Eirik II Magnusson av Norge
1268-1299
Konge.
ff
Håkon IV (Håkonsson) av Norge. Født 1204 på Falkenborg, Eidsberg. Død 15.12.1263 på Orknøyene. Konge. |
fm
Margrete Skulesdatter. Født omkring 1210. Død 1270 i Reins kloster. Dronning. |
mf
Erik IV Valdemarsson Plogpenning av Danmark. Født 1216. Død 10.08.1250 på Slien. Konge. |
mm
Jutta av Sachsen. Født omkring 1223. Død før 02.02.1267. Dronning. |
f
Magnus VI Håkonsson Lagabøte av Norge. Født 01.05.1238 i Tønsberg. Død 09.05.1280 i Bergen. Konge. |
m
Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Født omkring 1244. Død 26.03.1287. Dronning. |
||
Konge.
Født 1268.
Død 15.07.1299.
Konge av Norge 1280 - 1299.
Eirik ble kronet i Bergen i 1280, 12 år gammel. Formynderstyre av baroner og hirdembetsmenn fram til kongen ble myndig, visstnok i 1282.
En følge av den store politiske betydningen de kongelige dynastiene nå hadde fått,
var de tidlige giftermålene. Sønn til Magnus Lagabøte, den stakkars vanføre Eirik som ble kalt
Prestehater, ble alt 12 år gammel i 1281 formælet med den 20 år gamle skotske
kongsdatteren Margrete. Sine dynastiske plikter løste den meget unge og svake Eirik ellers
ulike bedre enn man hadde rett til å vente. Alt først på året 1283, da Eirik var knapt 15 år,
fødte hans dronning en datter. Dronning Margrete døde dette året, og Eirik giftet seg i 1293
igjen med den 15-årige lsabella, datter av den skotske tronarvingen Robert Bruce.
1
" |
T. v. Portrett av Erik Magnusson i Stavanger Domkirke. I midten: Fremsiden og baksiden av Eirik Magnussons segl fra 1298. Tegning i Rigsarkivet i København, T. h. Riksvåpenet. (Wikipedia). |
Regentstyret.
Siden han bare var et barn da han ble utropt til konge, ble riket ledet av et
formynderstyre, som besto av rikets baroner og hans mor Ingeborg. Formynderstyret hadde en
hard strid med den mektige erkebiskop Jon Raude for å få minsket kirkens stadig voksende
makt over nasjonens verdslige områder (kirkens særrettigheter). Den langvarige og bitre
striden sluttet med at kirken måtte avstå en del av den makt som den var blitt sikret ved
overenskomsten i Tønsberg i 1277. Eirik hadde selv ingen del i konflikten, men fikk likevel
knyttet til seg det nedsettende tilnavnet "prestehater". Da han senere selv overtok
regjeringen, viste han stor mildhet mot kirken.
Kong Eiriks eget styre.
Som myndig ble Eirik selv en del av den norske utenrikspolitikken hvor det norske
monarkiet forsøkte å knytte dynastiske bånd, først og fremst til Skottland hvor Norge lenge
hadde hatt interesser. Han ble først gift med Margaret av Skottland, datter til kong Alexander
III av Skottland. De fikk datteren Margrete, som ble dronning av Skottland i 1286, bare tre år
gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet arverett til
den skotske tronen. Hans kone døde i barselseng i 1283, og han giftet seg senere med Isobel
Bruce, søster til Robert Bruce, den senere store skotske kongen.
Eirik førte en uheldig krig mot Danmark og Hansaforbundet i det nordlige Tyskland
som endte med at han måtte gi store innrømmelser til de tyske hansaene.
Riksvåpenet.
Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe senere
utstyrte Eirik Magnusson løven med øksa. Mens øksa var et nasjonalt symbol gikk løven
tilbake til Eiriks stridbare forgjenger, Magnus Berrføtt. Fellessymbolet av øks og løve kalles i
dag for "Riksvåpenet" og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat.
Familie.
Da Eirik døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, hertug Håkon.
Etter Eiriks død påsto en Margareta å være datter til kong Eirik Magnusson. Det
passet Håkon Magnusson dårlig, og hun ble dømt til døden. Etter sin død ble hun dyrket som
en helgen.»
2