Biografi - Biography

Sysselmann. Riksråd. Ridder.
Født omkring 1392.

Levde mellom 1437 og 1460.
    Torgouts foreldre var Benedikt Nicolassen (død <1400) og
                                        Ulvhild Torgautsdatter [Smør] (~1360 - ~1433).

    Torgaut må antas å være født omkring 1392,

    Han var gift med Fru Karine Hansdatter, de hadde datteren Fru Kirstine Torgautsdatter, gift med en ridder med ukjent navn. Hun døde barnløs og ble arvet av moren (DN IV 1114). Herr Torgaut har etter dette ikke etterlatt seg andre barn, alternativt er disse døde før Fru Kristine.

    Herr Torgaut Benediktsen nevnes første gang i et brev av 18.02.1437 (DN II 727) som nestyngste riksråd:
  «... nadheligx oc wyrdheligs herra konungs Eriks breff oc ærende till rikens raadh j Norighe herra Endridhe Erlendzssyni riddare oc høffuitzman a Twnsbergshws Erlendhe Endridzssyni Mattis Jeepssyni Kolbiorn Gerst Henrike Skacht Benkt Harniktzssyni Thorgot Benktzssyni oc Erike Sæmundzssyni medh ffem laghmen ...»

    Han nevnes som væpner i Oslo to dager senere – 20.02.1437 (DN III 739):
  «Ollum monnum thæim sæm thetta breff se ædher høra sendir Pædher Wlfsson q. g. oc sina oc kennes jak thes mæd thesso mino opno brefue at jak hafuer fangit Bryniulff Jonsons barn Knwth oc Vlfuildæ saa mykit gotz igen som jak fik æfter Bryniulff huar thet hælz liggia kan j Norighe sem herre Jon Haftorsson attæ gud hans sæl nadhe for vttan thet goz a Rommorike ligger oc mins faders køpagoz tha scola the thet friælsligha fylghia oc landskyld op at bæra j saa mangh aar som jak hafuer thet fyrnemda goz fylkt oc the fult hafua for thet jak hafuer opboreth oc sidhan sculom vi komma til reth skifte mæd vinskap oc kærlek ær thet oc saa at vi fyr skyfte satte værda en the thera fulnadh hafua tha skulu the thet goz fylghia saa lenge at the fult hafua for then vpburd æ huar the konno thet op at spyria. Ok efter thet at ek ey siælfuer inzcigle hafde tha beiddes ek Knuut Bryniulfsson Haftoor Nigilssons jnzcigle for thetta breff (oc) Engilbrikt Staffanssons. Ok bidhiom wi badhe thessa godha men vm siin jnzcigle for thetta breff som hær æfter næmfnas Mattes Jegepsson Kolbiorn Gest Torgaut Beinzsson oc Henrik Skakt.
Scrifuat j Oslo miduikudaghen nest æfter dominicam jnuocauit anno domini mo. cdo. xxx septimo.»
Tillegg: Bagpaa med noget yngre Hænder: Jtem eth norsk breff. - Ett breff om nogre skifftas godz i Danmarck.
Sammendrag:
Peter Ulfssön oplader til Brynjolf Jonssöns Börn Knut og Ulfhild alt det Gods i Norge, han havde faaet efter deres Fader og som Hr. Jon Hafthorssön havde eiet, med Undtagelse af Godset paa Romerike og Faderens Kjöbegods, og skulle de hæve Landskylden heraf i ligesaamange Aar som han, hvorpaa ret Skifte skal foregaa.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i svenske Rigsarkiv. (Oxenstj. Saml.) De 6 Segl hele.     Torgaout fikk lensbrev på Eiker, Modum m.m. av kong Christopher etter sin far omkring 1442 [Juli 1442? i Oslo?] (DN V 714):
  «[Chri]stoffer medh gudz nade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vt j Beyeren gøre witerlicht med thetta warth opeth breff ath for troscap och tiænisto scyld som thenne breff[wiser Thorg]auth Benktsson war elskelige man och thiæ[nare . . . . . . . . . . . . . . . . . o]ch her epther trolighen gøra och bewisa scal. ty hafwa wy vnth och forlænth vnna och forlæna hon[om medh wart och kron]nonna læn j Norighe sem hether E[kiær . . . . . . . . . . . . . . . bi]wdhum idher alla war och krononna elskelighe schattabønder och .»
Sammendrag:
Kong Christoffer forlener Thorgaut Beinktssön med sit og Kronens Len Eikjar.
Kilde:
Efter 3 Orig.-Brudstykker paa Perg., der ere benyttede som Seglremme under Brev af 7 Mai 1458 nedenfor. (Dipl. Arn. Magn. fasc. 92 No. 22).     Han fikk ridderslaget mellom 20.12.1448 hvor han på Hammer kalles «velborens mans Toroutt Bentsson» (DN VIII 334) og 23.03.1450, utvilsomt ved kong Karls kroning i Trondheim 20.11.1449.

