Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1651 på Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST).

Levde 1711 på Megaarden, Haltdalen, Haltdalen (ST).
    Inge a. Ramberg: «Kapellan Bersvend Joensen Hexem og hans ukjente hustru».
  «Hr. Jens Bernhofft og hyttteskriver Anders Tvedt er de samme som Johan Falkberget lar få "beholde" sine virkelige navn i "Nattens Brød". De går som sentrale personer gjennom hele romanrekken. Hr. Bersvend nevnes bare forsiktig her og der i første bind, kanskje mest fordi lokalhilstorikerne i første halvdel av 1900-tallet trodde at Hr. Bersvend ikke var en fullverdig utdannet prest. De visste heller ikke hvor lenge han fungerte som kapellan eller hvor lenge han levde.
    Til slutt trodde man at Jon Bersvendsen (født Megaard) på Ustgården Hexem var kapellanens sønn og oppfattet det som at Bersvend kapellan var lite interessert i å sørge for at sønnen(e) ble sendt til prestestudier.»

    Misforståelsen blir videreført i «Haltdalen og Haltdalingen» av Jens Halstein Nygård.

    Joen Bersvendsen bor på Heksem Ustgården i 1701 og er 17 år gammel, dvs født omkring 1684. Han er ført som sønn til Joen Olsen, 45 år gammel i 1701.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - R Sakefallsregnskap 1684, Upaginert, bilde 325.

  «Holtaallelns Tinglaug
    Citterit var Bersuend Megaard og Ingebor Salmosdatter for leiermaal med huer andre. ... blef hand tildiomdt att Bøde eftter Recessen - 12 dr.
    Citterit war Jon Sifuerß: Ramnemb og Magrette Bersuendsdatter for Leiermaall med huer andre ... lofuede hand hende at ville Ægte blef da il kiendt at bøde deris æcheschabs Bøder - 2 rd 1 sh.».

    Bersvend Meegaard betaler bot for leiermål med klokkerens datter og Jon Siffuersen Ramnemb for leiermål med ksppellanens datter.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1690-91 - A Matrikkel Gauldal 1690 - Holtaalen tingsted - Bilde 219.

    I matrikkelen for 1690 hører både Fageråsen og Midtaune med til gården, men nå eier lagmann Schiøllers enke 1 øre 3 ml, og bergmester Irgens 18 ml. I gårdene.
    Brukerne eier 1 sp. 2 øre 13 ml. Nå er det Bersvend og Ole som eier og bruker gården.
        (1 spann = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag (ml)).

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldal fogderi, Holtaalen prestegjeld, Holtaalen sogn, folio 138.

    I 1701 heter brukerne Bersvend Andersen og Ole Andersen, og dette er trolig sønnene til Anders.
Bersvend er 50 år, og har 3 sønner, Anders, 4 år, Joen, 2 år, og Peter, 1 år.
Ole er 45 år, og har sønnen Anders, 1 år.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 60 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Bilde 173.

    Ved «Skoskatten» i 1711 er det fortsatt to brukere.
    Bersvend er gift og har 2 barn.
    En Hans bruker den andre delen. Han han en tjenestedreng og en tøs i husholdet.
    Besvends bror Ole, har flyttet fra gården. Det er trolig at denne familien kom til Bjørgan, Stor-Ola-gården, i alle fall faren som trolig hadde kone fra den gården.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1712 - Tiende, bilde 381.

    Tiendelisten i fogderegnskapet for 1712 viser at han betalte skatt av 2 kvarter bygg (1 tønne = 4 kvarter), 2 kvarter havre, 10 merker smør (1 våg =3 bismerpund = 72 merker). og 4 merker lin.

    Skiftet etter Bersved som ble avholdt 01.09.1714 var et falittbo.

"

Skiftekort, Trondheim stiftamt, 1690-1715, side 45 - Skiftedesignasjoner for Gauldal fogderi, pakke 131.

    Det opgis at hans hustru het Ellen Sigvardsdatter og at de hadde 5 barn. Sønnen Joen nevnes ikke ved skifet.

    Det ser ut til at hele slekta kommer bort fra gården. I alle fall er begge mennene borte under skadetaksten etter svenskens i 1719, og det er enker på begge brukene. Men nå er det fremmede som eier begge gårdene. Mølmand eier 1 spd. 2 øre 13 ml. Schiøller eier 1 øre 3 ml. Lars Ottesen eier 18 ml., så det har gått tilbake.

"

Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Haltaalen sogn iHoltaalen prestegjeld og,Gauldal fogderi, side 666.

    På det ene bruket, som er på 1 spd. 16 ml., er det gjort følgende skade:
«Skade paa husene samt gjerdesgaarden opbrent, 2 rdlr. 12 sk. 3 td.
3 td. blandkorn, 6 rd.
20 less høy, 10 rd.
7 less halm, 3 rd. 2 sk.
5 faar, 2 rd. 2 sk.
Gaardsredskab med videre, 3 rd. 2 ort. 4 sk.
Seng- og gangklær med andre husgeraad, 6 rd. 3 ort 8 sk.
Madvarer, 1 rd. 3 ort 8 sk.
Sum 36 rdlr. 1 ort 8 sk.».

    På den andre gården , som er på 1 spd. 18 ml., er det gjort følgende skade:
2½ td. Bygg, 5 rd. 2 ort 12 sk.
4 td. blandkorn, 8 rd.
60 less høy, 30 rd.
5 less halm, 2 rd. 2 ort.
5 faar, 3 rd.
1 hest, 5 rd..
Gaardsredskab, 5 rd. 18 sk.
Seng- og gangklær, 8 rd. 2 ort.
Madvarer, 1 rd. 2 ort 18 sk.
Sum 81 rdr..».

    At dette gikk hardt ut over enkene er sikkert. Og det går her som på andre gårder der svenskene herjet. Det blir armod, og bytte av eiere og slekter på gården. Få var det som greide den knekken som svensketoget ga.

    Ellers nevnes en Mans Megaarden på denne tiden.

    I 1723 står det om gården at den har «skoug, sætter udi Stoervold», og betaler 3 rd 18 sk. i engeskatt. Ingen annen gård i bygda betalte så mye engeskatt, men så hadde óg gården store vidder med slått bortover alle marker. 1