Eirik II Magnusson av Norge
1268-1299
Konge.

>
ff
Håkon IV (Håkonsson) av Norge. Født 1204 på Falkenborg, Eidsberg. Død 15.12.1263 på Orknøyene. Konge.
fm
Margrete Skulesdatter. Født omkring 1210. Død 1270 i Reins kloster. Dronning.
mf
Erik IV Valdemarsson Plogpenning av Danmark. Født 1216. Død 10.08.1250 på Slien. Konge.
mm
Jutta av Sachsen. Født omkring 1223. Død før 02.02.1267. Dronning.
f
Magnus VI Håkonsson Lagabøte av Norge. Født 01.05.1238 i Tønsberg. Død 09.05.1280 i Bergen. Konge.
m
Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Født omkring 1244. Død 26.03.1287. Dronning.

Eirik II Magnusson av Norge. Født 1268. Død 15.07.1299. Konge.

Biografi - Biography

Konge.
Født 1268.
Død 15.07.1299.

    Konge av Norge 1280 - 1299.

    Eirik ble kronet i Bergen i 1280, 12 år gammel. Formynderstyre av baroner og hirdembetsmenn fram til kongen ble myndig, visstnok i 1282.

    En følge av den store politiske betydningen de kongelige dynastiene nå hadde fått, var de tidlige giftermålene. Sønn til Magnus Lagabøte, den stakkars vanføre Eirik som ble kalt Prestehater, ble alt 12 år gammel i 1281 formælet med den 20 år gamle skotske kongsdatteren Margrete. Sine dynastiske plikter løste den meget unge og svake Eirik ellers ulike bedre enn man hadde rett til å vente. Alt først på året 1283, da Eirik var knapt 15 år, fødte hans dronning en datter. Dronning Margrete døde dette året, og Eirik giftet seg i 1293 igjen med den 15-årige lsabella, datter av den skotske tronarvingen Robert Bruce. 1

    "
T. v. Portrett av Erik Magnusson i Stavanger Domkirke. I midten: Fremsiden og baksiden av Eirik Magnussons segl fra 1298. Tegning i Rigsarkivet i København, T. h. Riksvåpenet. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Eirik II Magnusson (norrønt: Eiríkr Magnússon) (* 1268 - † 15.07.1299 i Bergen), også kalt Erik Prestehater, var konge av Norge i perioden 1280-1299.
    Eirik var eldste sønn til Magnus Lagabøte. Et fall fra hesteryggen påførte ham muligens en hjerneskade.

    Regentstyret.
    Siden han bare var et barn da han ble utropt til konge, ble riket ledet av et formynderstyre, som besto av rikets baroner og hans mor Ingeborg. Formynderstyret hadde en hard strid med den mektige erkebiskop Jon Raude for å få minsket kirkens stadig voksende makt over nasjonens verdslige områder (kirkens særrettigheter). Den langvarige og bitre striden sluttet med at kirken måtte avstå en del av den makt som den var blitt sikret ved overenskomsten i Tønsberg i 1277. Eirik hadde selv ingen del i konflikten, men fikk likevel knyttet til seg det nedsettende tilnavnet "prestehater". Da han senere selv overtok regjeringen, viste han stor mildhet mot kirken.

    Kong Eiriks eget styre.
    Som myndig ble Eirik selv en del av den norske utenrikspolitikken hvor det norske monarkiet forsøkte å knytte dynastiske bånd, først og fremst til Skottland hvor Norge lenge hadde hatt interesser. Han ble først gift med Margaret av Skottland, datter til kong Alexander III av Skottland. De fikk datteren Margrete, som ble dronning av Skottland i 1286, bare tre år gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet arverett til den skotske tronen. Hans kone døde i barselseng i 1283, og han giftet seg senere med Isobel Bruce, søster til Robert Bruce, den senere store skotske kongen.     Eirik førte en uheldig krig mot Danmark og Hansaforbundet i det nordlige Tyskland som endte med at han måtte gi store innrømmelser til de tyske hansaene.

    Riksvåpenet.
    Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe senere utstyrte Eirik Magnusson løven med øksa. Mens øksa var et nasjonalt symbol gikk løven tilbake til Eiriks stridbare forgjenger, Magnus Berrføtt. Fellessymbolet av øks og løve kalles i dag for "Riksvåpenet" og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat.

    Familie.
    Da Eirik døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, hertug Håkon.
    Etter Eiriks død påsto en Margareta å være datter til kong Eirik Magnusson. Det passet Håkon Magnusson dårlig, og hun ble dømt til døden. Etter sin død ble hun dyrket som en helgen.» 2

 

  1. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 454; Bind 15, side 173.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26