Levde 1912 i Nedre Bakkelandet 68, Bakklandet, Bakke, Strinda (ST).
Levde mellom 1913 og 1925 i Nyveien 26, Ila sogn, Trondheim (ST).
Einar var sønn til
Ole Olsen Aas (28.04.1846 - 08.10.1932) og
Ingeborg Marha Sundet (12.04.1840 - 08.10.1917),
Han var disponent i Ole Aas A/S mellom 1923 og 1949.
"
|
Einar Aas, firmaets leder i andre generasjon og Alfrida (Aja) Aas (Etter portretter av Roar
Matheson Bye).
|
Utdrag av jubileumsboken «Ole Aas A/S 100 år» av Per Opøien (1974)
Andre generasjon i gullsmedfirmaet Ole Aas var Einar Aas, født i 1884. Han gikk
krigsskolen, og var løytnant i Garden i 1905. Han tilså med sine gardister at vaktskifter gikk
som de skulle ved Slottet i Oslo og ved Bygdøy Kongsgård, som Kong Haakon og Dronning
Maud brukte som sitt hjem i sommerhalvåret. Den kongelige, norske garde i Norge ble
opprettet i 1905 , og det ble stilt de største krav til gardister og offiserer i Garden. Men da hans
far, Ole Aas, ville ha ham inn i forretningen, brøt han av sin offiserskarriere. Han studerte
gullsmedfaget hos David-Andersen i det daværende Kristiania i året
1905-1906, etterpå reiste han 3 måneder hvert år, helt frem til 1927, til ledende
gullsmedfirmaer og fabrikker på Kontinentet. Allerede i 1910 tok han handelsborgerskap i
Trondheim, og året etter gikk han inn i sin fars! firma som kompanjong.
Einar Aas hadde et åpent blikk for reklamens virkning, eller hva vi i dag vil kalle
public relations, her lignet han sterkt på sin far. Han fortsatte også sin fars linje med å finne
frem til norske motiver i sølvsmedkunsten, og gikk sterkt inn for å bruke Nidaroskatedralens
romanske og gotiske stil som motiver.
Han lanserte en rekke, nye sølvmønstre. Til hans store arbeider hører bl. a. et
kaffeservise med brett, bestilt av Trondhjems Haandværks- og industriforening til et lotteri som
foreningen arrangerte. Videre et kaffe- og teservise som ble gitt som gave til den første direktør
i Den Norske Amerikalinje, Gustav Henriksen, og to lysestaker som minnegave til fru bispinne
Gleditsch, gitt av «byens damer». I Trondheimspressen omtales lysestakene som et «smukt
uttrykk for det høie nivå hvorpå byens sølvsmedhåndverk befinner sig i dag» og «som byen
kan være stolt av å sende med familien Gleditsch når den nu forlater byen». I 1938
markedsførte han i Trondheim det vakre, nye sølvmønstret «Rådhussølv», et mønster fra
David-Andersen av høy kvalitet, og som senere er videreutviklet og fremdeles selges.
På grunn av sin omfattende utdannelse og erfaring, og ikke minst fordi han var en
kunstkjenner av de sjeldne, fikk han en rekke tillitsverv på det faglige område. Han ble
oldermann i gullsmedlauget, medlem av Norges Gullsmedforbunds detaljistråd og i
forhandlingskomitéen. I de årene han satt i forhandlingskomitéen var det ingen
arbeidskonflikter, så åpenbart var han en dyktig forhandler. Han representerte Norges
Gullsmedforbund på årsmøter i Sverige og Danmark.
Einar Aas var meget aktiv og utadvendt i ledelsen av sin bedrift, men ellers var han
en typisk hjemmets mann. Det eneste kommunale verv han påtok seg var som medlem av
ligningsnevnda i en kort periode. Hans forretning, hans familie, hans fag og hans store
boksamling var hans interesser. Med sitt gode humør og sin hjelpsomhet var han avholdt og
respektert, og alle som hadde sitt daglige virke i firmaet fant i Einar Aas en kjær sjef og en god
arbeidskamerat.
1