Levde 1575.
    Sidsel (Cecilie) var antagelig det yngste barnet til Østen Guttormsen [Bratt] (~1475 - 1545), trolig fra et 3. ekteskap med en ukjent mor.

    Det er sannsynlig at hun var gift to ganger:
1. gang med Sevald Dyresson på Store-Hove i Fåberg.
2. gang med Niels Andersen på Busvold i Romedal.

    Det har opp gjennom årene rådd uenighet om hvem Sidsel var gift med. Per Berg kom i artikkelen «Kvar vart det av Brattgodset?» i 1948 fram til at Sidsel 2. gang var gift med Nils Busvold. Engebret Hougen gikk til motmele (1964) og hevdet at Sidsel 2. gang var gift med en mann som trolig bodde på Skiåker. Per Reidar Bjørnerud Christinsen uttrykker seg noe mindre kategoriskt i sin artikkel om «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene» i 1996.

    Udrag fra Per Bergs artikkel i 1948
                                    «Kvar vart det av Brattgodset?
                                      Var Sidsel Østensdotter Bratt gift til Busvold i Romedal?»

    Omkring 1570 er det bare de to søstrene – Tora og Sidsel – som fortsatt lever i denne søskenflokken, og det ser ut til at de ville ta i arv det odelsgodset som hadde blitt loddet på de av søsknene som hadde vært barnløse eller ugifte, og at de forsøker å samle dette godset. De får da en rekke strider med Knud Bagge på vegne av barna etter broren Peder.

    Etter det Nils Stub har notert i sine opptegningsbøker har det vært strid om noe av Bjølstadgodset i årene før 1575:
  1. 16.06.1572 har han notert:
    «Anno 1572 Sancte Botolffs affthenn paa Edzuald Lagtinngh: [p. 33].»
    «Skall the pendinge betallis som Peder Bratt haffde lontt oc Erich Brattis søster wiige tiill forne gardtt Arne gard som Erich Bratt hadde vtsett.
    Schall Knud Bagge [gift med Marthe Torsteinssdotter, Peder Østensens enke] och Erich Biølstad møde her paa Etzuald thenne same aars dag till widre proff och beuisning the haffue paa baade sider om Biølstad och hues arff – [ikke fullført].»
  2. 24.01.1573 har han notert:
    «Tridie sogne fore [p. 53].»
    «Tore Østensdotther paa Bølstadt [skall (overstrøket)] och Cissel hindis søster, skall vige till Arnegard, Och betale theris broderbarn igen hues [beuiselig (overstrøket)] pendinge som Per Bratt theris fader [dvs. deres bror Peder] vdlagde att løse samme gard mett, och beuisis att hans egne frelse pendinge ther fore var vdlagt, Knudt Bagge stodt i rette paa sin [quindis (overstrøket)] steffbarns vegne.»
  3. 25.06.1575 har han notert:
    «Første syckne epther» [p.197]».
    «Knudt Bagge Niels Gulsuold och Erich Biørnsen skulle møde paa Biø(r)nstadt, løffuerdagen for Sanctj Mi(c)hils dag (24 Septbr.) om en gard the sagde at Knudt ville trenge them till att bytte aff,»
  4. 11.10.1576 har han notert:
    «Then første syckne for vinthernetthene» [p.250]».
    «Knud Bage skall beholle thenn gaard Rud han haffuer j pant aff Tor Bratt jndtil saa lenge hand faar synne wdtlagde (pen)dinge jgenn effth(e)r hans breffs lydelze som hand beuiste met breff och seigel sandt att were Och the breffue som tilforne ere sagde macteløse skal effth(e)r thene dag icke kome Knud wnder øigen disligiste giorde Knud syn Edt att hand . . . . . . . end hans hustrus . . . . . . . [e]r tilbyt j salig Tor Brattis . . . . . . neruerelse»     Søstrene Tora og Sidsel fikk således rett til å løse inn Arnegard, som Eirik hadde satt i pant til Peder, og likeledes til å løse inn det godset som Tord hadde pantsatt.

