Aase Sveinsdatter Gautestad
1410?-

    mf
Sunnulv Ivarsen. Væpner. Sysselmann.
 
f
SveinGautestad. Født omkring 1380. Væpner.
m
Soleig Sunnulvsdatter(?). Født omkring 1385. Død etter 1436.

Aase Sveinsdatter Gautestad. Født omkring 1410 på Gaustad, Romedal (HE).
Gift Niklas [Nils, Nikolas] ???.
Jorunn Niklasdatter. Født omkring 1435.
Død omkring 1516.

Biografi - Biography

Levde 1492.

    Aase var datter til Svein på Gautestad (født ~1380, nevnt i 1436) og
                                   Soleig [Sunnulvsdatter?] (~1385 - >1436).

    Per Reidar Bjørnerud Christiansen har i sin artikkel «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 427, en tabell som plasserer Aases far, Svein på Gautestad (Gaustad), som sønn til Sunnulv Ivarsen og Sunnulv som bror til Berdor Ivarsen på Hove (Hovin).
    Tidligere har Henning Sollied på sin side plassert Soleig som datter til Sunnulv Ivarsen i hans andre ekteskap med en datter til «Ingerid på Hovin».

    Vi vet derfor ikke sikkert om det var hennes far eller hennes mor som var barn til Sunnulv Ivarsen.

    Niklas og Aase hadde datteren
Ca. 1442: Jorunn, gift med Gaute Olavsen, døde ca. 1516.

    "
Slektstavle i Henning Sollieds:«Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 400.

    Så vidt jeg kan se er det kun her «Hustru Ingerid på Hovi» omtales i litteraturen, men uten nærmere dokumentasion.
    Vi vet at Sunnulv Ivarsens antatte bror, Bendor, bodde på Hovin og at Aase Sveinsdatters etterkommere senere var eiere av Hovin.
    Sollied ser det som mulig at hustruene til Sunnulv og Berdor Ivarsen var søstre, og at deres mor kanskje er den «gamle hustru Ingerid på Hovin» som fortsatt levde i etterkommernes erindring ved midten av 1600-tallet..

    Fra S. H. Finne-Grøn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen» NST I (1927-28), side 10:
  «...Marit Olufsdatter [Munk] (sønnedatter til Lauritz Henningen Blakar [Munk] og Gunhild Frisvold) som fra 1574 blev eier av hele gaarden Hovin i Faaberg. I ægteskap med Engebret Hovin fik hun flere barn, av hvilke var nysnævte Oluf Engebretsen, som fik Hovin efter forældrene, Ellef Engebretsen, som lever paa Skaarset i 1665, Peder Engebretsen, samt Hr. Sivert Engebretsen Munk.»
    Fotnote:
  «Paa Jørstad thing i Faaberg 3/11 1665 berettet Ellef Skaarset at være tilfaldt 1 huds odelsgods i Hovin efter sine sal. forældre, "som de hadde arvet og fulgt siden sal. hustru Ingerid bodde her paa Hovin" og "hovedbølet har hans bror Oluf Engebretsen og samme gods efter den gamle hustru Ingerid følger og besidder udi langvarig rolighed" (Pergamenter på Skaarset og Øvre Smestad.)»
    PS: Jeg har så langt ikke funnet hans berettelse i lensregnskape. Det er mulig at referensen ikke er korrekt.

