Gunhild Frisvold
1510?-

       
   

Gunhild Frisvold. Født omkring 1510 på Frisvold, Eid, Rauma (MR).
Gift Lauritz Henningsen Blakar [Munk]. Født omkring 1505 på Blakar, Lom (OP).
Død omkring 1565 på Blakar, Lom (OP).
Oluf Lauritzsen Blakar [Munk]. Død før 1574.
Eline Lauritzdatter Blaker [Munk].
Michel Lauritzsen Blakar [Munk]. Født omkring 1540 på Blakar, Lom (OP).
Død omkring 1625 på Blakar, Lom (OP).

Biografi - Biography

Levde 1525 på Blakar, Lom (OP).

    Gunhild og Lauritz hadde følgende barn (minst):
Oluf, gift med Synnøve Simonsdatter, døde ca. 1572 på Blakar, Lom.
Eline, nevnt 1590.
Ca. 1540: Michel, døde ca. 1625.
Dertil 1 sønn og 3 døtre som døde uten barn før 1590.

    Gunhild hadde med seg Frisvold i Eidsbygden i Romsdalen og Fossum i Tretten inn i ekteskapet.

    "
«Slekts»-gårder i Eid, Rauma: Frisvold.

    Karl Myskja: Bygdebokk for Eid, side 357-360:
  «Frisvoll-gardane
    Navnet og teigblandingen viser at de to Frisvoll-gårdene før i tiden var en gård, og slik er det oppført i alle kilder fra før 1700. Men helt fra 1520, kanskje før, var det to brukere. I matrikkelen 1695 er det tendenser til en oppdeling, og i prøve-matrikkelen 1723 får de to brukene hvert sitt nummer.
    Navneformen i Aslak Bolts jordebok, "af Fridrikswelle", gir ikke rom for tvil om opphavet til navnet. Oluf Rygh sier: "Frireksvollr, sms med Mannsnavnet Fri rekr, som i Norge kan paavises brugt tidligst i 1060". Det ser ut til å ligge i dette at han mener navnet kan være fra denne tiden eller senere. Det ble ryddet mange gårder mellom vikingtiden og svartedauen. Tiendemanntallet i 1520 viser to brukere på gården, og begge betalte bare leilendingskatt, så de eide ikke jord. Ved Reformasjonen i 1530-årene slo kongen under seg erkebispegodset,
    Omkring 1550 finner vi Frisvoll blant de gårdene som han hadde gitt i len til fru Inger på Austråt. Her står Frisvoll med 8 merker smør i landskyld (1,7 kg) og 22 merker i leidang. Et diplom fra 1575 skrevet i Bergen gjør greie for jordegodset til Rike-Torstein på Voss. Blandt gårdene han eide (parter av?) i Romsdal står "Hugeberg" og "vestaste Friiseuoll". Det ligger nær å tolke dette som Haukeberg og Øvre Frisvoll. Men det er mest trolig at de to Frisvollbrukerne på den tiden bodde i samme tunet, og "vestaste Friiseuoll" kan da være Frisvoll i Eid, vest for Frisvoll i Eresfjord.
    Det må være en annen part av gården som kom i Munkslektas eie med Gunhild, kona til Lars (Laurits) Henningsen som døde omkring 1565. Sønnen Mikkel (Michel) fikk omkring 1590 sin mors part på 3 huder (motsvarende 3 våger fisk) i Frisvoll og dertil – hud i Ora. I tiden frem til 1620 må Munk-folket ha kjøpt opp Rike-Torstein-parten, for det året ble arveparter på i alt 6 huder utdelt til Rolv, Henning og Lars Mikkelssønner Munk» 1

 

  1. S. H. Finne-Grønn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen», N.S.T., hefte 1 (1927), side 9-12. Engebret Hougen: «Sammenhengen mellom våre bondeslekter og våre middelalderætter», manuskript, (1951), side 121. Karl Myskja: Bygdebokk for Eid (1987), side 357-360.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29