    08.10.1575 var Johan Kruckow – kgl. maj. fogd over Gudbrandsdalen – og lagrettesmenn på Bjølstad og så at de forliktes, Knud Bagge og Eirik Bjølstad om de jorder og jordeparter som tømtes etter salig Østen Bratt, slik at Knud Bagge skulle nyte og beholde den brorpart som tilforn var tillbytt, og han «skulle ei giøre Eric Bjølstad noen Plots eller Møde anten paa Biølstad eller dens tilligende Herligheder i nogen Maade».
    To dager senere, 10.10.1575, byttet så søstrene jordegodset mellom seg. Tilstede var Lesjapresten Jens Jensen d. e. og 4 lagrettesmenn, Tore Tynnøl og Tore Hattrem fra Lesja, Gunnar Hage fra Dovre og Endre Blesom fra Vågå.

    Sidsel ble tildelt:
5 huder i Skiaker (nå Skjåk i Skjåk.
3 huder i Kjæstad i Lom.
2 huder i Viste på Vågå.
4 huder i Hjelle på Dovre.
½ hud i Storødegarden i Løten, ialt 14½ huder.
    Tore ble tildelt:
10 huder i Bjølstad i Heidal.
 5 huder i Arnegard på Dovre, tilsammen 15 huder.
    Tore skulle så årlig gi Sidsel landskyld av de 3 skinn som hun hadde fått mer enn Sidsel.
    Det er også et lite tillegg som ikke gjør forholdet med jorddelingen helt klar:
  «Same thid hørde wi Och saa at Førne thore Østensdatter gaffue Och wnte sin szøster Sidzell en hud I wiste paa wage som waar hendis Mørne (møderne) gosz for en hud I heille paa doffre.»
    På hvilken måte Tore eide huden i Viste framgår ikke, og den er heller ikke med i den jord som ble byttet.

    Fra 1575 går det 35-40 år før en kan finne noe om det jordegodset som tilfalt Sidsel. Helt urørt går det ikke å finne. I 1606 eier således Eirik Bjølstad 2 huder i Hjelle mot 1 hud i 1575, og annet tyder på at det har vært makeskifte, eller at godset i de gårdene de eide parter i er økt ved kjøp.

    Jordegodset finner en fra 1610 og senere hos Anders Busvold i Romedal, Christen Bjørke på Ringsaker, Niels Aalstad i Vang, Guri Prestgard i Skjåk, Eirik Andvord i Lom og Oluf Skidaker i Skjåk.
    Anders Busvold i Romedal må være født omkring 1570. I skattelistene føres han til 1656. Hans eldste datter, Sidsel, var gift med Halvor Børresen, som etter folketellingen i 1664 ble født i 1604. Yngste sønnen er født ca. 1652, så moren kan være født omkring 1610.
    Hva hans far het er ikke kjent, men etter hans signet fra odelsmanntallet i 1624 ser det ut til at navnet har begynt med «N». Avtrykket er ikke av de klareste, men det kan være rimelig at han var sønn til Niels Busvold. Busvold var en gård på 8½ huder. I 1612 eier Anders 4 huder i Busvold, 2 huder i Kjæstad og 3 skinn i Skjerden i Stange.
    Christen Olufsen Bjørke på Ringsaker var fra gården Tokstad. Sønnen Niels Cristensen døde før 23.05.1662. Sønnesønnen Oluf Bjørke er 40 år i 1664. Christen kan således være født i 1570 eller helst noe tidligere. Han eide i 1615 1½ hud i Bjørke, 2 huder i Skidaker og 1 hud 10 skinn i Støreng (Storødegården?). Da en har skiftet etter hans foreldre på Tokstad bør godset i Skidaker, Kjæstad og Storødegarden helst ha kommet med kona. Hvem dette var vet man ikke.
    Niels Aalstad, Vang eide i 1615 sammen med mye annet gods 3 skinn i Bjølstad og etter 1615 dertil 1½ hud i Rudi på Fron. De 3 skinn i Bjølstad var nok de samme tre skinn som Sidsel skulle ha landskyld av i Bjølstad fordi hun fikk ½ hud mindre enn sin søster.
    Guri Prestgard i Skjåk er enke alt i 1610. Hun hadde vært gift med en Oluf [Torsteinsen]. Det ser ut til at eldste sønnen het Torstein, for han brukte Prestgard til 1647-50, og byttet senere gården med broren Niels som eide Hjelle på Dovre. En annen bror, Hans Sperstad, er født 1595, og er Torstein et par år eldre, skulle Guri være født ca. 1570. I 1610 eier Guri 4 huder i Prestgard, 3 huder i Rudi og 3 huder i Busvold.
    Eirik Gulbrandsen Andvord i Lom, døde før 05.05.1665. Hans kone het Aase Nielsdatter. Eldste sønnen, Gulbrand, er født 1602, yngste sønnen Paul (Kvale) 1620. Eirik kan derfor være født ca. 1570 og hans kone mellom 1570 og 1580. I 1615 skatter han av 1 hud i Andvord, ½ hud i Frøsen og 3 skinn i Jørunstad i Sel.
    Oluf Skidaker i Skjåk skatter i 1610 av 1 hud i Øver-Øy i Vågå, 1 hud i Frøsen. 2 huder i Einangen i Sel og 2 huder i Skidaker. I 1615 har han 1 hud i Kruke, 1 hud i Frøsen, 1 hud i Formo ødegard, 1 hud i Øver-Øy og 5 huder i Skidaker. Han forsvinner fra skattelistene før 1620 og ved disse tider kom Lauritz Munk til Skidaker. De to hudene i Einagen er fra 1620 å finne hos Oluf Øver-Øy i Vågå. Disse to hudene er fra det jordegodset som tilfalt Live Eiriksdatter Bjølstad ved skiftet i 1606. Lauritz Munk på Skidaker skatter i 1620 blandt annet gods av 4 huder i Kjæstad og 4 huder i Skidaker. Det ser etter dette ut til at Oluf Skidaker var gift med Live Bjølstad og at det jordegodset han er oppført med i Skidaker, har kommet i hans eie ved makeskifte. Lauritz Munk kan ha vært gift med en datter til Oluf, eller kanskje helst med Live Eiriksdatter etter at hun ble enke. Sønnen Oluf Lauritzen, som fikk Skidaker etter faren, er født i 1624. Hans eldste datter het Live, og flere av døtrene til Oluf Lauritzen har døtre med Live-navnet.