    Fra Henning Sollieds «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 397-398:
  «Retten til Hovin-godset etter Hustru Jorunns død har vært omtvistet. Dette bekreftes i et brev av 21.05.1462 (DN II 844) hvori en Jon Sigurdsen gir Herr Alv Knutsen, Fru Magnhild Oddsdatter tredje ektefelle
  "fult ok loglight vmbodh om swa mykit fastha gotz som feldh epter Halword Berdorson mynna modor brødhrwngh gud hans saal nade som iek med laghum wel maa til at tala epter thwi som wattar i rettharbothom wørdelighens herra Hakonar med gudz nadh Noregx koningx etc. Thwi at iek wett fore gudi at iek er retter erffwinghe epter honom ok enghen annar".
    Jon Sigurdsen er utvilsomt den mann som i brev av 29.07.1455 selger 10 øresbol i Nedre Tande i Tretten, samme gård som Hustru Jorunn eide en part i (DN II 811). Det kan derfor heller ikke være tvil om at Jons slektning, Hallvard Berdorsen, er identisk med Hustru Jorunns første ektefelle. Også den Jon Sigurdsen som i brev av 1444 med samtykke av sin mor Margreta Gunnarsdatter, selger sin eiendom i gården Lysbakken i Tretten er sikkert samme mann (DN III 785). Under denne forutsetning må Jons morfar, Gunnar, etter oppgaven i brevet fra 1462 ha vært bror til Berdor Ivarsen, og er da kanskje identisk med den Gunnar Ivarsen som medutsteder et brev fra Hovin 08.09.1361 (DN III 322), og vel også med den med samme navn som i brev av 20.03.1380 som gave mottar en part i Veikle i Kvam (DN VIII 204).
    Det er av særlig interesse at Jon Sigurdsen i brevet fra 1462 påberoper seg kong Haakons retterbot (av 1313). Han må her sikte til bestemmelsene i retterbotens artikkel I-7, og det kan da ikke være tvil om at Hallvard Berdorsen og Hustru Jorunn har hatt barn som har overlevd faren, men deretter er død i ung alder og blitt arvet av moren.
    Det krav Jon Sigurdsen reiser i 1462 kan, allerede på grunn av den fullmakt han gir Herr Alv Knutsen, ikke ha vært rettet mot Herr Benkt Harniktsens arvinger, men utvilsomt mot Hovin-godsets daværende eier, som vel var Hustru Aase Sveinsdatter. Da Jon Sigurdsens aksjon, til tross for den innflytelsesrike prosessfullmektig han hadde skaffet seg, ikke synes å ha ført frem – i hvert fall ikke for Hovins vedkommende – må man kunne gå ut fra at han har savnet odelsrett til denne gård. Det ligger da videre nær å slutte at Hallvard Berdorsen har arvet Hovin etter sin ukjente mor, og at Hustru Aase har vært nær beslektet med denne. En rimelig løsning av dette spørsmål vil man få ved å gå ut fra at Hallvard Berdorsens og Hustru Soleigs mødre var søstre, og at deres mor kanskje er den «gamle hustru Ingerid på Hovin» som i etterkommernes minne enda ved midten av 1600-tallet ble oppfattet som ættens stammor.»