    Torgaut omtales som ridder første gang på Horne 23.03.1450 (DN II 787):
  «Thet see allom godom mannom konnwkt at iek Torguott Bentksson riddare kænnes med thetta mitt opitt bref att iek hafwær wnth ok gifwitt Bottolf Byørnsson halft Wikaar ær liggær i Thrættene soghn hi sodher lødene hi Gudbranzdalen saa mikitt som Haluord Aalsson atthe i fornempde Wikar gud hans saall nade fra mik ok minæ ærwingæ ok wndher fornempde Bottolf ok hans ærwinga til æuerdelig ægha ok alth afrædes frælst ok hiæmwltt førar hwaria manne med ludh ok lwnnindom ok alt thet til lighær ok lægitt hafwær fra fornwm ok nyæ wthan gars ok innan til sannindæ hær om ok bættra forwarilssa hængher iek mitt jncigla for thetta bref ær scrifuatt war a Hornenom manedagen nest førær wor frue dag i longe faste aar æfther gudz byrd mocdol.»
Tillegg: Bagpaa senere: Breff paa Wigæ liiger j Trotene soghen som Torguot Benson riider gaff Buoto Biiornsson.
Sammendrag:
Thorgaut Benktssön Ridder giver Botolf Björnssön den halve Gaard Viker i Thrötten Sogn i söndre Gudbrandsdalen.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet itu.     Fra Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», side 314):
  «En gang i 1445 ble ridderen Benkt Harniktsson, som var sysselmann i Søndre Gudbrandsdal, drept av sørdølingene. Et vitneutsagn fra 1460 (DN II 832) om skiftet av arven etter herr Benkt viser at arvingene var herr Ola Håkonsson, herr Torgaut Benktsson og Henrik Jensson og en søstersønn av sistnevnte. Henrik Jensson er sikkert far til ridderen herr Nils Henriksson, Norges siste rikshovmester som var gift med fru Ingerd til Austrått. I tillegg tok herr Benkts enke, fru Manghild Oddsdatter, som senere ble gift med Alv Knutsson, tiendegave i Benkts faste gods og fjerdinggave i løsgodset, dvs. løsøre og kjøpt eiendom:
  «Ollom monnom theim som thetta breff see eller høra sender Gunnar med guds nade biscop i Hamre Rawald Nielsson riddare Niels Mws wepnare ok Skeldulff Odzson loghrettisman q. guds ok sina kunught gørande at wy warom i Grefsheime som liggher i Wllens hoffs sokn a Nesi a Heidmarkene. then thima at alt løsa gotz wor skipt eptir her Benckt Harnichtsson saghom ok hørdhom aa at the heldo alle handom saman Olaff Hakonsson Torgawt Benktsson Henrik Jensson riddara frw Magnild Odzdotter ok Skeldulff Odzsson uppa sin sons weghna Engelbrechts med thy skilordhe at the skuldo skiptha i lika fyra dela alt Skwdina gotz bade løst ok fast som feld eptir herra Benkt Harnichtsson gud hans siæll nade, i swa mato at her Olaff Hakonsson skal haffwa ok egha ein fiordungh annan her Torgawt Benktsson tridhia frw Magnildh Odzsdotter then fiordha her Henr(i)k Jensson ok Skeldulff Odzsson up a sins sons weghna. her eptir frelsligha følghia ok egha the ok theras erffwingha ewerdeligha. til ythermera wisso ok sannind her om tha hengiom wy war jnsigle for thetta breff som scriffuat wor i Hambre in profesto sancti Barnabe apostoli anno domini mo cdo lxo.»
Tillegg: Bagpaa senere: Skiffte breff effther her Bent Harnicksson, fru Magnildt.
Sammendrag.
Fire Mænd kundgjöre, at Olaf Haakonssön, Thorgaut Benktssön og Henrik Jenssön, Riddere, samt Fru Magnild Oddsdatter og Skeldulf Oddssön paa sin Söns Engelbrekts Vegne skiftede det dem ved Arv efter Hr. Benkt Harniktssön tilfaldne Skodin-Gods i 4 Dele. (jfr. I. No. 783.)
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 1ste og 4de Segl vedhænge.     Etter arverettsreglene må det ved siden av Olav Håkonsson og Torgaut Benktsson være far til Henrik Jensson, trolig en væpner Jens Olavsson som hørte hjemme i Østfold eller på Follo, som var den egentlige arving etter herr Benkt. Han fører samme våpenmerke (en gående fugl) som Henrik Jensson, den tredje av herr Benkts arvinger, opprinnelig gjorde. Jens Olavsson må altså ha vært i live da herr Benkt ble drept. Det interessante er nå at arvegangen synes å ha sitt opphav i at herr Olav Håkonsson, herr Torgaut Benktsson og Jens Olavsson som naturligvis alle stod i samme slektskapsforhold til herr Benkt, i likhet med herr Benkt nedstammet nettopp fra herr Guttorm Eiriksson. Benkt Harniktssons mormors mor var trolig en Gyda Guttormsdatter som var gift med en Alv Pålsson som i årene før 1350 opptrer som en av Guttorm Eirikssons ombudsmenn og klienter i Søndre Gudbrandsdal. Torgaut Benktsson stammet fra Guttorm Eiriksson gjennom en datter Gjertrud Guttormsen som var gift med fehirden Torgaut Jonsson. Torgaut Jonsson var Torgaut Benktssons morfar. Tilsvarende var Bergsvein Bårdsson morfar til Olav Håkonsson og følgelig også gift med den foreløpige ukjente tredje datter av herr Guttorm Eiriksson. Dermed er det klart at både herr Olav Håkonsson og herr Toraut Benktsson er tremenninger til Benkts mor (neppe til hans far), og da må det samme være tilfelle med Jens Olavsson, dvs. at hans mormor eller farmor må være en fjerde datter av herr Guttorm Eiriksson. Den mest sannsynlige løsning er da at denne fjerde datteren, som for tiden er helt ukjent, er mor til Jens Olavssons far, Olav Petersson.»

