Vilhelm I «Langsverd» (Vilhelm I Longue-Epée) av Normandie var hertug av
Normandie 931 - 942.
Han var gift 2. gang med Luitgard av Vermandois.
Vilhelm ble myrdet i 942 under en sammenkomst med greve Arnulf av Flandern. Han
er bisatt i katedralen i Rouen.
1
"
|
Statue av Vilhelm Langsverd, som en del av statuerekken De seks hertuger av Normandie i
Falaise (Wikipedia).
|
Fra norsk Wikipedia:
«Vilhelm I av Normandie, også kalt for Vilhelm Langsverd, fransk Guillaume Longue
Épée (død 17.12.942), var jarl av Normandie og sønn av vikinghøvdingen Rollo.
Det er få opplysninger om Vilhelms første år. Den noe tvilsomme kilden Dudo av
Saint-Quentin, som skrev Gesta Normannorum (Normannernes historie), forteller at hans mor
het "Poppa", at hun var av frankisk opprinnelse, og datter av en ellers ukjent hertug
Bérenger. Et Planctus (sørgedikt) skrevet kort tid etter at Vilhelm Langsverd døde nevner ikke
morens navn, men at hun var kristen og ble mor av en hedning, til Vilhelm som ble født
oversjøisk. En annen kilde bestrider at moren var datter av Bérenger, men isteden var en
Papia (Poppa) av Senlis, født i 848.
De noe uklare kildene mener at Vilhelm ikke ble født i Normandie, og da er
mulighetene mange: De britiske øyer, Irland, og Norge, eller på en av norrøne øyene som
Orknøyene, Hebridene, og Man. Selv om det ikke er urimelig er det ikke sannsynlig om
opplysningen om en frankisk mor er riktig. Gange-Rolv var i Normandie på slutten av
880-tallet, og selv om han fortsatt var ute og seilte, synes det som om han har bosatt seg for
godt i Normandie etter år 900, omtrent på den tiden som Vilhelm kanskje ble født.
I henhold til sørgediktet ble han døpt som kristen, og han fikk også et frankisk navn,
noe som ville ha vært usannsynlig i de norrøne områdene, men tillegget om dåpen kan være
en anakronistisk antagelse av poeten.
Fra historiens mørke:
Vilhelm Langsverd var sønn av Rollo som grunnla et dynasti som skulle ende opp
med å erobre England i 1066. På Vilhelms dager var det lite som tydet på dette. Hans
jarldømme, som han arvet fra faren rundt 928 (Rollo dør ca. 932), besto av et skjørt område
sentrert rundt Rouen og neppe lengre vest elven Seine.
Vilhelm kommer inn fra historiens mørke på slutten av 930-tallet. Tilsynelatende hadde
han ifølge Dudo klart å slå ned et opprør fra normanniske og norrøne bosetningen som mislikte
hans føydale tilnærming: En norrøn leder ved navn Riulf (Rolf?) gjør opprør ved å hevde at
Vilhelm er blitt for frankisk, at hans hensikt er å berike seg selv og sin ætt og frankiske venner
på bekostning av andre. Riulf sender bud om at han krever "alt land opp til Risle". Vilhelm
svarer at han ikke kan gi Riulf landet, men tilbyr Riulf medstyre, om enn i navnet. Riulf svarer
med å flytte hæren mot Rouen, krysser Seine og slår leir utenfor byen. Vilhelm tilbyr da Riulf
land, "ikke bare opp til Risle, men alt hele vegen til Seine". Riulf lukter feighet og avslår
tilbudet. Istedenfor for å møte Riulf i åpen kamp overfaller Vilhelm leirplassen i et regelrett
snikangrep, dreper for fote og driver Riulf og resten på flukt.
I 939 er Vilhelm involvert i en krig med Arnulf I av Flandern som angikk det frankiske
kongedømmet. Vilhelm støttet den frankiske kong Ludvig IV (936-954), sønn av Karl den
enfoldige, på en tid da Ludvig var i vanskeligheter. I desember 942 da Vilhelms forhold til
kongen var på sitt beste kalte Arnulf på en fredskonferanse med Vilhelm. Under
fredssamtalene ble Vilhelm drept av tilhengere av Arnulf, kanskje på befaling av Arnulf selv.
Det forræderske mordet må ha vært et sjokk på Vilhelms tilhengere. Sørgediktet ble
diktet kort tid etter hans død av en ukjent poet, og selv om diktet har overlevd i to utgaver,
begge ødelagte og usammenhengende, preget av hagiografi i sitt innhold, men er uansett en
viktig kilde for tidlig normannisk historie. Det er det aller første, kjente skrift skrevet om
normannere fra deres egen synsvinkel.
Vilhelms sønn Rikard I av Normandie etterfulgte ham som jarl i Normandie.
2