    Henning Sollied skriver i «Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg»:
  «Under en prosess angående Sundplassen ved gården Hovin i Fåberg i 1630 fremla Niels Atlungstad i Vang bl. a. et pergamentbrev med følgende innhold (Akershus lensregnskaper 1630-31 Pk. 39a [R.A.]) – Skal være pakke 105, legg 2, litra 1, 1931-32, Fogderegnskap F Gudbrandsdalen, folio 22 ff.):
    Henning Munch gjør vitterlig at han i Lom prestegård anno 1548 med sin hustru Aase Biørnsdatter, sin sønn Laurits Munch og andre barn og svigersønner skiftet med Bent Haard, lagmann i Opplandene, slik at denne av Henning fikk halve gården Hovin av skyld 4 huder mot til gjengjeld å overdra ham 1½ hud i Rolstad i Fron, 1 hud i Skaarset i Fåberg samt et sølvbelte på 26 lodd. Det opplyses at Bents hustru Karen Dyresdatter var søsterdatter til Aase Biørnsdatter og odelsberettiget til det nevnte gods.
    Samtidig ble det fremlagt to brev fra 1480, henholdsvis 1492, hvorav det fremgikk at Hovin dengang tilhørte Hustru Aase Svensdatter.
    Innholdet i brevet fra 1480 er ikke referert, men 1492-brevet forteller at Hustru Aase Sveinsdatter fikk følgebrev på Hove med alle tilliggende luter og lunder.
    ,,,,
    Angående eiendomsforholdet til Hovin på 1400-tallet vet man forøvrig ikke mye. I et brev datert 08.06.1518 (DN VII 548) opplyses imidlertid på forlangende av vepneren Mogens Trulsen, at gården Imset (i Løiten) i sin tid hadde tilhørt «Sven på Gautestad» (i Romedal) og deretter hans hustru, «Hustru Soologh», at disse hadde to døtre, «Aase Svensdatter» som hadde etterlatt seg en datter «Joron Nilsdatter» og «Ragnhild Svensdatter» som likeledes hadde en datter, «Ingeborg Jonsdatter», som senere også var død uten livsarvinger. Det opplyses at Ingeborgs rette arvinger var «Maritte og Birgitte Gautesdøtre». Av brevet må nærmest sluttes at de to sistnevnte har vært døtre til Joron Nielsdatter.
    Sven på Gautestad omtales bl. a. i et brev datert 23.06.1436 (DN II 724) og må etter hustruens tittel ha vært håndgangen mann.
    Hans datter Aase kan for tidsregningens skyld, meget vel være identisk med den Hustru Aase Sveinsdatter som – som nevnt – eide Hovin i slutten av 1400-tallet. Sveins datterdatters navn, Jorunn, synes unektelig også å tyde på forbindelse med Hovin-slekten. Da det nå også vites at gården Imset omkring 1400 nettopp tilhørte den foran nevnte Sunnulf Ivarsen, far til Hustru Jorunn på Hovin, må det her i ethvert tilfelle ha vært en eller annen forbindelse mellom slektene på Gautestad og Hovin. Sammenhengen kan således meget vel være den at Hustru Aase Sveinsdatter har vært gift med den foran nevnte Nikles (Niels) Olavsen på Hovin som nevnes i 1457.
    [-->>Dette er feil. Nevnte Nikles var gift med Jorunn Sunnelvsdatter i hennes første ekteskap og far til Biskop Olaf af Bergen!].
    Deres datter Jorunn Nielsdatter, som må være oppkalt etter Hustru Jorunn på Hovin, har så i ekteskap med en foreløpig ikke nærmere kjent Gaute, hatt døtrene Maritte og Birgitte Gautesdøtre, og en av disse kan igjen ha vært mor til Aase Bjørnsdatter og hennes søster. Av kronologiske grunner synes det i hvert fall ikke å være noe i veien for at forholdet er som her antydet, men selvsagt er det en konjektur.»

    Marit Gautesdatter kan godt ha vært datterdatter til Aase Sveinsdatter. Om vi regner 25 år mellom hvert kvinneledd og 30 år mellom hvert mannsledd, gir det oss denne kronologien (omtrentlige fødselsår i parantes):
    Michel Lauritzen (1540), Lauritz Henningsen (1510), Aase Bjørnsdatter (1485), Maritte Gautesdatter (1460), Jorunn Niklesdatter (1435), Aase Sveinsdatter (1410) og Svein på Gautestad (1380).
    Regner vi i stedet med 20 år for kvinnegenerasjonene og 25 år for mannsgenerasjonene, gir det et omtrentlig fødselsår 1435 for Aase Sveinsdatter og at hun da ville være rundt 57 år gammel i 1492. Det er likevel trolig at hennes fødselsår ligger nærmere 1410 enn 1435. Forhold som at hun var enke etter en væpner i 1492, at hennes far nevnes alt i 1436, og at både Aase, datteren Jorunn, søsteren Ragnhild og søsterdatteren Ingeborg døde før 1518, tyder på at Aase var en gammel kvinne i 1492.

    Aase døde før 1518. 1

 

  1. S. H. Finne-Grønn: «Munk'erne av Gudbrandsdalen», N.S.T., hefte 1 (1927), side 9-10. Henning Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST VI (1937-38), side 147-148. Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 397-99, 402. Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 410, 420, 427.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29