Biografi - Biography

Lendmann.
Født omkring 1150.
Død 03.04.1194 i Florvåg ved Askøya.

    Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.

    Fra Norsk biografisk leksikon:
  «Bård Guttormsson på Rein.
Birkebeinhøvding og lendmann.
Foreldre: Lendmann Guttorm Åsolvsson og Sigrid Torkjellsdotter.
    Gift
1) med Ulvhild Pålsdotter, datter til biskop Pål Jonsson i Bergen;
2) ca. 1184 med Cecilia Sigurdsdotter (ca. 1150/55–etter 1185);
3) Ragnfrid (el. Ragndid) Erlingsdotter frå Kvie i Valdres.
    Far til kong Inge II Bårdsson (død 1217) og hertug Skule Bårdsson (død 1240);
    farfar til Margareta Skulesdotter (ca. 1210–1270).» 1

"

Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogenmiddelalderslekter» III «Sudrheims-ætten», NST Bind VIII (1942)», side 131.

    Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte av Bård, en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.

    Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

    Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da en noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var fullt ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.

    Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.

    I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia. 2

    Fra norsk Wikipedia:
  «Bård Guttormsson på Rein (* ca. 1150 - † 03.04.1194), lendmann, var sønn til lendmannen Guttorm Åsulvsson på Rein i Trøndelag og Sigrid Torkjellsdatter.
    Han var en framstående birkebeiner. Hans ætt hadde gode navn som Sigurd Syr, Skule Tostesson Jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon Jarl den Gamle.

    Bård Guttormsson nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

    Snorre Sturlasson skriver i Harald Hardrådes saga:
  «98. ... Kong Olav [III Haraldsson Kyrre] giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»
    I Baglersagaen skildres Bård Guttormsson ved at "Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig og stille og holdt seg vel."
    I Sverres saga nevnes han ofte, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, han drepte Vidkunn Erlingsson av Bjarkøy.

    Bård var gift tre ganger:
1. gang med Ulvhild Pålsdatter.
2. gang med Cecilia Sigurdsdatter (* 1155 - † 1186).
3. gang med Ragnfrid Erlingsdatter.

    Med Cecilia fikk han sønnen Inge Bårdsson, senere konge av Norge.
    Med Ragnfrid fikk han Skule Bårdsson, senere Norges første hertug, og Ingebjørg Bårdsdatter fra Rein, dessuten sønnene Sigurd, Åsolv og Guttorm.

    Bård var enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Sverres saga forteller at Bård møtte Sverres søster Cecilia Sigurdsdatter, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Sverre var desperat etter å få Trøndelag på sin side, og at han satset alt på denne forbindelsen viser ved at han lot sin søster Cecilia erklære ekteskapet med Folkvid lagmann for ugyldig, og giftet henne med Bård. Ekteskapet mellom Bård og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget ved Fimreite i 1184.

    I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen. Han ble begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen.» 3

    Baglersagaene (Norrønt Böglunga sögur) er to kongesagaer som handler om kongedømmet til birkebeinerkongene Håkon Sverresson den Unge, Guttorm Sigurdsson og Inge Bårdsson på den ene siden, og baglerkongene Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Dette var konger i borgerkrigstiden i Norge. Sagaene omhandler perioden fra 1202 til 1217. Sagaene er hovedkilden til de hendelser som skjedde i dette tidsrommet. Det er to versjoner, en eldre og kort og en yngre, lengre versjon, som i moderne utgaver vanligvis blir trykt som én saga. Baglersagaene er samtidssagaer, det vil si at de er basert på øyenvitneskildringer og skrevet ned kort tid etter at hendelsene fant sted.
    Fra «Haakons, Guttorms og Inges saga» (Baglersagaene - Den yngre og lange versjonen):

"

Titelfrise til Haakons, Guttorms og Inges saga (1914-utgaven).

