Michel Lauritzsen Blakar [Munk]
1540?-1625?

ff
Henning Lassesen Blakar [Munk]. Død omkring 1560 på Blakar, Lom (OP).
fm
Aase Bjørnsdatter. Født omkring 1490. Død etter 1548 på Blakar, Lom (OP).
   
f
Lauritz Henningsen Blakar [Munk]. Født omkring 1505 på Blakar, Lom (OP). Død omkring 1565 på Blakar, Lom (OP).
m
Gunhild Frisvold. Født omkring 1510 på Frisvold, Eid, Rauma (MR).

Michel Lauritzsen Blakar [Munk]. Født omkring 1540 på Blakar, Lom (OP). Død omkring 1625 på Blakar, Lom (OP).
Gift .
Eline Michelsdatter [Munk]. Født omkring 1560 på Blakar, Lom (OP).
Død etter 1620 på Valbjør, Vågå (OP).

    Michel var sønn til Lauritz Henningsen Blakar [Munk] (~1505 - 1565) og
                                     Gunhild (levde 1525).

    "
«Slekts»-gårder i Lom: Blakar.

    Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1560: Eline, gift med Trond Erichsen Bjølstad, død etter 1620 på Valbjør.
Ca. 1562: Laurits.
Ca. 1565: Rolv, døde i 1635.
Henning.

    Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9:
  «I Gudbrandsdalen levet fra 14oo'tallet i bondestand en familie Munk av vaaben, som var særlig knyttet til Lom og, maaske fordi den i agnatiske led aldrig var talrik, altid var i god velmakt med til sine tider ganske stort jordegods. Til omkring midten av 1500'tallet førte dens medlemmer ættenavnet, efter den tid kom gaardsnavnene istedet, men det for ætten særmerkede fornavn Henning gaar igjen i kognatiske led paa mange veier og peker tilbake til en fælles oprindelse. Netop derfor har genealogerne antat at den familie Munk, som paa 1600'tallet dukker op i prestestand i Hallingdal og Telemarken, paa en eller anden vis maa være utgaat av den gamle æt, men hvordan forbindelsen har været har hittil ikke latt sig paavise. En hel del Gudbrandsdalske bondeslegter har sin rot i de gamle Munk'er og de genealogiske forhold ogsaa forøvrig byr paa mange interessante kombinationer».

    I 1574 foretok Michel et jordbytte med sin bror Olufs enke og datter, hvorved han fikk halve gården Blaker.
    Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9:
  «Under 27/6 1574 udstedte presten paa Lom hr. Knut Nielsen, lagmanden paa den Oplandene Peder Christensen og to lagrettemænd, Sivert Vange og Johannes Malaug et aapent brev, hvorefter Synnøve med "hendes bonde" Anders Olsen og hendes bror Oluf Simonsen paa hendes barns vegne den dag hadde indgaat paa et jordskifte med Michel Lauritzsøn Blaker (Lauritz Henningssøns Søn). Michel vilde ha den anpart paa 4 huder av gaarden Blaker, som sal. Oluf hadde sittet med, og tilbød Synnøve i vederlag 2 huder i Bjørstad, 1 hud i Skaarset, 1 hud i Hovin i Faaberg og 9 skind i Romsaas i Ringebu. Herom ble de da forlikte, og det synes som Synnøve og hendes datter kort derefter er flyttet ned til Hovin i Faaberg.»

    17.06.1590 (skindbrev på Blaker) inngikk han et forlik med søsteren Eline hvorved han fikk den andre halvdelen av Blaker samt ½ hud i Skjæsar i Lom og ½ hud i Orden i Eidsbygda i Romsdalen. Av sin mors gods overtok han 3 huder i Frisvold i Eidsbygda og ½ hud i Fossum i Tretten.
    I bytte fikk Eline 1 hud i Skjæsar og 2½ hud i Fossum.
    Ved dette forlik ble det uttrykkelig bemerket at Michel hadde arvet en del av godset etter en bror og to søstre, som døde ugifte (diplom på Blaker).

