Rollo av Normandie
0860?-0928?
Normannernes leder.
Gift |
Poppa av Bayeux.
Grevinne.
Født omkring 880. |
||
Vilhelm I Langsverd av Normandie.
Normannernes leder.
Født mellom 900 og 912. Død 17.12.942. |
|||
Gerlaug av Normandie.
Hertuginne.
Født før 912. Død etter 14.10.968. |
Normannernes leder.
Født omkring 860.
Død omkring 928.
Rollo av Normandies bakgrunn er omdiskutert, de to hovedsynspunktene er om han var norsk eller dansk.
Da det altså råder ulike oppfatninger om vikinghøvdingen Rollos opphav har jeg valgt
å gjøre et brudd i min slektframstilling mellom
- Gange-Rolv Ragnvaldsson av Normandie – muliglens identisk med Rollo – og
- Rollo (Rollon) av Normandie.
" |
" |
T. v. Statue av Rollo i Rouen. En kopi av statuen finns i Ålesund og i Fargo, Nord-Dakota, USA. T. h. Statue av Gange-Rolv, som en del av statuerekken De seks hertuger av Normandie i Falaise. (Wikipedia). |
Kildesituasjonen.
Rollo er omtalt i flere middelalderkilder. Den normanniske historieskriveren Dudo av
Saint-Quentin verk regnes som hovedkilden. Det er også opplysninger i de islandske
sagaene.
Dudo fra Saint-Quentin var en normannisk skribent og prest ved
Saint-Quentin-klosteret. Han omtaler Rollo i verket "Historia Normannorum", eller "Libri III de
moribus et actis primorum Normanniae ducum", det vil si "Historien om Normannernes liv og
død". Den ble skrevet en gang mellom 1015 og 1030. Fortellingen ble laget på oppdrag fra
hertugen av Normandie. Hovedformålet var trolig å rettferdiggjøre hertugenes territorielle krav
over Normandie, og å vise at krevene var gamle – gjerne mye eldre enn de faktisk var. Dudo
synes ikke å ha konsultert eksisterende dokumenter, men brukt muntlige kilder. Hans fortelling
er blitt betraktet som ikke tillitvekkende av kritikere som Ernst Dümmler og Georg Waitz.
Yngvar Ustvedt vurderte Dudso historiefortelling som: "...mye rent eventyrstoff, mange sagn,
veldige overdrivelser og mange rene feil. Dudo var mer dikter og poet enn av historiker.
Historien om Normannernes liv og død er delvis skrevet på prosa, delvis i verseform, og
inneholder også etter mange forskeres mening, kjerner av historisk sannhet."
Vikinghøvdingen.
Han var leder for store styrker av daner som erobret et område ved munningen av
elva Seinen i Frankrike. Tidspunktet har vært omdiskutert. Dudo av Saint-Quentin mente det
var i 876. De fleste historikere i dag, mener at det var i 905 eller 906.
Hersker over Rouen-området.
Rollo ble gjennom Saint-Clair-sur-Epte-avtalen forlent av kong Karl den Enfoldige med
landet omkring Rouen, mellom Epte og sjøen. Det var en tynn stripe land øst i det som nå er
Normandie. Dudo mente dette var i 911. Dudo skrev at Rollo fikk forlene området for å
forsvare kysten mot angrep fra andre vikinggrupper. Avtalen sier ikke noe om hvor stort
området var. Det har vært mye diskutert om dette var en forsettlig handling fra kongen, eller
om situasjonen ble framtvunget som en midlertidig løsning.
Flodoard av Reims skrev at Rollo overtok Maine og Bessin i 924. Dette var også en
stripe land langs kysten, like vest for den han overtok i 911.
Hertug er en tittel som aldri ble brukt om Rollo. Greve av Rouen passer bedre for å
beskrive Rollos myndighetsområde, men tittelen greve ble heller ikke brukt om Rollo. Derimot
brukes "princeps Nortmannorum" – normannernes leder, i samtidige kilder både om Rollo og
sønnen Vilhelm Langsverd, som omkring 927 overtok lenet.
Rollo er sikkert avgått med døden en gang før 933, men mer trolig ca. 928.
Opphav.
Rollos bakgrunn er omdiskutert, de to hovedsynspunktene er om han var norsk eller
dansk:
1. Dudo skrev at Rollo var en fordrevet dansk kongesønn, sønn av en "kong Erik"..
Skriftlige kilder i kristne Europa skilte ikke mellom de nordiske rikene og ante ikke mye forskjell
på skandinaviske "vantro" røverstater, slik at denne påstanden om opprinnelsessted bør
kanskje betviles. Han plasserer også forfedrene på øya "Scanza" (muligens Skandinavia) og
videre til bakover i tid til Dacia.
2. Tidligere norske historikere – fremst blant dem Gustav Storm, Alexander Bugge og
Ebbe Hertzberg – trakk Dudos kildeverdi i tvil, og pekte på hvor fullstendig upålitelig hans
fremstilling ellers er i det han skriver om Rollo og Danmark, med historiske og geografiske
opplysninger som overhodet ikke stemmer. De la også vekt på at Rollo skulle ha hatt en
datter, Gerloc (Geirlaug), hvis navn snarest tydet på en norsk forbindelse, og at det også på
fransk grunn, i yngre skrifter enn Dudos, finnes en tradisjon om at Rollo var norsk. Den
norsk-islandske historietradisjonen hevder at Rollo var identisk med den norske
vikinghøvdingen Gange-Rolv som ble landsforvist av Harald Hårfagre. Den eldste kilden for
dette er "Historia Norwegiæ" som er fra slutten av 1100-tallet. Den walisiske krøniken "Vita
Griffini Filii Conani" fra 1137 hevder at Rollo var bror av Harald Hårfagre. En nyere historiker
som stiller seg bak de nordiske tradisjonene er Jón Viđar Sigurđsson.
DNA-analyse.
I februar i 2016 åpnet forskerne Sturla Ellingvåg, Per Holck og Andaine
Seguin-Orlando to sarkofager i byen Fécamp i Normandie. I sarkofagene skulle Rollos
barnebarn og oldebarn, hertugene Rikard I av Normandie (den fryktløse) og Richard II (den
gode) ligge begravet. DNA'et skulle kunne gi svar på om Rollo selv kom fra Norge eller
Danmark. Analysene av Y-kromosomene (DNA-analyse) viste at personene i sarkofagene
trolig hverken var norske eller danske. Den ene levde tidlig på 700-tallet (merovingertiden),
altså 200 år før Rollo. Han var trolig en franker, antagelig av høy rang. Det andre skjelettet var
om lag fra år 250 før vår tidsregning. Det betyr at han levde to hundre år før romerne kom til
området.
Familie.
Ifølge Dudo ble Rollo gift med en datter til kong Karl den Enfoldige, som het Gisla.
Det er trolig oppdiktet sammen med fortellingen om at han samtidig med å få lenet også lot seg
døpe.
Rollo var trolig gift med en kvinne som omtales som Popa. Han hadde barna:
datteren som het Gerloc eller Adela, og som var gift med Vilhelm III av Aquitaine.
Vilhelm Langsverd som overtok Rollos embete som Vilhelm I av Normandie.
Rollo er mest kjent for å starte det normanniske dynastiet, tip-tip-tip-oldefar til Vilhelm
Erobreren som ledet Normandie i slaget ved Hastings, der Vilhelm erobret England og startet
en imperialistisk politikk overfor Wales, Irland og Skottland.
Hans etterkommere fikk det utvidet området til det som ble hertugdømmet
Normandie.»
1