Biografi - Biography

Keiserinne.
Født omkring 931.
Død 16.12.999.

    Grevinne av Burgund.

    Adelheids far, Rudolf II av Burgund, døde i 937. Hennes mor, Bertha av Schwaben, giftet seg igjen med kong Hugo av Italien. Adelheid ble da, mens hun enda var barn, forlovet med Hugos sønn, Lothar og gift med ham i 947.

    Kong Lothar av Italia, som var av Karl «den Store»'s ætt, døde i 950. En maktlysten og tyrannisk markgreve i Nord-Italia, Berengar, hadde deretter oppkastet seg til konge av Italia. Ettersom den avdøde kong Lothars enke, den vakre og folkekjære Adelheid, ble betraktet som arving til tronen, gjorde Berengar henne uskadelig ved å sperre henne inne, han utsatte henne til og med for den råeste mishandling, antagelig i det håp at hun skulle dø i fengslet. Det fortelles også at Berengar forsøkte å tvinge henne til ekteskap med sin sønn, Adelbert, for på den måten å skaffe sin ætt i hvert fall et skinn av rett til kongekronen. Men Adelheid holdt tappert stand.

    Ryktet om den unge dronningens lidelser trengte snart over Alpene og fylte den ridderlige kong Otto med rettferdig harme. Nå var anledningen der til å vinne den italienske kongekronen, og han dro med en hær over Alpene for å befri den skjønne og samtidig sette en av sine store politiske planer ut i livet. Sagnet har forøvrig pyntet litt på dette drama og har latt Adelheid skrive et brev til Otto, hvor hun anropte ham om hjelp og bød ham sin hånd og Italias kongekrone som takk. Otto var nemlig blitt enkemann noen år i forveien.

    Mens Otto gjorde forberedelser til krigstoget, greide Adelheid å flykte fra sine plageånder. En prest og en trofast terne som hadde fått lov til å bli hos henne, hadde med forenede krefter greidd å grave en underjordisk gang ut fra fengslet. En natt flyktet de alle tre, og etter å ha utstått mange farer og strabaser fant de beskyttelse i et befestet slott, som tilhørte en av Berengars motstandere.

    Så kom da Otto til Italia, og ble hilst med jubel overalt. Han holdt sitt høytidelige inntog i Berengars hovedstad Pavia og kalte seg fra da av konge av Italia. Fra alle kanter strømmet landets mektigste menn til og hyllet ham, mens Berengar trakk seg tilbake uten sverdslag og søkte tilflukt i en borg oppe i fjelltraktene. Deretter sendte Otto bud til Adelheid og anholdt om hennes hånd. Hun svarte ja og fulgte Ottos utsendinger tilbake til Pavia, hvor deres bryllup ble feiret 25.12.951.

    Adelheid øvet stor politisk innflytelse, spesielt da hun sammen med sin sønns hustru, den kloke og viljesterke Theophano, førte riksregimentet for den lille Otto III. I de første åtte årene ble regjeringen ledet av Theophano, og etter hennes død av Adelheid. Adelheid hadde lenge ligget i strid med sin svigerdatter, men hadde forsonet seg med henne da det gjaldt å bevare kronen for slekten. Adelheid fikk imidlertid aldri så stor innflytelse som Theofano hadde hatt, fordi den unge keiseren nektet å adlyde henne. Alftfor meget smiger fra smiskende hoffmenn hadde gjort den ualminnelig oppvakte gutten så trassig og innbilsk at farmoren til sist ikke orket alle nykkene hans lenger og dro tilbake til Italia, hvor hun alltid hadde likt seg best.

    Adelheid døde i kloster i 999. 1

"

Keiserinne Saint Adélaïde på et glassmaleri av Lorin, i l'Église de Toury (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Adelheid (født ca. 931 i Orbe i kongeriket Burgund, død 16.12.999 i Kloster Selz i Alsace) var tysk keiserinne og helgen.
    Hun var datter til Rudolf II av Burgund og Berta av Schwaben. Hun ble alt som barn forlovet med kong Lothar II av Italia. De giftet seg da hun var 16 år, og fikk datteren Emma, som senere ble gift med kong Lothar V av Frankrike.

    Lothar II døde alt i 950, visstnok forgiftet av Berengar av Ivrea som overtok tronen. Berengar ønsket at Adelheid skulle ekte hans sønn Adalbert. Adelheid nektet og ble sammen med sin datter fengslet i en borg ved Gardasjøen. De klarte å flykte og søkte tilflukt hos hertugen i Canossa. Derfra søkte Adelheid hjelp fra kong Otto I av Tyskland, som ledet en invasjon, beseiret Berengar, overtokr den italienske tronen og ektet Adelheid i 951.

    Adelheid og Otto hadde barna:
Heinrich, død i sped alder.
Bruno, død i sped alder.
Keiser Otto II.

    Adelheid var belest og snakket en rekke språk. Hun øvet stor innflytelse både i Italia og Tyskland. I 962 ble hennes ektemann Otto I kronet til tysk-romersk keiser og hun selv til keiserinne.
    Etter at Otto I døde i 973 fortsatte hun å øve stor innflytelse over sønnen Otto II, men hun kom etter hvert i konflikt med sin svigerdatter Theophanu av Bysans. Etter Otto IIs død i 983 ble Adelheid regent for sin mindreårige sønnesønn Otto III i Italia, mens Theophanu var regent i Tyskland. Etter Theophanus død i 991 ble hun regent også i Tyskland fram til Otto ble myndig i 993.
    Sine siste år viet hun til grunnleggelser av klostre. I 995 trakk hun seg tilbake til klosteret hun hadde grunnlagt i Selz i Alsace, hvor hun døde i 999.
    Adelheid ble priset av folket for sin mildhet også etter sin død. Hun ble kanonisert av pave Urban II i 1097. Frem til reformasjonen var det pilegrimsferder til hennes grav i Selz, men det tok slutt da hennes relikvier forsvant.

    Opera
    Adelaide of Burgundy er hovedpersonen i operaen L'Adelaide (1672) av Antonio Sartorio.
    Adelaide di Borgogna er en opera med to akter (1817) av Gioachino Rossini (musikk) og Giovanni Schmidt (libretto)
    Lotario er en opera-serie i tre akter av George Frideric Handel. Det er en fiktivisering av noen hendelser i Adeläides liv.
    Adelaïde er heltinnen til Gioacchino Rossinis opera fra 1817, Adelaide di Borgogna og William Bernard McCabes roman Adelaide fra 1856, Queen of Italy, eller Iron Crown.» 2