Gerberga av Sachsen
0913?-0984
Hertuginne/dronning.

>
ff
Otto I den Opplyste av Sachsen. Født mellom 830 og 840. Død 30.11.912. Hertug.
fm
Hedvig av Babenberg. Født omkring 850. Død 24.12.903. Hertuginne.
mf
Theoderik av Ringelheim(?). Født mellom 858 og 867. Død etter 929. Greve.
mm
Reginhild av Friesland. Grevinne.
f
Henrik I Fuglefangeren av Sachsen. Født omkring 876. Død 02.07.936. Konge.
m
Mathilda av Ringelheim. Født omkring 895. Død 14.03.968 i Enger. Hertuginne/dronning.

Gerberga av Sachsen. Født omkring 913. Død 05.05.984. Hertuginne/dronning.
Gift 929 Giselbert II av Lothringen. Hertug.
Født omkring 890.
Død 02.10.939.
Alberada av Lothringen. Grevinne.
Født mellom 930 og 935.
Gift 939 Ludvig IV den Oversjøiske av Vest-Franken. Konge.
Født omkring 921.
Død 10.09.954.
Mathilde av Vest-Franken. Dronning.
Født 943.
Død 27.11.991.
Karl av Nedre Lothringen. Hertug.
Født 953.
Død mellom 992 og 995.

Biografi - Biography

Hertuginne/dronning.
Født omkring 913.
Død 05.05.984.

    Gerberga var annen gang gift i 939 med Ludvig IV av Frankrike.

    Bent og Vidar Billing Hansen angir i «Rosensverdslektens forfedre» at hun døde i 968. 1

    "
Gerberga avbildet i det ottonske slektstreet i Chronica St. Pantaleonis (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Gerberga av Sachsen (* ca. 913 - † 5. mai 968/9 eller 984?) Hun var en fransk dronning som styrte som regent i Frankrike for sønnen Lothar fra 954 til 959. Hun tilhørte det ottonske dynastiet. Hennes første mann var Gilbert, hertug av Lothringen. Hennes andre mann var keiser Ludvig IV av Vest-Franken. Samtidige kilder beskriver henne som en høyt utdannet, intelligent og kraftig politisk aktør.
    Gerberga ble født c. 913. Hun var den andre datteren til Henrik I Fuglefangeren av Sachsen, konge av Tyskland, og hans andre hustru, Mathilde (etter Hedvig av Sachsen, tre år eldre enn henne). Hennes eldre bror var Otto I den Store av Tyskland.

    I 929 giftet Gerberga seg med sin første mann, Giselbert, hertug av Lothringen.
    De hadde fire barn:
Alberade av Lothringen (* ca. 929), gift med Renaud (opprinnelig som Ragenold),
                                                                          en vikinghøvding som ble greve av Roucy.
Henrik (* ca. 932), hertug av Lothringen.
Gerberge av Lothringen (* ca. 935)). gift med Adalbert I av Vermandois.
Wiltrude (* ca. 937).

    Jocundus, en kronikerforfatter på 1070-tallet fra Lothringen, skrev at Gerberga var drivkraften bak Gilberts beslutning om å støtte sin yngre bror Henrik da han gjorde opprør mot sin eldre bror, Otto I c. 936. Gilbert ble beseiret av Otto I i 939 i slaget ved Andernach, og druknet i Rhinen når han prøvde å rømme.

    Da Gilbert døde, var Gerberga ca. 26 år gammel. Hun giftet seg annen gang med Ludvig IV av Vest-Franken i 939.
    De var foreldre til åtte barn:
Lothar av Frankrike (941-986)
Matilda (* ca. 943), giftet seg med Conrad av Burgund
Hildegarde (* ca. 944).
Carloman (* ca. 945).
Ludvig (* ca. 948).
Karl (* 953 - † 993), hertug av Nedre Lothringen.
Alberade (* før 953).
Henry (* ca. 953).

    Louis IV døde 10.09.954.Sønnen og arvingen i ekteskapet med Gerberga, Lothar av Frankrike, var da bare tretten år gammel. Gerberga tok grep for å sikre at Lothar kunne etterfølge sin far. Hun inngikk en avtale med svogeren Hugo den Store, som hadde vært en motstander til Lothars far. I bytte for å støtte Lothars styre fikk Hugo styre over Aquitaine og mye av Bourgogne. Gerberga søkte ikke støtte fra sin bror, keiser Otto I, fordi den øst-frankiske keiserens innblanding i vest-frankiske anliggender ville ha plassert det vest- frankiske riket i en svak stilling politisk, og opprørt de vest-frankiske adelsmennene.     Etter at Hugo den Store døde i 956, var Gerberga og søsteren Hadwig (Hugos enke) overhodene til de to mektigste dynastiene i Vest-Franken. Sammen med deres bror, Bruno, som var erkebiskop i Köln og hertug av Lothringen, styrte Gerberga og Hadwig riket til Lothar ble myndig.

    I 959, etter at Lothar ble myndig, ble Gerberga abbedisse av benediktinerklosteret Notre Dame i Soissons. Likevel forble hun politisk aktiv. I 961 var hun med på å velge den nye erkebiskopen i Reims, Odalric. I 965 var hun til stede ved det keiserlige hoffet i Köln, da sønnen Lothar giftet seg med Emma av Italia, stedatteren til hennes bror, keiser Otto I.

    Det er en del debatt om når Gerberga døde. Hun er sist nevnt i mai 968. Siden nekrologposter viser at hun døde 5. mai, blir dødsdatoen hennes ofte angitt til 968 eller 969, Dødsdatoen 05.05.968 er ikke mulig da Gerberga fortsatt levde d1.05.968, så hennes dødsdato kunne bare være i 969 eller senere. Noen hevder at Gerberga ikke døde før 984.Hun er gravlagt i klosteret Saint-Remi i Reims, Champagne. »

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 261. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 59, 87.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05