Richard II den Gode av Normandie
-1027
Hertug.

>
ff
Vilhelm I Langsverd av Normandie. Født mellom 900 og 912. Død 17.12.942. Normannernes leder.
fm
Sprota fra Bretagne. Født omkring 910. Død før 935.
   
f
Richard I den Fryktløse av Normandie. Født omkring 932. Død 20.11.996 i Fécamp. Hertug.
m
Gunnor av Normandie. Født omkring 950. Død omkring 1031. Hertuginne.

Richard II den Gode av Normandie. Død 23.08.1027 i Abbaye de Fécamp. Hertug.
Gift 996 Judith av Bretagne. Født omkring 982.
Død 1017.
Adele av Normandie. Født omkring 1002.
Død 1038.

Biografi - Biography

Hertug.
Død 23.08.1027 i Abbaye de Fécamp.

    Richard «den Gode» (Richard II le Bon) var hertug av Normandie 996 - 1027. 1

    "
Statue av Richard II den Gode av Normandie, som en del av statuerekken De seks hertuger av Normandie i Falaise (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Rikard II av Normandie (* 23.08.963 - † 28.08.1026 i Fécamp) var hertug av Normandie. Han gikk under navnet "den gode" (fransk, Le Bon). Han var sønn av hertug Rikard I den fryktløse og hertuginne Gunnora. Han etterfulgte sin far som hertug av Normandie i 996.
    Rikard var meget ung da han ble hertug, og i de første fem år av hans herskertid, var hans onkel, greve Rodulf av Ivrea, hans regent. Grev Rodolf slo ned et bondeopprør før Rikard selv overtok styringen.
    Rikard huskes for å ha slått ned flere bondeoppstander, og at han hjalp Robert II av Frankrike mot hertugdømmet Burgund. Han slo i 1000-1001 også tilbake et angelsaksisk angrep ledet av Æthelred II av England på Cotentin, det vil si den halvøya som stikker ut i Den engelske kanal vest i Normandie. Ethelred hadde gitt ordre om at Rikard skulle tas til fange, bindes og føres til England. Men engelskmennene var ikke forberedt på det normanniske kavaleriet, og ble grundig beseiret.
    Han forsøkte også å få gjennomført en reform av de normanniske klostrene.
    Rikard forsøkte å bedre forholdene til England ved å la sin søster Emma gifte seg med kong Æthelred, men hun var sterkt mislikt av engelskmennene. Dette ekteskapet fikk likevel stor betydning da det skaffet Rikards sønnesønn, Vilhelm, et formelt krav på den engelske tronen. Ekteskapet var også gunstig for Æthelred tidligere enn som så, da Svein Tjugeskjegg invaderte England i 1013. Emma flyktet med sine to sønner Edvard og Alfred til Normandie, og ble kort tid etter fulgt av sin husbond kong Æthelred. Kort etter Æthelreds død tvang Knut den mektige Emma til å gifte seg med ham, og Rikard ble nødsaget å anerkjenne det nye regimet idet hans søster atter var dronningen.
    Rikard opprettholdt kontakt med skandinaviske vikinger under hele sin regjeringstid. Han engasjerte vikinger som leiesoldater og fikk i stand en traktat med Svein Tjugeskjegg på hans vei til England.
    Rikard II fikk sin prest og skriftefar Dudo av Saint-Quentin til å fremstille sine forfedre som moralsk fremstående kristne ledere som bygde opp Normandie trass i forræderiske lokale ledere og motstand fra tilgrensende områders herskere. Det var et åpenbart propagandaarbeid for å legitimere den normanniske makt, men selv om den omfatter en rekke historisk upålitelige legender er den grunnleggende pålitelig.
    Rikard giftet seg først i 996 med Judith (982-1017), datter av Conan I av Bretagne, og som han fikk følgende barn med:
Richard III (ca. 997), hertug av Normandie.
Robert I (999), hertug av Normandie.
William, munk ved Fécamp, død 1025.
Adélaide, gift med Renaud I, grev av Burgund.
Eleanora av Normandie (også nevnt som Ainor(a) eller Judith),
                                      gift med grev Baldwin IV av Flandern.
Matilda, død 1033.
    Han giftet seg for andre gang med Poppa (eller Papia) som han hadde følgende barn med:
Mauger, erkebiskop av Rouen.
"William av Talou, grev av Arques
    Han har også tradisjonelt blitt tilskrevet et tredje ekteskap med en Astrid (Estritha), datter av kongen av England og Danmark, Svein Tjugeskjegg, og Sigrid Storråde, men det er høyst usannsynlig på grunn av den politiske situasjonen.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 849. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 29, 76.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26