Biografi - Biography

Hustru.
Død før 1370.

Levde 1360 på O, Vang (HE).
    Cecilia er nevnt 1360 og døde antagelig før 1370.
    Hun var datter til Sigurd Havtoresson trolig i hans ekteskap med Ingebjørg Erlingdatter til Bjarkøy og Giske.

    Cecilia var gift med sysselmannen Ingjald Guttormsson på O (* ca. 1330).

    Hun overlevde sin mann med flere år. Et brev om Lier datert 02.04.1448 viser tydelig at hun hadde overtatt styre og stell etter Ingjalds død.
    Sønnen Gyrd var nå også forlengst død (DN III 797):
  «.... ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte sigh til wpresnar mædhan han þær a saath. ...»
    Sammendrag:
  «Ravald Niklisson, Lagmand paa Oplandene, optager forskjellige Vidnesbyrd, som Eystein Godensson forte om sin Ret til en Odegaard Lider i Fylkes-haugs Sogn (Hedemarken), imod Jon Gyrdsson, hvis Farfader Ingjald havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorsson) i Giske, og hvis Fader Gyrd solgte den til Goden Leiksson.»

    I litteraturen er det hevdet at Cecilia var Sigurds frilledatter og at Ingebjørg ikke var hennes mor.

    Fra Odd Ottesens «Slekten Botner i Høland».
  «Cecilia er sikkert født utenfor ekteskap, ellers ville Sigurd Haftoresson utvilsomt ha funnet en mer "verdig" ektefelle til sin datter. Hr. Sigurd ble i 1342 gift med Ingeborg, datter av Erlng Vidkunsson, og Cecilia er vel født noen år før 1342. På en underlig måte ligner Cecilias skjebne mye på skjebnen til hennes farmor Agnes, uekte datter av kong Håkon 5. Magnusson (1270-1319). Agnes ble også gift langt under sin fars stand, nemlig med Haftore Jonsson (ca. 1275-1319) til Sudreim på Romerike, og deres sønner var Jon (ca. 1312-ca. 1390) og Sigurd (ca. 1315-ca. 1392). Men til tross for dette tyder det ene faktum at Ingjald Guttormsson ble gift med en datter til en av de mektigste menn i Norge på den tid, i høy grad på at Ingjald selv har vært av god ætt. Cecilia kom ikke til arv med sine ektefødte søsken, men har likevel fått en brukbar medgift. Godset på Veldre kom jo fra henne, og kanhende har også Tøien i Aker vært blandt hennes medgift, for slekten hun ble giftet inn i, hørte til på Hedmarken og hadde neppe jordegods på Oslo-kanten.» 1

     Det er imidlertid ikke blitt ført noe bevis for dette.

    Jeg har, som Lars Løberg i «Bjarkøyætta og odelsretten i Giske», valgt å føre Cecilie som datter i hans ekteskap med Ingebjørg Erlingsdatter.

"

Utdrag fra Lars Løbergs "Bjarkøyætta og odelen i Giske - odelsretten i norsk middelalder" (NST, Bind XLVI, hefte 2 (2020), Tavle 1 - Giskes eiere 1344-1582, eierne markert med fet skrift, side 123)

    I artikkelen «Bjarkøyætta og odelen i Giske – odelsretten i norsk middelalder» (NST, Bind XLVI, hefte 2 (2020), side 136-137) diskuterer Lars Løberg hvorvidt Cecilia Sigursdatter var Sigurd Haraldssons frille eller ikke, og konkluderer med at vi ikke kan vite noe sikkert om dette!