    Han bodde på Blaker og ble den rikeste mann i sin tid i Gudbrandsdalen nest etter fogden Lars Gram på Steig.

    Landskatten til Martini i 1610 viser:


    "
Landskatt Martini 1610. 6 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 5, litra 1, bilde 239).

            «Lumb sogenn
            Oudals Bønder»
    «Michell Blacker haffuer till Jndkumst
Jordeguodzs wdj Andstad – 3½ hud
Wdj Nördstedgaard – 1 Hud
Wdj Goudstad i Rommedall – 6 Huder
Wdj Foffnes paa Threttenn – ½ Hud
Wdj Frißuold i Rumßdalenn – 6 Huder
            Er – 17 huder.
Der aff giffued Kongl: Maitz: thend fierde part, som er
        Penninge – 6 daler 1½ ort.»

    Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17.02.1615.
    Denne serien av jordebøker er utarbeidet etter ordre i Krigsordinansen 1614. Hovedformålet med denne jordebokserien var å kartlegge hvem som var odelsbønder, med sikte på å velge blant dem til den nyopprettede ståede norske hæren. Dernest skulle det kartlegges det odelsgods disse odelsbøndene eide og hvilket krongods de i tillegg brukte utenom odelsgodset, og Kronens inntekter av dette krongodset. Jordebøkene skulle ikke inneholde alt odelsgods, men kun odelsgodset som var eid av en odelsbonde.

    "
Gudbrandsdalen fogderi 1615 (RA Danske Kanselli, Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, litra G), side 175.

            «Guldbrandtzdalls Fogderij.
Lit: G. – r. 166.
    Register och Mandtall paa alle Odelsbönderne, som wdj fornefnte Guldbrandzdalls fougderie, med samptt deris Odells godz, Wdj huilke gaarder dett findis att werre beligendes, som effter Kongelig Mayestets war Allernaadigste Heris Strenge och Aluarlige befalling, paa ditt fligtigste er Opschrefuen och Ahntegnidtt, med huis widere Höigbetroede Kongelig Maytestets och Norgis Cronne derhosß fölgendes ehr, werre sigh Landschyld foring wisöre och leding som Aarligenn deraff wdgiues, vdj lige maade hoß Odells böndernis Naffne findis anteignedt.
    Beregnid Wdj bönndernis Odell 12 kalschind paa 1 hud eller Ett hudelaug.»
    «Lomb Sogenn» «Michell Blagger.»
    ½ daller foring,
    4 schind wisöre,
    8 alb. leding.
Bondens Odell er
    3½ huder i Andstad,
    6 huder i Gudstad,
    6 huder vdj Frisuold,
    1 hud i Nörstegaard och
    ½ hud i Fosum paa Thretten,
    8 huder i fornefnte gaard Blaker.»

    Såvel Michel som hans hustru levde enda i 1620 og var da «to meget skrøbelige folk med sygdom og svakhet ganske betvungen», og «da de ikke vite hvilken tid Gud almægtigste vil henkalde dem av denne verden til sit evige rike» delte de 27.03.1620 alt sitt jordegods mellom sine 4 barn «forat undgaa tvist og trætte efter sin død». Barna var:
    A: Eline Michelsdatter [Munk] var gift til Valbjør i Vågå og fikk i 1620 2 huder i Gaustad, 2½ hud i Melby i Romedal og en gårdspart i Fron.
    B. Rolf Michelsen Blaker [Munk] fikk i 1620 som eldste sønn hovedbølet Blaker til åsete, 8 huder, samt 1 hud i Frisvold i Eidsbygda.
    C. Henning Michelsen [Munk] fikk i 1620 2¼ hud i Helstad i Lom til åsete samt 1 hud i Nørstegaard ved Staurust, 3½ hud i Annestad i Skiaaker, 1½ hud i Frisvold og noen mindre gårdsparter.
    D. Lauritz Michelsen [Munk] fikk etter foreldrene i 1620 gården Gaustad i Romedal, 4 huder til åsete, samt 2 huder i Øvre Frisvold, 1½ hud i Nedre Frisvold, ½ hud i Kjæstad i Lom og 1 hud i Orden i Eidsbygda i Romsdalen.

