnleggeren av en 100 år gammel bedrift får ofte en askeladds hell og lykke knyttet til navnet sitt. Og det kan nok være viktig å vise fantasi og snarrådighet i en snever og vanskelig vending. Men når det gjelder en håndverksbedrift, kreves særlig vilje og utholdenhet for å få verket til å vokse og bevares ut over medgangstider og videre gjennom skiftende forhold og nye generasjoner.
    Ole Aas må ha vært en modig mann. I de første ti-år da han grunnla og befestet sin gullsmedforretning, var Trondhjem preget av depresjon, innskrenkninger og fallitter i næringslivet. Nest etter Kristiania var byen landets største eksporthavn for emigranter. «Reis til Amerika; Her er ingen fremtid;» Dette rådet fikk 19-åringen Peter Egge, den senere dikteren, da han arbeidet som kontorhjelp uten lønn hos en av byens kjente forretningsmenn. I mange år var emigrasjonen større enn fødselsoverskuddet. Allikevel vokste byen på grunn av en økende innflytting. En av innflytterne var en 18 år gammel bondegutt fra Tydal, han ble grunnleggeren.
    Ole Olsen Aas var født i 1846 av foreldrene Ole Pettersen Aune Aas og Lisbeth Olsdatter Aas. Slekten hans kan føres tilbake til gårder i Tydal, Haltdalen og Meråker ( i sistnevnte kommune til gården Grøtt i 1602). Med sin verge, fullmektig Peder Aas, fremstilte han seg 8de april 1 865 for gullsmedmester Jacob Andreas Møller og fikk kontrakt på 5 års læretid fra 9de april 1863. Han ble Møllers eneste læregutt, og en nest siste som ble innført i laugsprotokollene i Trondhjem før laugsordningen ble opphevet ved håndverksloven av 1866. Etter den nye håndverksloven kunne enhver som var over 21 år og ustraffet få håndverksbrev, uten noen yrkesprøve. Hermed begynte i virkeligheten mekanisering og industrialisering i gullsmedfaget. Men mange som søkte næringsbrev fremla fremdeles attester for full læretid, noen foreviste prøvestykke, og enkelte «vandret» på tradisjonell vis til verksteder i utlandet.
    Den unge Ole Aas fulgte den gamle laugstidens mønster. Etter den kontraktfestede læretid tok han svenneprøven i 1868, deretter reiste han utenlands. I Trondhjem hadde han søkt en moderne, annonseglad og konkurransevillig mester i J. A. Møller, i utlandet oppsøkte han en foregangsmann av det helt store, europeiske snitt, (Frederik, Christian) Vilhelm Christesen 1 København.
    Christesen var født i København i 1822, men oppvokset i Slagelse. I 1840-årene arbeidet han i «det Wilkenske Etablissement» i Bremen som arbeidsleder for pregepressen for skjevarer. Etter vandreårene begynte han som Sølvvarefabrikant i Slagelse, men flyttet over til København, hvor han i 1868 installerte dampkraft for sine pregepresser, og «dermed holdt den mekaniske Kraft for Alvor sit Indtog i Faget» i Danmark. Han var en av dem «der forstod, at flytte Teltpælene til bedre Græsgange, og kom til at eje det største Etablissement i sin Art indenfor Københavns Volde». Han tok kjente kunstnere i sin tjeneste, det ble skrevet om ham i et «Industribillede» at «Kraftig og dyktig fører han — nu en Skare intelligente Arbejdere sejrende frem i Kampen, hvis Maal er at lægge et bestandigt større Stykke av Haandværkets magre ]ordsmon under Kunstens frugtbare Scepter».
    Ole Aas kom til ham samme år som han tok i bruk sin dampmaskin, og han hadde ikke før stukket hodet inn gjennom døren, før han fikk delta i arbeidet med en av Christesens største oppgaver, hovedgjenstandene i det danske folks brudegave til kronprins Frederik og prinsesse Louise (av Norge/Sverige). Riksbankens kjellere var nesten blitt tømt for sølv til folkegaven som skulle overrekkes 16. august 1869.

"

Det danske folks brudegave til Kronprins Frederik av Danmark og Prinsesse Louise av Norge/Sverige. Tegnet av Magnus Petersen.

    Den besto av et sølvservise til 120 personer i fransk renessanse, det veiet ialt 312. kg. og omfattet bl. a. en bordoppsats 1,25 meter høy og 4 9-armede lysestaker, dertil terriner, fat, skåler, bakker osv. Christesen ledet et lag på 11 gullsmeder, og utførte selv de først nevnte praktstykkene. Ole Aas har berettet at han fikk være med på arbeidet med gaven, som «afgiver et Glædeligt Vidnesbyrd om det høie Trin, hvorpaa Sølvvaretilvirkningen staaer her i Landet».
    Etter en tid i Danmark, arbeidet Ole Aas hos gullsmed Hansen ved Stortorvet i Oslo. Tilbake i Trondheim var han en tid svenn hos Jacob A. Møllers enke og hos Anton Bye, og 23de november 1874 ble han av Magistraten i Trondhjem meddelt borgerskap som gullsmed. Samme dag fikk også Claus Evensen Sollie sitt borgerbrev, og sammen opprettet de firmaet Aas & Sollie, som åpnet i Nordre gate 9.

"

Dette var en gang Nordre gt. 9, hvor Aas & Solie etablerte gulllsmedfirma i 1874.

    Her viste Ole Aas straks en klar profil. Nye norske og importerte varer og en betydelig egenproduksjon ble sentrum for moderne, omfattende annonsekampanjer. Etter at laugsordningen var opphevet var konkurransen meget sterk, og den ble økt ved at gullsmedforretningene kunne føre et stort utvalg av pryd- og bruksgjenstander, for eksempel snadder, briller, ur, glass-, jade- og ibenholtsaker, urner, blomsterpotter, vaskestell. — Etter 8 års kompaniskap, åpnet Ole Aas sin egen forretning i februar 1883 i. Dronningens gate 26. I 1906 ble firmaet flyttet til Dronningens gate 24, hvor det fremdeles er.
    Med moderne pressmaskiner og det nyeste verktøy, og med en stor krets av leverandører i inn- og utland, opparbeidet Aas sin forretning til en av byens ledende. Han tok interessert del i utformingen av den nye «Domkirkestil», inspirert av Nidaroskatedralens restaurering som begynte i 1896. Funnene av Gokstad- og Osebergskipene ved århundreskiftet bidro til å skape dragestilen. Dyreornamentikken og eventyrstilen har nedskrivningen av folkeeventyrene som sitt grunnlag, og den norske nasjonalromantikken i kunst og historie satte sitt preg på sølv- og gullsmedkunsten. Den stadig økende turiststrømmen presset på med sitt souvenir-krav, resultatet ble en vrimmel av «norske» stilarter. Særlig gjaldt dette sølvprodukter fordi tilgangen på sølv ble rikelig etter at de fleste land før århundreskiftet hadde avskaffet sølvet som myntfot og gått over til gullmyntfot.     Tiden ble god for en dyktig fagmann og en våken forretningsmann. Ole Aas opparbeidet en stor kundekrets både i Trondheim og hele Det nordenfjellske Norge. Den rike produksjonen ga arbeide til mange lærlinger og sølvarbeidere, den store omsetningen gjorde hans bedrift til et sentrum i bransjen. —Han ofret seg helt for forretningen og hjemmet og frasa seg offentlige tillitsverv. Privat var han åpen, humoristisk og elskverdig — bondegutten fra Tydal tålte godt å bli en av Trondheims mest velrennomerte håndverksmestre. 5