Biografi - Biography

Storfyrste.
Født 1030.
Død 13.04.1093.

    Vsevolod var
Fyrste av Pereyaslavl fra 1054.
Fyrste av Chernigiv 1077-78.
Storfyrste av Kiev i 1077 og 1078 - 1093.

    Han var 2. gang gift med Oda av Tyskland.

    Vsevolod støttet sin bror Izyaslev i Kiev mot den tyrkiske folkegruppen Polovsti (kumaner, Polouzianer/Kipcakser] og troneraneren Vseslav I Bryacheslav. Han holdt seg utenfor da deres bror, Svyatoslav, tok tronen i Kiev (1073-76), men støttet igjen sin bror, Izyaslav, når denne returnerte i 1077. Han flyttet så til Chernigiv. Men deres nevø Oleg Svyatoslavish, en sønn til den tidligere herskeren i Chernigiv, var ikke villig til å kompromisse. Han brakte inn en polovtsi-arme for å angripe Vsyevolod i 1078. Vsyevolod flyktet til Kiev hvor hans bror Izyaslav raskt organiserte en redningsarme. Når så Izyaslav døde i slaget mot Oleg utenfor Chernigiv, flyttet Vsyevolod til Kiev. I et familiekompromiss overtok Oleg Chernigiv. 1

"

Storhertug Vsevolod I Yaroslavich. Portrett fra Tsarens titulære bok (1672) (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia (modifisert):
  «Vsevolod I Yaroslavich (* 1030, † 13.04.1093) regjerte som storfyrste av Kiev fra 1078 frem til sin død.
    Han var den femte sønn, og favorittsønn, til Jaroslav I den Vise og Ingegerd Olofsdatter. På hans segl fra hans siste år av ble han navngitt som "Andrei Vsevolodu" på gresk, noe som tyder på at hans fornavn var Andreas.

    Den siste bysantinske-russiske krigen var i det vesentlige et mislykket sjøangrep mot Konstantinopel initiert av Jaroslav I av Kiev og ledet av hans eldste sønn, Vladimir av Novgorod, i 1043.
    For å støtte våpenhvilen som ble inngått med Det bysantinske riket i 1046 giftet hans far seg med en bysantinsk prinsesse som het Anastasia († 1067) eller Maria. Tradisjonen holder fast ved hun var keiser Konstantin IX Monomakhos' datter med hans andre hustru (han fikk keisertittel gjennom sitt tredje ekteskap), men ingen troverdig kilde har kunnet bevise dette. Derimot bar parets sønn Vladimir Monomakh den romersk/bysantinske keisers familienavn, men ingen samtidige kilders vitner om et spesifikt forhold, og beretninger om keiseren nevner ikke en slik datter.

    Ved sin fars bortgang i 1054 fikk han i apanasje byene Perejaslav, Rostov, Suzdal, og landsbyen Beloozero som forble i hans etterkommeres eierskap frem til slutten av middelalderen.»

"

En kieviansk domstol i Vsevolod I's tid (Wikipedia).

  «Sammen med sine eldre brødre, Iziaslav og Svjatoslav, dannet han en form for fyrstelig triumvirat, som sammen erklærte krig mot steppenomadene, "polovtsy", og sammenstilte den første øst-slaviske lovsamlingen. I 1055 startet Vsevolod et felttog mot tyrkerne, som i tidligere år hadde fordrevet petsjenegene fra De pontiske stepper. Han sluttet også fred med kumanerne (et tyrkisk folk som på 1000- og 1100-tallet var utbredt i Sørøst-Europa), som dukket opp i Europa første gang samme år (1055). Kumanene invaderte hans fyrstedømme i 1061, og drev Vsevolod på flukt. Han overtalte sin bror, Iziaslav, og deres fjerne fetter, Vseslav, til å slå seg sammen med ham og sammen angrep de tyrkene i 1060.

    I 1067 døde Vsevolods greske hustru – mor til Vladimir II – og han giftet seg snart med kiptsjak-prinsessen Anna Polovetskaya († 1111).
    De fikk en sønn som druknet etter slaget ved elven Stugna, og to døtre, hvorav en ble nonne, og den andre, Eupraxia av Kiev, ble gift med keiser Henrik IV.

    Kumanerne invaderte igjen kiev-russerne i 1068. De tre brødrene forenet sine styrker, men kumanerne vant i et slag ved elven Alta. Etter deres tap trakk Vsevolod seg tilbake til Perejaslav. Men dets innbyggere gjorde opprør, fjernet Iziaslav fra tronen, og befridde og erklærte Vseslav for å være deres storfyrste. Vsevolod og Svjatoslav forsøkte ikke å fordrive opprøreren fra Kiev.
    Vsevolod støttet Svjatoslav mot Iziaslav. De tvang deres bror til å flykte fra Kiev i 1073. Feodosyj, den hellige hegumen (Hegumenos (leder, hode) refererer til en prior i et gresk-katolsk kloster), overhodet til Petjerskaklostret, også kjent som Grotteklostret i Kiev, forble lojal mot Iziaslav, og nektet å spise et måltid med Svjatoslav og Vsevolod.
    Iziaslav ga Svjatoslavs tidligere fyrstedømme til Vsevolod, men Svjatoslavs sønner anså at fyrstedømmet Tsjernigov var deres eget arvegods, eller "otsjina". Oleg Svjatoslavitsj inngikk en allianse med kumanerne og invaderte Tsjernigov. Iziaslav kom til Vsevolods unnsetning, og de tvang Oleg til å slå retrett, men Iziaslav ble drept i slaget.

    Etter Iziaslavs død tok Vsevolod, som deres fars eneste gjenlevende sønn, Kievs trone, og forenet dermed de tre kjernefyrstedømmene Kiev, Tsjernigov og Perejaslavl, til Kievriket. Han valgte ut sin eldste sønn, Vladimir II Monomakh, til å administrere Tsjernigov.

    Den primære russiske kronikøren skriver at "folket ikke lenger hadde tilgang til fyrstens rettferdighet, dommere ble korrupte og bestikkelige", Vsevolod fulgte rådene til sine unge rådmenn i stedet for hans gamle tjenere de siste årene.

    Vsevolod talte fem fremmede språk, ifølge Vladimir Monomakhs selvbiografi. Dette inkluderte sannsynligvis gresk og kumansk, grunnet hans to hustruers nasjonalitet, i tillegg til at han sannsynligvis talte latin, norrønt, og ossetisk.

    Vsevolod var gift 3 ganger:

    Vsevolod og hans første hustru, Anastasia (muligens datter til Konstantin IX Monomakhos), hadde to kjente barn hvorav en sønn:
Vladimir II Monomakh (* 1053 - † 19.05.1125).
Ianka eller Anna Vsevolodovna (†03.11.1112), forlovet med Konstantin Dukas i 1074,
                                                                            men hun giftet seg aldri.
                                                                            Hun ble nonne, og startet en pikeskole.

    Vsevolod og hans andre hustru. Anna Polovetskaya, hadde fem kjente barn:
Rostislav Vsevolodovitsj (* 1070 - † 26.05.1093).
                                       Druknet mens han slo retrett fra slaget om elven Stugna.
Eupraxia av Kiev (* 1071 - †20.07.1109). gift 1. gang med Henrik den Lange, markgreve av Nordarm,
                                                                      gift 2. gang med Henrik IV, tysk-romersk keiser.
Katrine Vsevolovna († 11.08.1108). Hun ble nonne. Hennes dødsdato er nedskrevet i Nestors krønika.
Maria Vsevolodovna († 1089).» 2