Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 932.
Død 20.11.996 i Fécamp.

    Hertug av Normandie 942 - 996.

    Richard I «den Fryktløse» (Richard I sans Peur) ble også herre over Bretagne i 945, men måtte kjempe for sitt land mot Ludvig IV av Frankrike.

    Richard var gift 1. gang med Emma, søster til Hugo Capet, men de hadde ingen barn. 1

"

Statue av Richard I den Fryktløse, som en del av statuerekken De seks hertuger av Normandie i Falaise (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Rikard I av Normandie (* 28.08.932 i Fécamp - † 20.11.996 i Fécamp) var hertug av Normandie fra 942 til 996. Historikerne betrakter Rikard, subsidiært hans sønn, som den første som hadde tittelen hertug. Tittelen avløste den eldre tittelen jarl. Han ble kalt "Rikard den fryktesløse", fransk Sans Peur.
    Rikard var sønn til Vilhelm I (* 900/912 - † 942), jarl av Normandie, og Sprota av Senlis (* ca. 910 - † før 935).
    Richard var født en gang mellom 932 og 935, trafisjonelt antatt 27.08.932, og var fortsatt en ung gutt da hans far døde i 942. Hans mor var en medhustru fra Bretagne som ble tatt i krig og knyttet til Vilhelm i et såkalt "dansk ekteskap". Etter Vilhelms død ble Sprota gift med Esperleng, en rik møller.

    Fordi han var gutt ved farens død var Rikard maktesløs i å hindre kong Ludvig IV av Frankrike da denne annekterte Normandie. Franskekongen holdt Rikard i fangenskap i hele hans ungdom ved Laon, men han klarte å rømme ved hjelp av Osmund de Centerville, Bernard de Senlis (som hadde vært en ridder hos Rollo), Ivo de Bellèsme, og Bernard "Dansken" (slektninger av familiene Harcourt og Beaumont). I 968 knyttet Rikard forbindelser til Hugo, greve av Paris, og deretter allierte han seg med ulike normanniske og norrøne høvdinger, maktet å drive kong Ludvig ut av Rouen, og gjenerobret Normandie innen 947. Senere kom han i strid med Ethelred II den rådville av England over vikingenes herjinger og rovtokter i England ettersom Normandie kjøpte mye av tyvgodset.

    Rikard hadde øyensynlig ingen sentimentale følelser overfor sine norrøne forfedre og var langt mer partisk mot de norrøne og danske undersåttene sine enn de franske. Antagelig så han på med forakt på de norrøne hedingene som ikke snakket fransk som han selv, han var flerspråklig etter å ha vært utdannet ved Bayeux. I løpet av hans tid som hertug over Normandie ble landet fullstendig gjort fransk og kristnet. Hans far kan ha introdusert føydalsystemet, men det var Rikard som tvang det igjennom og Normandie ble ett av de mest gjennomregulerte føydale samfunn i Europa. Rikard reorganiserte totalt det normanniske militærsystemet og baserte det på tungt kavaleri. Han ble også fosterfar til unge Hugo, grev av Paris ved den eldre Hugos død i 956.

    Rikard giftet seg første gang med Emma av Paris, datteren av Hugo den store, hertug av frankerne og greve av Paris. De ble trolovet mens de begge var svært unge. Hun døde i 966 uten å ha fått barn.

    I henhold til Robert av Torigni var Rikard ute på jakt ikke lenge etter Emmas død. Han tok en pause ved huset til en lokal forstmann. Han ble amorøst interessert i forstmannens hustru Seinfreda, men hun var en dydig kvinne og foreslo at han heller burde by opp hennes ugifte søster, Gunnor eller Gunnora de Crepon. Gunnora ble hans elskerinne, og hennes familie, som var av dansk opprinnelse, fikk økt prestisje. Rikard giftet seg til slutt med Gunnora for å legitimere deres barn. Hennes bror Herefast de Crepon kan ha vært involvert i en kontroversiell rettssak angående kjetteri i forbindelse med katarenes tro

    Rikard var kjent for å ha tatt til seg friller og fikk barn med mange av dem.
    Kjente barn:
Geoffrey († ca. 970), greve av Brionne.
Hawise (* ca. 978) - 21.02.1034),
            gift med Geoffrey av Bretagne (* ca. 997), hertug av Bretagne,
                   sønn til Conan I av Bretagne, hertug av Bretagne, "le Tort", og
                   Ermengarde av Anjou.
William d'Eu (* ca. 985), greve av Eu.

    Rihcard døde i Fecamp i Frankrike 20.11.996 av naturlige årsaker.» 2