    En eiendomstvist fra 1628 ser ut til å ha vær et oppgjør mellom ætlingene etter Marit Gautesdotter og Mons Trulsson. Torbjørn Torbjørnsson stevner da Christiania-lagmannen Jakob Hansson for Herredagen fordi Jakob to år tidligere har dømt at (Nordre) Gaustad og Melby i Romedal skal følge Mikkel på Blakar i Lom og hans sønn Henning Mikkelsson (NHD [tredje række] II s. 96-97). I selve herredagsdommen lider Torbjørn på nytt nederlag. Rolv Mikkelsson tildømmes da gårdene på vegne av sin far, Mikkel på Blakar, siden Torbjørn ikke har maktet å bevise sine rettigheter til gårdene (NHD [tredje række] III s. 53). Mikkel og hans ætt (Munk av Blaker) har trolig eid gårdene en stund. Vi ser i alle fall at han – «Mickell blak i Gudbrandsdall» – i 1616-1617 råder for bygselen til (Nordre) Gaustad i Romedal og følgelig eier den største parten der. Da Mikkel på Blakar og hans hustru 27. mars 1620 gjør skifte med barna, består jordegodset blant annet av 6 huder i (Nordre) Gaustad og 2 ½ huder i Melby.
    Torbjørn Torbjørnsson (Skaktavl) d.y. var sønn av Mons Trulssons datter Rønnaug Monsdotter, mens Mikkel var sønnesønn av Åse Bjørnsdotter, Marit Gautesdotters datter. Mons Trulsson bodde en tid på Gaustad i Romedal, en gård han må ha fått med Birgitte Gautesdotter. Det er rimelig sikkert at både Nordre og Søndre Gaustad og Melby har tilhørt Gautesdøtrenes ætt, i likhet med Imset og Spanga i Løten og Søndre Hove i Fåberg. Alle disse gårdene var på begynnelsen av 1600-tallet eid av etterkommere av Åse Bjørnsdotter og hennes søster.

    Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 11:
  «Michel Lauritzen Blaker [Munk] blev den rikeste mand i sin tid i Gudbrandsdalen næst efter fogden Lars Gran paa Steig, I 1574 foretok hand et ovenfor nævnte jordbytte med sin bror Olufs enke og datter, hvorvidt han fik halve gaarden Blaker, og i 1590 indgik han et forlik med søsteren Eline Lauritsdatter, hvorefter han fikk den anden halvdel av Blaker samt 1/2 hud i Skjæsar i Lom og 1/2 hud i Orden i Eidsbygden i Romsdalen og endelig av sin mors gods 3 huder i Frisvold i Eidsbygden og 1/2 hud i Fossum i Tretten, medens Eline, aom ovenfor nævnt fik 1 hud i Skjæsar og 2 1/2 hud i Fossum. Ved dette forlik blev uttrykkelig bemerket at Michel hadde arvet en del av godset efter en bror og to søstre som døde ugifte. (Diplom paa Blaker). Saavel Michel som hans hustru levet endnu i 1620 og var da "to meget skrøbelige folk med sygdom og svaghed ganske betvungen", og "da de ikke vite hvilken tid Gud almægtigste vil henkalde dem av denne verden til sitt evige rike" delte de 27/3 d. a. alt sit jordegods mellom sine 4 barn "forat undgaa tvist og trætte efter sin død."». 1

 

  1. Landskatt Martini 1610. 6 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 5, litra 1, bilde 239). Gudbrandsdalen fogderi 1615 (RA Danske Kanselli, Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, litra G), side 175. S. H. Finne-Grønn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen», N.S.T., hefte 1 (1927), side 9, 11. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 416-17, 427.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29