Heinrich I Fuglefangeren av Tyskland
0875?-0936

ff
Liudolf av Sachsen. Født omkring 806. Død 866 i Brunshausen. Hertug.
fm
Oda av Sachsen. Født omkring 806. Død 913.
mf
Heinrich av Babenberg. Død 28.12.886 ved Paris. Markgreve.
mm
Baba av Spoleto.
f
Otto I der Erlauchte av Sachsen. Født omkring 836. Død 30.11.912. Hertug.
m
Hedvig av Babenberg. Født omkring 850. Død 24.12.903.

Heinrich I Fuglefangeren av Tyskland. Født omkring 875. Død 02.07.936.
Gift 909 Mathilde av Ringelheim. Født omkring 890.
Død 14.03.968 i Enger.
Otto I der Grosse av Tyskland. Keiser.
Født 23.11.912.
Død 07.05.973.
Gerberga av Sachsen. Født omkring 913.
Død 05.05.984.
Hedvig av Sachsen. Født 922.
Død etter 14.05.965.

Biografi - Biography

Født omkring 875.
Død 02.07.936.

Konge av Tyskland 919 - 936.

Henrik var stifter at det sachsiske hus. Han ble hertug i Sachsen etter farens død i 912.

Da Ludvig «barnet» døde i 911, holdt hele det tyske rike på å gå i fullstendig oppløsning. For å få slutt på den stadige oppdelingen av riket ved hvert arveskifte, ble Tyskland nå gjort til et valgrike. Merovinger og karolinger hadde skapt sitt rike ved erobringer og betraktet det som et slags storgods, som kongen kunne stykke ut til sine sønner etter forgodtbefinnende. Men fra nå av skulle kongedømmet ikke lenger være arvelig. Kongen skulle velges av folket, dvs. valget ble foretatt av rikets fornemste fyrster - hertugene - med de andre stormennenes og folkets bifall. En slektning av de siste karolinger, hertug Konrad av Franken, ble den første tyske valgkonge. På sitt dødsleie viste han bevis på sitt høysinn ved å overvinne seg selv til å oversende kronen, rikssverdet og kongekåpen til den dyktigste av sine motstandere, hertug Henrik av Sachsen. Tysklands vel lå Konrad mer på hjertet enn noe annet, og om noen skulle kunne redde rikets enhet, måtte det være Henrik, som også hadde sine stammefrender, de mektige sakserne, i ryggen.

Henrik går i middelalderkrønikene under navnet «Fuglefangeren» fordi han var ute på fuglejakt da han mottok budet fra Konrad. At han var en ivrig jeger, er i hvert fall ganske sikkert.

Henrik ble valgt til konge i 919. Han tilhørte en ualminnelig livskraftig slekt, hans farmor Oda ble således hele 107 år gammel. Selv hadde han en imponerende skikkelse, men var temmelig stor og tung, en ekte saksisk folkekonge. Hans rettlinjede karakter og store viljestyrke som var parret med en velgjørende og gemyttlig ro, gjorde at han nettopp var den rette mann til å forene stridbare viljer og holde et vaklende rike sammen. Som menneske var han godhjertet og trofast, som politiker like seig og utholdende som han var klok.

Overfor slaverne førte Henrik en kraftig og fremgangsrik politikk og tsjekkerne i Böhmen og Mähren ble tvunget til underkastelse under det tyske rike. Saksernes gamle arvefiende, venderne øst for Elben, beseiret han også, og fikk dessuten satt stopp for vikingenes herjinger. Han oppsøkte danskene i deres eget land, tilføyde dem et knusende nederlag og tvang danskekongen til å sverge ham troskapsed. Selv madjarenes stormflod lyktes det Henrik å demme opp for - i hvert fall for sitt eget hertugdømmes vedkommende - ved å oppføre befestede murer rundt alle bebodde steder i Sachsen og utstyre dem med garnisoner. Av disse borgene oppsto senere de første saksiske byene. Dessuten arbeidet han på å skape et sterkt kavaleri, så han kunne føre sine kriger mest mulig med rytterhærer, «små, men helt av jern», og det lyktes også virkelig for ham å kaste de ungarske hordene tilbake med slik kraft at de senere ikke våget seg over Tysklands grenser så lenge Henrik levde.

Henrik hadde stått fram i den ytterste nød og reddet Tyskland ikke bare fra indre oppløsning, men også fra store ytre farer. Men hadde han ikke hatt sine stammefrender saksernes urokkelige styrke å støtte seg til, ville han neppe ha kunnet gjennomføre den store oppgaven han hadde påtatt seg.

Han døde av slag i 936. 1

 

  1. Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 8, side 9-12. Allgemeine deutsche Biographie. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 45. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 58, 67.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17