Biografi - Biography

Født omkring 1405.
Død omkring 1470.

    Sigurd var sønn til Torstein Paalsen [List] (~1375 - >1440) og
                                     en datter til en Arne og Arno Haldorsdatter.

    Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1430: Ingeborg, nevnt 1480.
Ca. 1430: Anders. døde etter 1480.
Ca. 1440: Arne, døde etter 1480.

    Sigurd fikk i 1439 gavebrev på Kleppe fra sin farmors bror, Anders Jonsen og hans hustru, Ingebjørg Kolbjørnsdatter, mot føderåd (DN VIII 305):
  «Ollom monnom þetta bref sea ædder hœra sender Andres Joonsson q. g. oc sina kunnukt gørande at æk hauer giuet oc afhent Siwordhe Þorstensson frenda minom odhals jordh mina som Clep heeter oc ligger j Hiordale j Vagha sokn j nœrdhra lutenom j Gulbrandzdalum frelsa oc hemollo firj huarium manne med allum þeem lutum oc lunnendom som tel þeirra fornemda jordh ligger oc leghet hauer fra forno oc nyio vttan gardz oc innan engo vndan takno saker þes at Þorsten Paalsson lyst fadhor fornemdz Siwordz syster son min ær min retter skaparue firj gudhi hauer oc giuit þessa fornemda giof med þeem skilmala at æk skal haua kost oc cledhe af fornemdre jordh medhan æk lifuer af adhernemdom Siwordhee. vardher oc Ingeborgh Kolbiœrns dottor eghenkona daghum dryghare en æk þa skal hoon haua sina vidher þarft af adhernemdre jordh med firra skilordhe en æfter okkra dagha skal førnemdh jordh Clep falla vnder fornemdan Siwrdh oc hans æruingia tel æuerdelegha ægho oc alz afredhes badhe med loosso oc fasto oc tel þess mere visso oc sanindh herom sætia þesser godher men ær sva heeta Arne Þiostolfsson Aszar Olafsson Þronder Petharsson Baardher Olafsson oc Jœnis Anundsson sin insigle med mino firi þetta bref som hia voro þessare minne giof som giofuen var arom æfter gudhis byrdh mo cdo xxxix *oc saladaghen om houstet.»
Tillegg: Bagpaa, yngre: Kleps aadels breff.
Sammendrag:
Andres Jonssön kundgjör, at han har skjænket sin Frænde Sigurd Thorsteinssön sin Odelsjord Klep i Hjordal i Vaage Sogn paa den Betingelse, at han selv og hans Hustru Ingebjörg Kolbjörnsdatter skulde have frit Underhold, saa længe de leve.     Han var visstnok fører for bondereisninga i Vågå i 1445/46, da fogden, ridder Benkt Harniktson ble drept. Når tradisjonen forteller at det var Sigurd List som drepte hr. Beinkt, er det imidlertid noe tvilsomt.
    Barna måtte imidlertid betale bot for delaktighet i drapet i 1482.