  «Cecilia Sigurdsdotters arverett.
    Det er alminnelig akseptert at Sigurd foruten barna Håkon og Agnes også hadde datteren Cecilia. Kilden for det er et 1400-talls diplom med vitneførsel om eiendomsretten til gården Li som hadde tilhørt herr Sigurd i Giske, far til hustru Cecilia som var gift med Ingjald i O. Noen annen Sigurd i Giske som dette kan henspille på enn Sigurd Havtoresson, er vanskelig å se (DN III 797).
    Spørsmålet er så om Cecilia er Håkons og Agnes' helsøster eller om hun har en annen mor enn Ingebjørg Erlingsdotter. Spørsmålet har egentlig aldri vært forsvarlig utredet. Cecilia er blitt stemplet som Sigurds frilledatter basert på påstanden om manglende godsinnehav og sviktende sosial status for ektefellen.
    Begge disse påstandene bærer preg av å være synsing, Vi kjenner verken Cecilias godsinnehav eller ektefellens sosiale bakgrunn, men er identifikasjonen av ham som sysselmann riktig, er det vanskelig å ta argumentet om mangelfull sosial status på alvor. Godsinnehavet er en viktigere faktor. Spørsmålet her er ikke om det er mulig å si noe om dette, men om hvorvidt arveloven kan gjøre det mulig med stor forskjell i arvemasssen innen en og samme søskenflokk. En slik forskjellsbehandling er tidligere påvist i slekten Dall Der tok søsknene OVE og LAVINE, henholdsvis bror- og søsterlodd etter foreldrene. Dernest døde både bødre og andre slektninger ved hvis arvefall Ove som bror utelukket Lavine som søster fra arv. Arvelovens utarvsbestemmelser førte til at Ove Dall til slutt ikke satt med dobbelt så mye arvegods som Lavine, men med om lag ni ganger så mye arvegods som søsteren.
    Sigurd Havtoresson må ha vært en godsrik mann. Dels var han selv sønn av en riksråd og dattersønn av en konge, dels var han gift med en datter av drottseten Erling Vidkunsson. Ektefellene var trolig en periode Norges rikeste ektepar. Det vil altså være rimelig å anta at Cecilie ville arvet mye jordegods som Sigurds datter og enda mer jordegods om hun også var Ingebjørgs datter. Men er det nødvendigvis slik?
    I dette tilfelle har vi ikke bare ett, men mange utarvsoppgjør som gjør det mulig å vurdere ikke bare Cecilias, men også hennes etterkommeres arverett opp mot tilsvarende arverett for Agnes Sigurdsdatters vedkommende.
    Utgangspunktet er at Ingebjørg Erlingsdotter døde i 1370. Hun lå i hvert fall på dødsleiet sitt da (DN VI 278, "Regesta Norvegica" VII, nr. 56), og hun må være død ikke lenge etterpå. I 1378 ga Sigurd Havtoresson på egne og på barna Håkon og Agnes vegne et gavebrev til Erling Einarsson (DN I 448). Vi kan av dette slutte at Ingebjørg Erlingsdotter var død og at hun i 1378 ikke hadde andre arvinger enn Håkon og Agnes, et faktum som også bekreftes av en yngre opplysning om at Agnes eide en tredjedel av Giske motsvarende en søsterlodd i forhold til Håkons broderlodd. Men det betyr ikke at Ingebjørg ikke kan ha hatt andre barn. Var Cecilia død før foreldrene, tok hun, etter rettere barna hennes, ikke arv etter verken Ingebjørg eller Sigurd. Representasjonsretten gjaldt kun sønnesønner, datterbarn forble arveløse. Det var altså fullt mulig å ha flere barn enn arvinger.
    Vi har flere arveoppgjør som kan brukes til å teste hvor solid påstanden om at Cecilia var frilledatter er. Det neste er arvefallet etter Håkon Sigurdsson i 1407. Heller ikke her er det bevart noe skiftedokument, men det antas at det meste om ikke hele arven etter Håkon har endt opp hos nevøen Sigurd Jonsson. Sigurd hadde to søstre. Sigurd ville utelukke begge søstrene fra arven etter Håkon, men Cecilias ektefødte sønn Gyrd Ingjaldsson, skulle i utgangspunktet stå i samme arveklasse som Sigurd Jonsson. Begge var Håkons ektefødte søstersønner De er da også begge i femte arv, men her fører arvetallet allerede i fjerde arv inn et skille mellom nevøer der hvor den av arvelaters søsken som er nevøens forelder er ektefødt eller ikke. Sigurd vil altså også utelukke Gyrd fra arven etter Håkon dersom Cecilia var frilledatter, men han ville måtte dele arven med Gyrd dersom også Cecilia var ektefødt.
    Arvegangen etter Håkon Sigurdsson kan altså tolkes som et indisium på at Cecilia var frilledatter, men bare dersom det var Sigurd Jonsson som tok arven. Det vet vi ikke om han gjorde. Var Sigurds mor Agnes fortsatt i live i 1407, ville hun som eneste gjenlevende søster tatt all arven alene. Altså kan heller ikke arveoppgjøret etter Håkon Sigurdsson besvare spørsmålet om Cecilia var frilledatter eller ikke.
    Vi vet altså ikke om hvorvidt Sigurd Jonsson tok arven etter Håkon Sigurdsson eller ikke. Derimot vet vi at han i 1422 sto nærmest til å ta arven etter Margrete Eilivsdotter, morens søskenbarn (DN I 683). Her må Agnes være død før arvefallet, og Sigurd skulle da måttet dele arven likt med Gyrd dersom også Cecilia hadde vært Ingebjørgs datter. Men det forutsetter at Gyrd fortsatt var i live når attesten om Sigurds arverett ble utstedt. Det har vi ingen bekreftelse på, og det er heller ingen forutsetning for at han skulle ha myndige sønner i 1448. Tvert i mot hadde Gyrds sønner Jon og Eyvind våren 1443 ført sak om og gjenvunnet jordegods. De må altså ha vært født før 1422.
    Konklusjonen er følgelig at ingen av de tre arveoppgjørene vi kjenner som kan belyse spørsmålet om hvorvidt Ingebjørg var Cecilias mor, gir oss noe svar. Påstanden om at Cecilia var Sigurd Havtoressons frilledatter kan derfor ikke underbygges verken ved hjelp av arveloven eller påstander om manglende godsinnehav. 2