Ingrid Olsdatter Engan

       
   
Gift Hans Engan.
Ingebrikt Hansen Engan. Født omkring 1606.
Død omkring 1675 på Engan, Singsås, Haltdalen (ST).
Gift Eystein Engan.
Peder Eysteinsen Engan. Født omkring 1614.

Biografi - Biography

Levde 1590.
Levde 1650 på Engan, Singsås, Haltdalen (ST).

    Ingerid var gift to ganger.

    Hennes første mann het Hans. De hadde sønnen Ingebrikt Hansen, født ca. 1606.

    Vi kjenner hans navn kun via deres sønns patronymikon.

    Ingrid og hennes andre mann, Eystein, hadde følgende barn:
Hans, han var hjemme i 1645 og døde før 1664. Oppkalt etter Ingrids første mann.
Ca. 1614: Peder, han overtok halve gården.

    Eystein var død da Ingrid i 1650 «godvilligen» ga ifra seg halve gården til sønnen Ingebrikt.

    Engan er en av de eldste gårdene i bygda, den ble antagelig ikke lagt øde under nedgangstiden i senmiddelalderen. Dette fordi den ligger nede på elvesletta og er lettdrevet. Navnet er flertallsformen av eng, dvs. gressmark, det uttales Ængænn, dativ «i Ængøm». Gaula har betydd mye for Engan, flomfarlig som den var. I 1690 ble skylda halvert, mest på grunn av «Skade af Elfvebrud».

    I de skriftlige kildene får vi det første glimt av Engan i tiendepengeskatten av 1520. Brukeren Halldor betalte da 1 mark, som omgjort til sølvverdi svarte til knapt 12 gram. Det var erkebiskopen i Nidaros som tok landskylda fra Engan og i Olav Engelbrektssons jordbok fra 1530 er gården registert som «Sancte Olafs jord». Den ble bygslet for 1½ spann (smør) i årlig leie. Dette gjaldt hele gården og sto uforandret til 1691. Da fikk Engan en reduksjon med 2 øre 4 marklag, den nye skylden ble derved 2 øre 8 marklag. Slik skriveren Daniel Pedersen Thams, lensmannen Per Elevsen Kirkvoll og den lokale lagretten så det i 1690, hadde Engan en verdi som nå kun var noe over halvparten av den verdi den hadde hatt i erkebiskop Olavs tid. Gården kom inn i godset til erkebiskopen etter midten av 1400-tallet.

    Brukeren Hallvard betalte landskylda fra Engan i 1548, men i stedet for 1½ spann smør, kom han med 3 saueskrotter og et ½ spann smør, dvs. at tre saueslakt hadde samme verdi som ett spann smør på ca. 18 kg. Etter reformasjonen i 1536 er det kronen som eier gården. Skipsskatten i 1557 er det Jon og Hallvard som betaler, kanskje to generasjoner, med hver sin daler.

    I 1590 betalte Tomas tredjeårstake med 1 daler. Han var altså bruker fra før, og fornyet bygselen med denne daleren. De senere Tomas i bygda har navnet fra ham, men opphavet er eldre. I 1557 var det Tomas i Hoggås og en dreng på Almås som bar navnet. Ellers forekom Tåmås skjelden. Tomas hadde i hvert fall barna Gunhild og Ola. 1

 

  1. Singsåsboka, Bind III, side 93-96.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29