Richard «den Gode» (Richard II le Bon) var hertug av Normandie 996 - 1027.
1
"
|
Statue av Richard II den Gode av Normandie, som en del av statuerekken De seks hertuger
av Normandie i Falaise (Wikipedia).
|
Fra norsk Wikipedia:
«Rikard II av Normandie (* 23.08.963 - † 28.08.1026 i Fécamp) var
hertug av Normandie. Han gikk under navnet "den gode" (fransk, Le Bon). Han var sønn av
hertug Rikard I den fryktløse og hertuginne Gunnora. Han etterfulgte sin far som hertug av
Normandie i 996.
Rikard var meget ung da han ble hertug, og i de første fem år av hans herskertid, var
hans onkel, greve Rodulf av Ivrea, hans regent. Grev Rodolf slo ned et bondeopprør før
Rikard selv overtok styringen.
Rikard huskes for å ha slått ned flere bondeoppstander, og at han hjalp Robert II av
Frankrike mot hertugdømmet Burgund. Han slo i 1000-1001 også tilbake et angelsaksisk
angrep ledet av Æthelred II av England på Cotentin, det vil si den halvøya som stikker ut i
Den engelske kanal vest i Normandie. Ethelred hadde gitt ordre om at Rikard skulle tas til
fange, bindes og føres til England. Men engelskmennene var ikke forberedt på det
normanniske kavaleriet, og ble grundig beseiret.
Han forsøkte også å få gjennomført en reform av de normanniske klostrene.
Rikard forsøkte å bedre forholdene til England ved å la sin søster Emma gifte seg med
kong Æthelred, men hun var sterkt mislikt av engelskmennene. Dette ekteskapet fikk likevel
stor betydning da det skaffet Rikards sønnesønn, Vilhelm, et formelt krav på den engelske
tronen. Ekteskapet var også gunstig for Æthelred tidligere enn som så, da Svein Tjugeskjegg
invaderte England i 1013. Emma flyktet med sine to sønner Edvard og Alfred til Normandie, og
ble kort tid etter fulgt av sin husbond kong Æthelred. Kort etter Æthelreds død tvang Knut
den mektige Emma til å gifte seg med ham, og Rikard ble nødsaget å anerkjenne det nye
regimet idet hans søster atter var dronningen.
Rikard opprettholdt kontakt med skandinaviske vikinger under hele sin regjeringstid.
Han engasjerte vikinger som leiesoldater og fikk i stand en traktat med Svein Tjugeskjegg på
hans vei til England.
Rikard II fikk sin prest og skriftefar Dudo av Saint-Quentin til å fremstille sine forfedre
som moralsk fremstående kristne ledere som bygde opp Normandie trass i forræderiske lokale
ledere og motstand fra tilgrensende områders herskere. Det var et åpenbart
propagandaarbeid for å legitimere den normanniske makt, men selv om den omfatter en rekke
historisk upålitelige legender er den grunnleggende pålitelig.
Rikard giftet seg først i 996 med Judith (982-1017), datter av Conan I av Bretagne, og
som han fikk følgende barn med:
Richard III (ca. 997), hertug av Normandie.
Robert I (999), hertug av Normandie.
William, munk ved Fécamp, død 1025.
Adélaide, gift med Renaud I, grev av Burgund.
Eleanora av Normandie (også nevnt som Ainor(a) eller Judith),
gift med grev Baldwin IV av Flandern.
Matilda, død 1033.
Han giftet seg for andre gang med Poppa (eller Papia) som han hadde følgende barn
med:
Mauger, erkebiskop av Rouen.
"William av Talou, grev av Arques
Han har også tradisjonelt blitt tilskrevet et tredje ekteskap med en Astrid (Estritha),
datter av kongen av England og Danmark, Svein Tjugeskjegg, og Sigrid Storråde, men det er
høyst usannsynlig på grunn av den politiske situasjonen.»
2