    Fra Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», side 325:
  «Ridderen Torgaut Benktsen bevitnet 4. (7?) februar 1458 (DN XII 226) at han da var på Nesøya og hørte at «ærlig mann og velbåren «Herr Olav Haakonsen ridder» på den ene side og Henning Guttormsen på den annen side avsto til Peder på Skidager to gårder som Olav hadde arvet etter Lucia som satt på Skidager. Henning var brorsønn til Torgaut Benktsen og var visstnok sysselmann i Nordre Gudbrandsdal hvor han hadde giftet seg til gården Blakar i Lom. Herr Olav Haakonsen var Torgauts tremening og Lucias frende og arving. Hennes fulle navn var Lucia Sigurdsdatter, og det bevarte brevmateriale fra Gudbrandsdalen gjør det mulig å trekke slutninger om hennes slektskapsforhold. Brevene viser at frendskapet med Olav Haakonsen må gå gjennom den ovenfor nevnte Baard Olavsen, slik at det blir et indisium på at Bergsvein Baardsen var Baards sønn.»
    Sammendrag.
    Ridderen Thorgaut Benktsson bevidner, at Hr. Olaf Haakonsson (Stumpe), Ridder, ligeoverfor Henning Guttormsson erkjendte, at han havde undt og opladt Peter (Prest?) paa Skedager 11/2 Gaard ved Navn Viker i nordre Gudbrandsdalen (Lom), som Lucie (Sigurdsdatter) paa Skedager for havde overladt denne uden Afgift, samt den halve Gaard Myting i sondre Gudbrandsdalen (Ringebo). 1