  «10. Dronning Margret [Eriksdotter av Sverige] var i Bergen efter kongens død [hennes stesønn, Håkon III Sverresson av Norge], og alle hadde stor mistanke til hende og hendes mænd for kongens død. Tilslut kom det saa langt, at det blev talt høit om det, og at hun og hendes mænd blev aabenbart skyldt for at ha git kongen banedrik. Men hun negtet og sa, at hun og hendes mænd ikke hadde voldt dette. Haakon Galen svarte for hende og støttet hende meget i denne sak. Men høvdingene og kongens bedste venner drev saa haardt paa med denne sak, at dronningen maatte faa en mand til at bære jern for hende og alle hendes mænd, for at rense dem. Peter het den mand, som bar jernet. Hans haand blev ilde brændt, og derfor blev han straks ført bort og druknet. Kongsmændene og hæren tok til at knurre og sa, at dronningen fortjente den samme straf. Hun blev forskræmt og søkte hjælp hos sine venner.
    Haakon Galen støttet hende trolig og lot hende faa ledsagere og skyss ind i Sogn og derfra op paa Valdres til Erling paa Kvidin. Han hjalp hende siden paa vei, til hun kom øst til Vermeland og siden til Svitjod. Men fru Kristin var efter hos Haakon Galen, og det var det største venskap mellem dem.
    Om sommeren spurte birkebeinerne, at baglerne hadde en stor flok og hærsamling øst i Viken. De fór da nord til Trondheim, og Haakon Galen hadde fru Kristin med sig, men lot en stor styrke bli efter i Bergen med disse høvdinger: Dagfinn bonde, Torgrim av Ljaanes og Tord Brase. Da Haakon jarl kom nord til Trondheim, lot kongen og han stevne Øreting og bød ut leding.
    Straks efter fik kong Guttorm sott; det tyktes ham, at han blev stukket med hvasse nagler gjennem hele kroppen. Da han blev spurt, naar han først kjendte mén av dette, svarte han, at den svenske konen [det var fru Kristin] satte ham paa sit knæ og fór med hænderne over hele kroppen paa ham, og straks fik han denne sykdom. Nogen dage efter døde kongen av denne samme sykdom og blev jordet i Kristkirken. Haakon jarl raadde da for krigsfolket og hadde en stor hær.»
  «11. Kong Sigurd Haraldsson hadde en datter, som het Cecilia. Hun blev hæderlig opfostret i Trøndelagen, som det høvet et kongsbarn; og ved den tid, da kong Sverre tok paa at stride paa Norge, som før er sagt fandt han hende i Vermeland, kjendte hende for sin søster og talte ofte med hende. Hun var gift der; ti paa den tid, da Erling Skakke søkte at øde hele Harald Gilles æt og avkom, blev Cecilia giftet bort til Folkvid lagmand i Vermeland. Deres søn var Haakon jarl Galen.
    Da Cecilia spurte, at hendes bror var blit konge i Norge, fór hun fra sin mand; ti hun elsket ham litet. Kongen gav hende da til bolig gaarden Gelmin, hvor hun før var blit opfostret. Baard paa Rein var søn av Guttorm, søn av Aasulv Skulessøn; men Skule var søn av Toste jarl, som før er nævnt i Harald Haardraades saga. Aasulvs mor var Gudrun Nevsteinsdatter; hendes mor var Ingerid, datter av kong Sigurd Syr. Guttorms mor Tora Skoftesdatter. Skofte var søn av Agmund, søn av Torberg Arnessøn og av Ragnhild, datter til Erling Skjalgssøn. Toras mor var Sigrid, datter til Tord Folessøn, kong Olav den helliges merkesmand. Sigrids mor var Aalov, datter til Einar Tambarskjelve og av Bergljot, Haakon jarls datter.
    Baard Guttormssøn var lendermand, som hans forfædre hadde været før ham. Han var meget rik, vakker at se til, sagtmodig og stille og holdt sig vel. Han bodde paa Rein den tid, da kong Sverre kom til riket. Han kom sig snart i stort venskap med kongen og bad omsider om at faa hans søster til egte. Kongen gav samtykke i det; men erkebiskop Øystein vilde ikke gi sit minde til det, saa længe hendes mand Folkvid levde. Da fór Cecilia til erkebiskopen og talte med ham i nærvær av kong Sverre og mange andre høvdinger og spurte, om han forbød hende at gifte sig med sine frænders raad. Han sa, at det var sandt, og bad hende fare til Vermeland til sin husbond. Da svarte hun: "Jeg kan med sandhet sige, at jeg ingen husbond har; ti den tid, da Erling Skakke og kong Magnus hadde dræpt alle de av mine frænder, som de kunde naa og ventet sig nogen fare av, da tok de mig og sendte mig ut av landet og gav mig til Folkvid lagmand til hans frille, uten min vilje og mit samtykke. Dog visste jeg mig ingen raad til at komme der fra, før min bror her kom til riket, og nu trodde jeg, at jeg hos ham var fri for denne sak." Dette sit utsagn sandet hun straks med troværdige vidnesbyrd. Derfor gav erkebiskopen hende lov til at gifte sig, og kongen holdt hendes og Baard Guttormssøns bryllup med sømmelig hæder. De fik en søn sammen, som blev kaldt Inge. Nogen tid efter døde Cecilia kongsdatter og blev jordet i Kristkirken paa nordsiden ved koret, og hendes grav blev sømmelig prydet.
    Baard Guttormssøn fik siden Ragnfrid, datter av Erling paa Kvidin, lendermand i Valdres. Deres barn var Sigurd, Aasulv, Guttorm og Skule, og en datter, som het Ingebjørg, hun blev gift med Alv paa Tornberg; deres søn var Erling unge.
    Baard døde i Bergen, sommeren efterat kong Sverre hadde holdt slag med Øyskjeggene i Florevaag; han blev jordet i Kristkirken paa den nordre side i koret og hans grav sømmelig prydet. Hans søn Inge fór da til kong Sverres hird og blev opfostret der.»
  «14. ......
    Samme vinter sendte biskop Nikolas en flok mænd til Oplandene for at ta sønnene til Baard Guttormssøn, Guttorm og Skule. Erling bonde fik nys om det og sendte guttene bort til en skogbygd, og der var de, mens baglerne var i Valdres. Men da baglerne var borte, sendte Erling dem nord til kaupangen til kong Inge, og de var siden hos ham. Denne samme vinter var Eirik, som siden blev konge i Svitjod, hos kong Inge, og om vinteren efter jul gjorde Haakon jarl sit bryllup; han fik da fru Kristin. Kong Inge og Haakon jarl fór nordenfra om vaaren [1205] og hadde en overmaade stor hær og store skibe. Mange mægtige mænd var da i sine sysler syd i landet. Einar kongsmaag var i Stavanger og hadde syssel der.» 4