    Per Berg konkluderer på basis av dette som følger:
  «Etter tidi skulle det tykkjast rimeleg at det var born som Sidsel var bestemor til, ein nå treffer som eigarar, men jordi er så lite delt at ein helst lyt tru at det verkeleg er borni hennar ein nå støyter på. Sidsel lyt i så fall ha vore ein del yngre enn Tore.
    ....
    Ser ein på dette i samanheng, ser det ut til at det jordegodset som fall på Sidsel Østensdotter Bratt i 1575, nå vert spredd ut frå Busvold i Romedal. Ein kan da undrast på om ikkje eit namn i Nils Stubs opptegnelser er feil skrivi eller vrangt lese. Niels Gulsuold og Erich Biørnsen som skulle møte Knudt Bagge på Bjø(r)nstad (Bjølstad?) «løffuerdagen for Sanctj Mi(c)hils dag 1575», er vel helst mennene til Sidsel og Tore, og må da vera Nils Busvold og Eirik Bjølstad. Er Sidsel gift med Nils Busvold, lyt ho vera noko yngre enn Tore, og helst fødd så seint som i 1540-åra. Forutan jordegodset peikar og namngjevinga dit at Sidsel er gift med Nils Busvold. Eldste dotter hans Anders (Nilsson) Busvold heiter Sidsel. Son hans Christen Bjørke heiter Nils. Eldste dotteri til Eirik Andvord og Aase Nilsdotter (Busvold) heiter Sidsel, og andre sonen deira heiter Nils (Graffer). Ein av sønene til Guri Prestgard heiter Nils, og Kristen Stensgard (ein annan son til Guri) kallar eine dotter si Sidsel. Nils Ålstad har og ei dotter Sidsel (gift til Dobloug i Furnes), - det er i så fall bestemori han har kalla att.
    Etter dette skulle Niels Busvold og Sidsel Østensdatter ha desse barna:
    1. Anders Nilsson, Busvold.
    2: N. N. Nilsdotter, gift med Christen Bjørke Ringsaker.
    3. N. N. Nilsdotter, gift med Mogens Ålstad, Vang.
    4. Aase Nilsdotter, gift med Eirik Andvord, Lom.
    5. Guri Nilsdotter, gift med Torstein Prestgard, Skjåk.»