    Det viser et diplom av 17.10.1480 som opplyser at hans barn, Anders, Arne og Ingebjørg, måtte avstå til hr.Alf Knudson og hans hustru fru Magnhild Oddsdatter, hr. Beinkts enke, gården Bu ved Braden, fordi deres far Sigurd List «uforsynom» var med da hr. Beinkt blev drept. Så helt uforvarrende var det vel ikke at Sigurd var med ved det høve, men drapsmannen kan han neppe ha vært, for gården Bu synes å være en vel liten mannsbot for en så fremtredende herres liv (DN I 927):
  «Allom mannom thæm som thette breff see ok høre hæilsær Anders Sigurdson logretes man a Wagha, ok gør witerlikt meder thette breff, at meder samtykt Arne broder mins ok Ingeborghe syster minne, hafuer ek sæeth gefued ok afhent welbyrdoghom man her Alff Knudhson ok fru Maghnildhe hans hustru til æuerdelige æighe swa mykit som Siugurder liisth, fadher min aatte i Bw som liggie widh Bræidhene i Hollæidhene i Gudbransdalom ok ludher i thy gamle brefuene som ther om giorth er, i swa matthe ok for ordh, at ek ok min syskin ok ware erfwingie ere qwitte fri, ok frelse, fore her Alf, fru Magnilde ok thære erfwingie fore then sagh som fadher min Sighurd liisth war i komen oforsyniom at han war medh i then tijdh her Bæinkt Haruikt son war slaghen thil ytermer fasthæit ok sanindh her om tha bæidhes ek beskædhelige manne jnsigle for thette breff medh mine som swa hæithe her Haluordh Esthæin son kanik i Hamar ok Sigurd Daffinson som skrifued war thysdaghen nest efther winterneter anno domini m cd lxxx.»
Sammendrag:
Anders Sigurdssön Lagrettemand paa Vaage kundgjör, at han med sin Broder Arnes og sin Söster Ingeborgs Samtykke har overladt til Hr. Alf Knutssön og Fru Magnild Gaarden Bu ved Breiden i Holleiden i Gudbrandsdal, fordi hans Fader Sigurd List havde været med, da Hr. Beinkt Hartvikssön blev ihjelslagen.     25.01.1450 ga han fullmakt til en Svein Gudbrandson å innkreve landskylden for nordre Berge i Follebu med 12 tønder tjære hos Ririk Bronbelg – «som han var skyldig min far og selv hadde lovet i jordavgift». Diplomet nevner ikke utstedelsesstedet, men er forsynt med bemerkningen: «Til ydermere vidnesbyrd setter Andres min frende sit segl på dette brev.» Seglet mangler. Diplomet fantes på gården Hegge i Biri (DN I 810):
  «Allum mannum thetta bref sea ædder (høyra) sender Siivordh Thorsteensson q. g. oc sina kunnukt gørande at æk hauer fangit beskedhelekom manne Sveen Gulbrandsson fult vmbodh oc laglekt oppa Eric bronbelgh [eller: broubelgh] om xii tunno tioro som han minom fadher skullogher var oc sieluer vt louadhe j jordharet fore jordharet oc lenge aa saath a nørdhra Berghe j Fallaaboo. vil oc ey førnemder Eric gøra sona oc satmala meder førnemdom Sveen tha skal æk thet halla oc haua som adhernemder j thesso vmbodhe laglegha gører oc tel mere visso herom seter Andres min frende sit insigle firi thetta bref som scriuat var arom eftir gudz byrdh mo. cdo. quinquagesimo ipso die *comuerssione sancti Pauli.»
Sammendrag:
Sivard Thorsteinssön giver Svein Gudbrandssön lovlig Fuldmagt imod Erik Bronbelg med Hensyn til 12 Tönder Tjære, som han var hans Fader skyldig og selv havde lovet i Jordafgift af Gaarden nordre Berg.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. paa Gaarden Hegge i Birid. Seglet mangler.     Når Sigurd Torsteinson fremhever at det dreiet sig om landskyld av Berge fra hans fars tid, må vi med full grunn kunne forutsette at gården har vært hans odelsjord. Hevdsfristen var imidlertid 60 år, eller 3 slektledd før ham, ifølge bestemmelsene i Magnus Lagabøters landslov, odelsløsningsbolken, og herav vil det gå frem at gården Berge må ha vært i slekten siden Torstein Lists tid, begynnelsen av 1300-årene.
    Det står ganske visst at det dreide seg om landskylden av Nordre Berge, hvorav den logiske slutning skulle være at der også må ha vært et søndre Berge, som kunde tenkes å ha vært i en annen slekts eie, f.eks. Bård på Berges. Imidlertid foreligger det intet annet sted noen opplysning, som kunne bekrefte dette,.Ved folketellingen i 1665 var gården ett bruk, og vi har da ingen annen forklaring enn at Torstein og hans sønn, Sigurd, må ha bygslet bort gården til to bygselsmenn i den tid de levde i Vågå og Skjåk, og at gården igjen er blitt ett bruk, som det må ha vært i gammel tid, da en av slekten siden overtok gården.

    Sønnene Anders og Arne drev garden sammen.

    Deres sønner, Anders Arnesen og Jon Andersen delte gårdene seg i mellom. Jon overtok Kleppe og Rottem på Lalm og Ellingsbø og Harildstad i Heidal. Anders overtok Austren i Sjårdalen og Berge i Gausdal der han slo seg ned. 1