Joen Bersvendsen Botten/Heksem
1684?-

ff
Anders Bersvendsen Megaard. Født omkring 1637 til Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST). Død før 1790 fra Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST).
  mf
Salomon Zachariasen Botten. Født omkring 1625. Klokker.
 
f
Bersvend Andersen Megaard. Født omkring 1651 på Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST).
m
Ingeborg Salmonsdatter Botten.

Joen Bersvendsen Botten/Heksem. Født omkring 1684 i Botten, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Gift Berith Erichsdater. Født omkring 1687.
Anne Jonsdatter Heksem/Grøt. Født omkring 1719.
Død 1803 på Grøt, Haltdalen (ST).
Begravet 24.07.1803 i Haltdalen, Haltdalen (ST). 1

Biografi - Biography

Levde 1701 på Ustgården, Heksem, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Levde 1744 på Nordgården, Heksem, Haltdalen (ST).

    Inge a. Ramberg påviser i en artikkel i «Genealogen» 2/2019:
        «Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru»
at den 17-årige Joen Bersvendsen som er ført på Heksem (Ustgården) ved manntallet i 1701, dvs. født omkring 1784, ikke – som tidligere antatt – var sønn til kapellanen Bersvend på Heksem:

    "
Manntallet i 1701, 13 Gauldalen Fogderi, Holtdalen prestegjeld, Holtdalen sogn, folio 137 og 138.

    Han er tydeligvis født utenfor ekteskap og ført eller definert som sønn, dvs. adotivsønn, til Joen Olsen.
    Samtidig er kapellanens sønn Joen Bersvendsen – 45 år gammel – ført på Nordgården, Heksem, som besto av Arna'nn, Joa'nn og Oppstuggu.
    Det må bety at kapellanen omkring 1684 – når den 17-årige Joen Bersvendsen ble født – må ha vært en eldre mann. Han døde omkring 1689.

    I fogderegnskapet for 1684 finner vi at Bersvend på Meegaard fikk et barn med klokkerens datter, Ingbor Salmonsdatter, som bodde på klokkergården Botten. Det har ikke vært enighet om noe giftemål og boten for forseelsen er derfor høy.
    Det er høyst sannsynlig at barnet er identisk med den unge.Joen Bersvendsen på Ustgarden.

    "
Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - R Sakefallsregnskap 1684, Upaginert, bilde 325.

  «Holtaallelns Tinglaug
    Citterit var Bersuend Megaard og Ingebor Salmosdatter for leiermaal med huer andre. ... blef hand tildiomdt att Bøde eftter Recessen – 12 dr.

    Sannsynligvis var Bersvend Meegaard og Bersvend Joensen Heksem i slekt, kanskje søskenbarn. Det at Joen, sønnen til Bersvend Meegaard ender som bruker på Heksem Ustgården styrker mistanken om at det er slektskap mellom Bersvend kapellan og Bersvend Meegaard.

  Hr. Jens Bernhofft og hyttteskriver Anders Tvedt er de samme som Johan Falkberget lar få «beholde» sine virkelige navn i «Nattens Brød». De går som sentrale personer gjennom hele romanrekken. Hr. Bersvend nevnes bare forsiktig her og der i første bind, kanskje mest fordi lokalhistorikerne i første halvdel av 1900-tallet trodde at Hr. Bersvend ikke var en fullverdig utdannet prest. De visste heller ikke hvor lenge han fungerte som kapellan eller hvor lenge han levde.
    Dertil trodde man at Jon Bersvendsen (født Megaard) på Ustgården Heksem var kapellanens sønn og oppfattet det som at Bersvend kapellan var lite interessert i å sørge for at sønnen ble sendt til prestestudier.

    Misforståelsen blir videreført i «Haltdalen og Haltdalingen» av Jens Halstein Nygård.

    «Skoskatten» 1711, en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

    "
Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 78.

    Da skoskatten skulle betales i 1711 var det 4 bruk på Heksem:
«Hexem, Jens Enckemand, og 1 Tøes som staaar hannem faar(?) – [4 par sko =] 12 skilling
              [I margen:] 1 Tøes – [Skatt:] 3 ort
Hexem, Erich Soldat fri [soldater betalte ikke skatt] og 1 Tieniste Folch – [2 par sko =] 6 skilling
            1 Tøes – [Lønn:] 4 dlr 2 ort – [Skatt:] 3 ort
Hexem, Joen Qvinden, og 1 Tieniste Folch – [6 par sko =] 18 skilling
            1 Tøes – [Lønn:] 4 dlr 2 ort – [Skatt:] 3 ort
Hexem, Olle Qvinden – [4 par sko =] 12 skilling».

    I 1719 var gården delt. Jens hadde 2 øre i gården (Arna'nn og Joa'nn) og en Gunder hadde 1 øre (Oppstuggu).

    I 1730 het brukeren Olle på Arna'nn og Joa'nn, samme bruker hadde gården i 1757.

    Ifølge «Haltdalen og Haltdalingen» kom Joen [dvs. sønnen til presten Bersvend] senere tilbake og overtok bykselen og at han eide 18 marklag i Ramnås og noe i Ustgården.

    Det var imidlertid sønnen til Bersvend Andersen Megaard som kom tilbake! Et skifte etter Berithe Joensdatter på Røros 23.06.1744 bekrefter at Joen nå er bosatt på Heksum. 2

 

  1. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Døde», folio 264, nr. 51.
  2. Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - R Sakefallsregnskap 1684, Upaginert, bilde 325. Manntallet i 1701, 13 Gauldalen Fogderi, Holtdalen prestegjeld, Holtdalen sogn, folio 137 og 138. Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 78. Jens H. Nygård: Haltdalen og Haltdalingen, side 138.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29