Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1669.
Død 1728 på Engan, Singsås, Haltdalen (ST).

    Tinglyst bygselbrev på Engan hadde ikke gitt siden Ingebrikt Hanssen fikk det. Da Ambroses døde sist i 1600-årene, han levde enda i 1696, ga Berit, som etter at hun hadde giftet seg igjen var i Rødsløkka, opp bygselen av Engan til fordel for sønnen Hans.

    Ambroses familie måtte derfor forlate Engan til fordel for Hans og hans familie. Hans sto sterkt med en stor flokk slektninger til hjelp. Han og halvbroren Ingebrikt Rødsløkken var gift med søstrene Villmann fra Børsa, og hang sammen i tykt og tynt.

    Bygselbrevet til Hans er datert så tidlig som i 1696, og førstebygselen var 7 rdl. 3 ort 3 skill., tilpasset den nye reduserte skylda.

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldalen fogderi, Holtaalen prestegjeld, Singsaas sogn, folio 133.

    Ved manntallet i 1701 var Engan Soldatgaard. Hans hadde gården og var 31 år gammel. Sønnen Ingebrigt var 1 år gammel.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 68.

    I 1711 betalte Hans skoskatten for seg og, kona med 12 skilling (4 par sko).
    I husholdet hadde han også «1 gammel huskone» fattig og skrøpelig, og en gammel «jamt, som er en Stacher». For disse betaltes ingen skatt.

    Stakkaren fra Jämtland var Pål Nilsson, født ca. 1661, som alt ti år tidligere losjerte i Engan. Det er mulig at Pål var bror til Ambroses som hadde hatt Engan. Er det tilfelle, så var også Ambroses fra Jämtland.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1712 - Tiende, bilde 380.

    I 1712 betalte Hans tiende av en nettoavling på 2 tønner bygg 1 kvart ½-bygg (1 tønne = 4 kvarter), 1 tønne havre og småtiende med 6 mark ost. Det er små tall sammenlignet med det som ble regnet som en vanlig kornavling her et halvt århundre tidligere.

"

Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Singsaas sogn iHoltaalen prestegjeld og,Gauldal fogderi, side 657.

    Høsten 1718 fikk Engan besøk av svenske karolinersoldater. Først kom et norsk dragonkompani forbi og ba om mat og losji, som den senere skadetaksten er oppgitt til en verdi på 5 rdl. Svenskene tok 2 tønner havre, 1 hest, 2 kyr og 40 høylass m.m. og skaden er satt til 52 rdl.

    Årlig utsed er i 1723 oppgitt til ½ tønne bygg og 2½ tønne havre, som også er meget lite. Årlig høyavling innagjerds var 20 lass.
    Det er regnet med at gården kunne vinterfø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 1 geit. Dette også vitner om at tilbakegangen var stor fra midten av 1600-tallet. Inntrykket stemmer overens med avfellingen fra 1690, Engan er ikke lenger det den var.
    Matrikkelkommisjonen foreslo at skyld blir satt ned med 8 marklag. Men hele matrikkelarbeidet ble lagt til side, og kom aldri i bruk.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for Melhus tinglag og Singsaas sogn:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Singsaas sogn - Eksaminasjonsprotokoll, folio 115b-116a.

«No.
    480
Gaarde Navne
    Enge
Opsiders Tall
    1
Proprietairs og Bøxel Raadig
    Til Kong: Majst:
Huusmands Pladzer
    –
Skoug og Setter
    Saug tømmer
    Skoug og Sætter udj Horgedalen
    Nogenledes Boemarch
Qvern og Fiskeri
    Flom qwern– 6ß
Situation og Beleilighed
    Er Letvunden ligger udj baglie er frostnent(?)
    og Binstlig(?) til Korn,
    er Affaldet 1692 – 2 øre 4 ml:
    Betaler Engeskatt – 14ß
Sæd – Tønder
    Byg ½ tn. – Hafre 2½ tn.
Høe afling – Læß
    20
Hæste og Creatur
    1 Hæst – 5 Kiør – 2 ungnød – 6 faar – 1 Gied
Taxt effter Gl: Matricul [Spd – øre – ml:]
    0 - 2 - 8 [1 spand = 3 øre (bismerpund – 1 øre = 24 bismermerker]
Forhøyed
    –
Afaged
    8 ml:».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Singsaas sogn - Matrikkelprotokoll, folio 69b-70a.

«No.
    480.
Gaarde Navne
    Enge – Aftaget 8 ml.
Opsiders Navne
    Hans
Taxt effter Gammel Matric: [Spd – øre – ml:]
    0 - 2 - 8 [1 spand = 3 øre (bismerpund – 1 øre = 24 bismermerker]
Gammel Leilending Skatt [rdr: – ort – ß]
    3 - 3 - 13 1/3
Reduction til Hart Korn Nye Matricul Taxt: [tønner – skjepper – fjerdingskar – album].
    1 - 5 - 1 - 1
    (En tønne inneholdt åtte skjepper, eller 32 fjerdingskar, eller 96 album hartkorn)
Leilending skatt Nye Matric. [rdr: – ort – ß]
    3 - 1 - 8
Oddell Skatt [rdr: – ort – ß]
    0 - 2 - 5 1/3
Leding [rdr: – ort – ß]
    0 - 1 - 10 1/3».

    Bygselmannen Hans døde senest i 1728, han var da i 60-års alderen.

    Kirkebøkene for Haltdalen prestegjeld begynner først i 1745, så vi må holde oss til skiftet som ble avholdt 12.04.1728.

"

Skifteprotokoll Gauldal sorenskriveri nr. 1 (1723-1731), folio 95a.

"

Skiftekort, Gauldal sorenskriveri, 1723-91, side 691.

    Yngste barnet var bare 12 år og farbroren Ingebrikt Eliassen Rødsløkken kom her som verge for henne og andre umyndige. Lensmannen Elev Øyen og takstkarene Hallvard Hermo og Ola Jonsen Fjeset kom og så over dødsboet. De hadde aldri sett en så stor kjøreokse som Engesoksinn, og verdsatte den til 10 rdl. Kun halvparten av dette var prisen for en ku, som ble taksert likt med brennevinkjelen.

    Men til tross for avfellingen i landskylda, som forresten hadde lite å si i forhold til andre skatter, så sto det skralt til økonomisk i Engan. Hans og Kari hadde dratt på seg 66 rdl. i gjeld til Maren Brix i byen, enka etter kjøpmann Hans Schultz. Hun hadde nettopp prøvet gjeldssaken for retten, der Hans ble dømt til å betale. Aktiva i Engan var 73 rdl, og samlet gjeld 105 rdl., slik at det var et falittbo. 3