Biografi - Biography

Lensmann.
Født omkring 1650 på Lunden, Aas, Tydal (ST).
Død omkring 1719 på Lunden, Aas, Tydal (ST).

    Peder var sønn til lensmannen Bjørn Pedersen Lunden (ca. 1610 - ca. 1680).

    Matrikkelen i fogderegnskapet fra 1692 viser:

"

Fogderegnskap Strinda og Selbu fogderi 1692 - A Matrikkel 1692 -Selboe tinglag, Tyedalen - Bilde 270.

        «Tyedallen
Aaß Peder Biørnnsen
    Bundens egen odell – 2 spand 12 marklag
    Pastor til Sielboe – 2 spand
    Bunde odel – 12 marklag.
Bunden bøxler.»

    Folketellingen i 1701 viser følgende mannfolk som beboere på Lunden:

"

Manntallet i 1701, 14.Strinda og Selbu ogderi, Selbu prestegjeld, Tydal sogn, folio 230-231..

«Gaardenes eller Pladzernes Nafne
    Aas
Opsiddernes eller lejlendingernis Nafne – Deres alder
    Peder Bjørnsen – 52 år.
Deres Sønners navne og huor de findes
    Ole Pedersen – 5 år.
Tieniste Karle Eller Drenge – Deris alder
    Svend Jonsen som er Jemt – 69
    Joen Haldorßen – 51 år.
    Peder Gudmundß – 12 år»

    Samme manntallsliste er ført for Lunden og Aasgård, det viser at de to bruk var deler av samme gård (Aas).

    Fra Tydalsboka, side 190-191:
  «I forbindelse med denne folketelling skriver lokalhistorikeren Jon Næsvold.
  "Ved å gjennemgå her nevnte folketelling er det en ting som straks faller i øinene, og det er, at blandt bygdens fåtallige befolkning er forholdsvis ikke så få svenskfødte personer – som regel "jemter". Det måtte således – selv etter Jemtlands og Herjedalens fraskillelse fra Norge (1645) – være et nokså livlig samkvem mellem grenebefolkningen. Og at dette samkvem satte sitt preg på folketypen i Tydal er sikkert. Sine beste likhetstyper finner fremdeles tydølene hos befolkningen øst og syd for sig".
    Omkring 1700 ble Lunden i sin helhet leilendingsbruk. I 1712 er "bondens egen odel" på 1 sp. gått over til Gregorius Blix, og 6 år senere til major Egel, mens pastor i Selboe beholdere sine 2 øre i gården.
    Under Armfelttoget fikk også denne gård yte sin tributt, men mye tyder på at brukeren her var blant dem som førte til skogs og gjømte bort en god del av gods og fe. Det er tatt verdier for 36 dl. 1 ort og 12 skill., deriblant 3 kyr og 5 småfe.»

    Han er oppført med 3 barn i skoskattelisten fra 1711. Ett av disse kan ha vært Marit Pederdatter, som var gift med Jon Bjørnsen.

    «Skoskatten» 1711, en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per par sko. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Strinda og Selbu fogderi, Fogderegnskap 1711 - Ekstraskatter, 9 Hovedmanntall - Skoskatten 1711 - Folio 52.

    Da skoskatten skulle betales i 1711 var det 6 bruk i Aas-grenda:
        «Aaß
Halvor, Hustru 3 Børn – [10 par sko =] 1 ort 6 skilling
Peder Hustrue – 3 Børn – [10 par sko =] 1 ort 6 skilling
Per Biørnß Hustrue. 3 Børn 1 tøs – [12 par sko =] 1 ort 12 skilling
            Tøsens løn 2 dlr 2 ort – [Skatt:] 1 ort 16 skilling
Ingbert Hustrue. 1 tøs – [6 par sko =] 18 skilling
            Tøsens løn 2 dlr 2 ort – [Skatt:] 1 ort 16 skilling
Jon Haldorsøn Hustrue 6 Børn der aff 1 Soldat [betaler ikke skatt],
      1 Dreng 1 Tøs – [18 par sko =] 2 ort 6 skilling
            Drengens løn 6 dlr
            Tøsens løn 2 dlr 2 ort – [Skatt:] 1 dlr 1 ort 16 skilling
Ole Ericßøn Hustrue 4 Børn – [12 par sko =] 1 ort 12 skilling».

    Fogderegnskapets matrikkel for 1712 viser eiendomsforholdene før general Armfeldts tilbaketog etter beleiringen av Trondheim i 1718.

"

Fogderegnskap Strinda og Selbu fogderi, Fogderegnskap 1712 - Vedlegg, 1 Matrikkel 1712 - Bilde 57.

            «Tyedahls Annex
Num:
    752
Gaardernis og Lejlendingernes Nafne
    Aas – Peder Biørnß:
Proprietarernis Nafne
    Bondens Oddel – 1 Spd
    Pastor til Selboe – 2 øre
Matricull Taxten
    1 spd 2 øre».

    Peder var lensmann, et verv som gikk i arv fra far til sønn på de største gårdene.

    Å være lensmann hjalp likevel ikke mot 5.000 suldne svensker, som hadde valgt veien om Tydalsfjella ved juletider i 1718 for å komme hjem.

"

Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Tydal anneks i Selboe Prestegield og,Strinda fogderi, side 580.

    Armfeldts karoliner slaktet 9 kyr og 12 småfe fra fjøset til Peder, og de tok 5 tønner havre og 60 lass høy. I tillegg tok de klær og brente eller ødela en del gårdsredskaper.
    I alt ble skadene etter svenskenes herjinger taksert til 82 riksdaler og 2 ort.

    Dermed var det slutt på velstanden på gården. De skadelidte bøndene fikk ingen erstatninger, bare 2 års slattelette.

    Peder solgte eiedomsretten til Trondheimskjøpmannen Gregorius Brix og ble dermed bygselmann. Fra før eide prestebolet 2 øre, og Lunden ble nå helt ut leilendingsbruk.
    Schøller-familien overtok etter noen år (1723) Brix sine eiendommer i Tydal.. Disse eiendomsskiftene skapte imidlertid ingen store forandringer for brukerne. Godseierne var bare interessert i herredømme over skogen, og brukerne drev jorda som før.

    Peder døde sannsynligvis like etter Armfeldt-retretten, for alt i 1719 har Jon Bjørnsen overtatt som bruker. 2