Gunnor av Normandie
0950?-1031?
Hertuginne.

>
       
   

Gunnor av Normandie. Født omkring 950. Død omkring 1031. Hertuginne.
Gift omkring 969 Richard I den Fryktløse av Normandie. Hertug.
Født omkring 932.
Død 20.11.996 i Fécamp.
Richard II den Gode av Normandie. Hertug.
Død 23.08.1027 i Abbaye de Fécamp.

Biografi - Biography

Hertuginne.
Født omkring 950.
Død omkring 1031.

    Gunnor skal først ha vært Richard I's elskerinne, hvilket synes tvilsomt.

    Hun ble etter Emmas død ca. 968 gift med Richard, antagelig kort tid etter 968.

    Hun var en meget begavet kvinne med mange fortreffelige egenskaper og av en ansett slekt. Man kjenner en bror Herfast og tre søstre, Sainfria, Weiwa og Awelina. Hun viste stor klokskap i verdslige anliggender, var veltalende, hadde en god hukommelse og viste stor interesse for sin slekts historie. 1

    "
Gunnor bekrefter et "charter" for klosteret Mount St. Michel (1100-tall fra arkivet til klosteret). Her bekreftes det at hun at hun brukte grevinnetittelen. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Gunnor eller Gunnora (* ca. 950 - † 05.01.1031) var hustru til Rikard I av Normandie. Hennes bakgrunn er ukjent, og den eldste kilden forteller kun at hun var av dansk opprinnelse og navngir hennes slektninger, blant annet broren Herefast de Crepon. Gunnora fikk sju barn med hertug Rikard. Sønnen Rikard II etterfulgte sin far som hertug av Normandie mens datteren Emma ble dronning av England to ganger med to forskjellige ektemenn.

    Gunnora ble antagelig født en gang omkring 950. Navnet på Gunnoras foreldre er ukjente, men den normanniske krønikeskriveren Robert av Torign skrev at hennes far kun var en skogvokter fra Pays de Caux, mens Dudo av Saint-Quentin derimot hevdet at hun var edel dansk opprinnelse. Hennes familie holdt eiendommer i vestlige Normandie, og det ble sagt at Gunnora var meget rik. Hennes ekteskap med hertug Rikard I var av stor politisk betydning, både for hennes ektemann som for hennes etterkommere. Rikards ekteskap med Gunnora synes å ha vært et bevisst politisk beslutning for å konsolidere hans posisjon ved å alliere seg med en mektig, rivaliserende adelsfamilie på Cotentinhalvøya sør i Normandie. Hennes bror, Herfast de Crepon, ble stamfar til en betydningsfull normannisk familie. Hennes søstre og nieser ble giftet inn blant de betydelige adelsfamiliene i Normande.

    Robert av Torigni har omtalt en legendarisk fortelling om hvordan Rikard møtte Gunnora. Hun bodde sammen med sin søster Seinfreda, hustruen til en lokal skogvokter, da Rikard var på jakt i nærheten. Han hadde fått høre om skjønnheten til skogvokterens hustru og sendte bud om at hun skulle komme til hans seng. Hun avviste hans tilnærmelser og foreslo heller at det var mer respektabelt om han henvendte seg til hennes ugifte søster Gunnora. Rikard tok da Gunnora som sin elskerinne og som han til sist kom til å gifte seg med. I motsetningen til andre territoriale herskere, anerkjente normannerne ekteskap ved samboerskap "more danico" ("på dansk vis"). Men da Rikard ble hindret å nominere deres sønn Robert til å bli erkebiskop av Rouen, ble de to gift, "i henhold til kristen skikk", for å gjøre deres barn legitime i kirkens øyne.

    Gunnoras barn med Richard var:
Richard II (* 963 - † 1026), hertug av Normandie, også kalt "Rikard den gode"
Robert († 1037), erkebiskop av Rouen, greve av Évreux.
Mauger († etter 1033), jarl av Corbeil.
Robert Danus († mellom 985 og 989).
Emma av Normandie († 1052), dronning av England to ganger.
Hawise av Normandie, hustru til Geoffrey I, hertug av Bretagne.
Maud av Normandie, hustru til Odo II av Blois, greve av Blois, Champagne og Chartres.

    Gunnora er oppført som vitne på hertugens "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) til innpå 1020-tallet, var dyktig i språk og det ble sagt at hun hadde god hukommelse. Hun var en av de viktigste kildene for informasjon til Didos "Historia Normannorum", Normannernes historie. Som Rikards enke er hun omtalt som i følget til sine sønner ved en rekke anledninger. At hennes ektemann var avhengig av henne er vist ved parets charter hvor hun oppført ulikt som regent av Normandie, en megler og en dommer, og i den typiske rollen til den middelalderens aristokratiske mor, en megler mellom ektemannen og sin eldste sønn Rikard II.

    Gunnora var en grunnlegger og beskytter av Coutanceskatedralen i Coutances, hvor hun la ned dens første stein. I en av hennes charter etter Rikards død ga hun to eiendommer til abbediet Mont Saint-Michel, Britavilla og Domjean, som begge hadde blitt gitt til henne av ektemannen som hennes medgift. Gavene ble gitt for sjelen til hennes ektemann og gråten til hennes egen sjel og de til hennes sønner, "greve Rikard, erkebiskop Robert og andre…". Hun bevitnet et charter, ca. 1024-1026, til det samme abbediet ved hennes sønn Rikard II hvor hun sto oppført som "Gonnor matris comitis" ("Gunnora grevens mor").

    Både som hustru og grevinne, var hun i stand til å bruke sin innflytelse til at hennes slektninger ble favorisert, og flere av de mest fremtredende anglo-normanniske familiene på begge sider av Den engelske kanal stammer fra henne, hennes søstre og nieser.

    Gunnora døde i 1031, og om hun ble født en gang omkring 950, ble hun ca. 80 år gammel, en respektabel alder for en kvinne i middelalderen.»

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 853. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 76.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26