Margrete Skulesdatter
1210?-1270
Dronning.

>
ff
Baard Guttormsson på Rein. Født omkring 1150. Død 03.04.1194 i Florvåg ved Askøya. Lendmann.
fm
Ragnhild Erlingsdatter på Kviden.
   
f
Skule Baardsson av Norge. Født omkring 1189. Død 24.05.1240 ved Nidaros. Jarl/Hertug/Konge.
m
Ragnhild ???. Hertuginne, dronning.

Margrete Skulesdatter. Født omkring 1210. Død 1270 i Reins kloster. Dronning.
Gift 25.05.1225 Håkon IV (Håkonsson) av Norge. Konge.
Født 1204 på Falkenborg, Eidsberg.
Død 15.12.1263 på Orknøyene.
Håkon Håkonsson Unge av Norge. Medkonge.
Født 1232.
Død 1257.
Magnus VI Håkonsson Lagabøte av Norge. Konge.
Født 01.05.1238 i Tønsberg.
Død 09.05.1280 i Bergen.

Biografi - Biography

Dronning.
Født omkring 1210.
Død 1270 i Reins kloster.

    Margrete var norsk dronning.

    Hun levde i et lykkelig ekteskap med sin mann. Etter hans død i Skotland i 1263 førte hun hans lik til Bergens Kristkirke i 1264. Senere dro hun seg tilbake til Reins kloster hvor hun døde. 1

    "
Kong Håkon IV Håkonsson av Norge, dronning Margrete Skulesdatter, og deres sønn Håkon den Unge, fra en side i en salmebok eid av Margrete (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia):
  «Margrete Skulesdatter (gammelnorsk Margrét Skúladóttir) (* 1208 - † 1270) var datter til Ragnhild Jonsdatter og den mektige hertug Skule Bårdsson (* 1189 - † 1240), halvbror til kong Inge Bårdsson (* 1150 - † 1217), og gift med kong Håkon Håkonsson (* 1217 - † 1263) som en fredsallianse mellom hertugen og kongen.
    Margrete Skulesdatter tilhørte den mektige Rein-ætten som datter til hertug Skule. Moren vet vi mindre om, hun het kanskje Ragnhild og foreldrene ble sannsynligvis gift året før Margrete ble født. Hun ble født på Rein på Rissa i Trøndelag hvor hun også døde 62 år senere.

    Gift med kongen.
    Kort før Kong Inge Bårdssons død 23.04.1217 ble Skule Bårdsson gjort til hirdstyrer og fikk jarlsnavn av sin bror. Skule tok arven etter broren og gjorde deretter krav på Norges krone, men ble overrasket av at birkebeinerne fikk presset gjennom at Håkon Håkonsson var eneberettiget til tronen, noe som ble bekreftet på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule fikk likevel Frostatingslagen med Sunnmøre, og skulle bli kongens formynder, men han ble stadig skjøvet til side. For en mann med Skules ambisjoner ble det vanskelig og forholdet mellom ham og kongen ble stadig mer uforsonlig.
    I 1225 ble det bestemt, som vanlig var i de fleste europeiske land, at kongen og jarlen skulle fredsforsones og allieres gjennom et giftemål. Håkon Håkonsson ble gift med Skules datter, den 17 år gamle Margrete Skulesdatter.

    Far og svigersønn.
    I 1237 ga Håkon Skule hertugnavn og en tredjedel av landets inntekter. Skule tok likevel kongsnavn på Øretinget i 1239, og gikk i åpen strid mot svigersønnen Håkon. Han dro med sin hær sydover, men i Oslo led han nederlag i et slag mot kongshæren. Han flyktet til Nidaros og tok sin tilflukt i Elgeseter kloster. Dette ble stukket i brann, og da Skule kom ut med sine menn, ble han drept.

    Skule og Margrete hadde barna:
Olav Håkonsson (* 1227 - † 1230), døde 3 år gammel i Bergen.
Håkon Håkonsson "den Unge" (* 11.11.1232 - † 30.04.1257),
                                                  gift i 1251 med Rikitsa Birgersdotter av Folkungaætten i Sverige.
Kristina Håkonsdatter (* 1234 - † 1262), også kjent som "Kristina av Tunsberg".
Magnus Håkonsson (*01.05.1238 - †19.05.1280), konge under navnet Magnus Lagabøte,
                                                                                gift med Ingeborg Eriksdatter (* 1244 - † 1287).

    Datteren Kristina ble, som sin mor, gift som en del av politisk allianse med spanske Felipe Fernandez, prins av Castilla, men hun døde kort tid senere, 28 år gammel, og ble begravd i Spania. Graven ble gjenfunnet i 1958.» 2

 

  1. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 130-132. NST Bind XIV (194?), side 119-129, 262-263. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 348. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 830. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 84.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26