Biografi - Biography

Lendmann.

Levde 1100.
    Åsolv har utvilsom vært lendmann.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
  «98. ...
    Kong Olav giftet ham [Skule kongsfostre] med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»

    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Berrføtts saga:
  «11. ...
    Skofte, sønn til Ogmund Torbergsson, var en gjæv lendmann. Han bodde på Giske på Sunnmøre; han var gift med Gudrun, datter til Tord Folesson. Deres barn var Ogmund, Finn, Tord og Tora, som var gift med Åsolv Skulesson. Sønnene til Skofte lovte godt i ungdommen.» 1

"

Åsolv arvet Rein-godset i Fosen i Trøndelag efter sin far Det ble senere bygd om til Rein kloster.

    Fra P. A. Munch (1810-63): «Det norske Folks Historie» – Anden Deel (1031-1166).
    Avsnitt 37: «Anseede Mænd og Ætter paa Olafs Tid» (side 449-450):
  «De meest anseede Medlemmer af Arnunge- eller Arnmødlinge-Ætten vare nu, efter at Eystein Orre var falden ved Stanford, uden, som det synes, at efterlade sig Børn, dennes Brodersøn Skofte i Giske med Sønner. Da Skofte allerede strax efter Olafs Død omtales som en ældre Mand, der havde voxne Sønner, og i længere Tid havde været bosat paa Familiesædet Giske, maa man antage at hans Fader Agmund maaskee var død før Eystein Orres Fald, og at Skofte umiddelbart derefter har tiltraadt Gaarden. Agmunds Syster Thora var Kong Olafs Moder, og Skofte saaledes hans Syskendebarn, et Frændskab, der nødvendigviis maatte bidrage til at gjøre den allerede mægtige Æt endnu mere mægtig og anseet. Skoftes Datter Thora egtede siden Aasulf paa Rein, Skule Kongsfostres Søn og Efterfølger.»

    Lendmann var en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått et område å administrere av kongen, herunder å kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til adelen i Norge.
    Fra norsk Wikipedia:
  «Lendmennene hadde gjerne en lokal maktposisjon og eide ofte store eiendommer i en bygd. Ved å bli lendmenn fikk de også eiendommer av kongen som forlening. Disse gårdene var i utgangspunktet kongens eiendom, men ble drevet at lendmennene, slik at disse fikk inntektene fra gårdene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert fikk også årmennene flere oppgaver. Denne overgangen kan kanskje ha skjedd i regjeringstiden til kong Olav Kyrre. Årmennene ble også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.
    Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før slaget på Kalvskinnet i 1179, sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.
    Under Magnus Lagabøte fikk de norske lendmennene tittelen baron.» 2