    Engebret Hougen var uenig i Per Bergs konklusjon. I «Noen bemerkninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen» og senere mer fullstendig i «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind II (1964), side 112 ff. skriver han:
  «... I hovuddraga har overlærar Per Berg klårlagt ættetilhøva hennar, men heilt slik som han har sagt, kan det ikkje ha vore. Ho kan ikkje ha vore gift med Nils Busvold, for då måtte ho vera fødd pålag 1540, helst nokre år seinare, og det er heilt umogeleg. ...»
    Han hevder i stedet at Niels Andersen Busvold ikke var gift med Sidsel Østensdatter, men derimot med hennes datter. Sidsel hadde arvet Skidaker nedre og var gift med en som tok dette navnet - muligens «Knuudt Schieager», og de hadde to barn: Sønnen Oluf Skidager og en ukjent, trolig eldre, datter som ble gift med Niels Andersen Busvold.

              Per Reidar Bjørnerud Christiansen behandler dette tema (1996) i:
            «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene.»
            «Sevald Dyresson på Hove i Fåberg og hans etterslekt.»

  «Sevald Dyresson finnes ikke nevnt i samtidige kilder. Det eneste belegg vi har for ham, er brevet som ble utstedt av seks lagrettemenn 07.07.1620, hvor vi får vite at Moses Stub på Grefsheim på sine barns vegne påstod seg å være like så nær arving til Geitstad som Nils på Ålstads hustru. Brevet inneholder også et vitneutsagn om at Sevald Dyresson i gamle dager bodde på Hove i Fåberg og hadde satt en leilending på ødegården Geitstad under Hove.
    Brevet om Geitstad ble lagt i rette 25.09.1622 da Tage Eriksson, lagmann på Opplandene, var til stede på Hove i Fåberg for å dømme i saken mellom Lars Gram på Steig i Fron, fullmektig for Rosenkrants-godset i Gudbrandsdalen på den ene siden og Nils på Ålstad i Vang og Mats og Embret på Hove i Fåberg på den andre siden. Tvisten gjaldt forhøyelsen av Rosenkrants-parten i ødegården Geitstad under Hove fra 3 skinn til 1 hud som var blitt gjort av Gregers Christenssøn, Jacob Rosenkrants' fullmektig. Lagmannen dømte forhøyelsen ugyldig og stadfestet at Geitstad skulle følge odelsfolket (Nils på Ålstad og Hove-folket) og ikke herrefolket (Rosenkrantsene).
    Hoves ødegårder ser ut til å ha voldt adskillige problemer for Nils på Ålstad. Han hadde også gående en sak om ½ huds årlig landsskyld i Sundplassen under Hove. Motparten var denne gang Kronen, representert ved Hans Eggertssøn, fogd over Gudbrandsdalen, Etter at Nils hadde bevist sin hustrus odelsrett med odels- og byttebrev datert 1480, 1492 og 1548, ble han tildømt Sundplassen av Torbjørn Torbjørnsson til Nordvi, lagmann over Opplandene, og tolv lagrettemenn fra Øyer og Fåberg.
....
    Torbjørn Torbjørnssons lagmannsdom fikk et etterspill i 1634. Med herredagens velsignelse ble Sundplassen skilt fra Søndre Hove og lagt inn under Krongården Nordhove. Det sies da at Søndre Hove (nå Storhove) var Nils på Ålstads gård.
....
    Det har vært antatt at Sevald Dyresson var gift med Sissel Østensdotter, en datter av Østen Guttormsson Bratt (nevnt 1518-1543) på Bjørnstad i Heidal, Gudbrandsdalen. Bakgrunnen for hypotesen er Nils på Ålstads 3 skinns eiendom i Bjølstad. Disse 3 skinnene kan muligens skrive seg fra et jordskifte 10.10.1575 mellom søstrene Sissel og Tore Østensdøtre. Siden Tore Østensdotter på sin arvepart hadde fått 15 huder og Sissel Østensdotter bare 14½ hud, ble det enighet om at Tore årlig skulle gi Sissel landskyld av 3 skinn. Det opplyses imidlertid ikke om hvilken eiendom disse 3 skinnene skulle tas fra.»

    Engebret Hougens hypotese nevnt overfor ble tilbakevist under et seminar om «Brattslekta på Bjølstad i Gudbrandsdalen» på Otta 15.11.2008. Torbjørn P. Hagen «... la fram nye funn som vel heilt sikkert viser at Sidsel Eysteinsdotter frå Bjølstad var gift to gonger, fyrste gong med Sevald Dyresson på Stor-Hove og deretter med Nils Andersson på Busvol.».

    Jeg har blitt gjort oppmerksom på disse nye opplysninger om Sidsel Østensdatter i en e-post fra Lise-Lotte og Nils Akel Horvei datert 15.06.2015: De skrev bl. a.:
    «Torbjørn Hagen skrev den gang i en privat mail til meg i 2009: "Det nye eg har om Sidsel Eysteinsdtr og hennes giftemål har eg frå ein rettsak som Nils Mogensen Ålstad førte mot krona om Sundplassen under Håve i Fåberg. Rettsaka ligg i Futrekneskapet for Gudbrandsdalen for året 1631-32. Eit av vitna i denne saka var Ragnhild Hoff: "Ho hadde bodd på øvre Håve i 6 år, og at hun minnes at Christen Stalsuend som var kongens fogd over Gudbrandsdalen (omkring 1570) innsatte Haagen Skomaker på Sundplassen. Da Ragnhild bodde på Håve hadde ho Nils Busvold i Romedals Sogn på Hedemarken til landherre.»

"

Fogderegnskap 1631. Gudbrandsdalen fogderi (Lensregnskap Akershus len, eske 105, legg 2, litra F, folio 45).

  «Dernest da Proffuitt Ragnilld Hoff, som sagde Sigh at(?) haffue Thill forne boedt paa Dett øffre Hoffuind wji 6 Aar, och att Hun Mindes att Christen Stalsuend som haffuer Verrett Kongens Foged offuer Guldbrandsdallens Fougderie att Hand paa Høybe:te Hans Maytt. Veigne bøgde Sundpladtzen, som er liggende Neden for Hoffwinn till Haagen Skomager, der effter fulde Peder Suendsen, samme pladtz paa Konngens Veigne Ennchenn Hand tar Hans Maytt.s Fogett. Och der For:ne Ragnilld Boede paa forschr:ne Hoffuind da haffde Hun Niells Bußvold ujd Rommedals Sogenn, paa Hedemarchenn, till Landherre Huilchenn, icke kiende Sigh lenger at(?) med forschr:ne Gaardtz Liedellen ennde Thill lerkloppen, liggendis Jmod Sundett;»

    Torbjørn P. Hagen skrev i et innlegg i Digitalarkivets forum 18.01.2012 under emnet: «Oppklaring rundt Bratt-ætten fra Gudbrandsdalen»:
  «Vedlegget til Futrekneskapet for 1631/32 er ein rettsak om Sundplassen under Håve i Fåberg.
    Partene i saka er myndighetene v/Kong. Maytt. Fougitt offuer Gudbrandsdalen Hans Eggerdzen mot Nils Ottlestad (Ålstad i Vang på Hedemarken) på sin kvindes vegne. Sundplassen er 1/2 hud.
    Her er det eit vitneutsagn frå ei Ragnhild Hoff: Ho hadde bodd på øvre Håve i 6 år, og at hun minnes at Christen Stalsuend som da var kongens fogd over Gudbrandsdalen innsatte Haagen Skomaker på Sundplassen. Da Ragnhild bodde på Håve hadde ho Nils Busvold i Romedals Sogn på Hedemarken til landherre.
    For å få større utbytte av denne saka bør den samenholles med saka om Gjettestad frå 1622. Denne er trykt tidsskriftet Bygd og Bonde 1924 side 86-95.
    -->> [Også omtalt i Per Reidar Bjørnerud Christiansens artikkel ovenfor].
    Gjettestad er ein ødegard under Håve, skyld 1 hud. Partene i denne saka er Laurits Gram på Steig i Fron fuldmæktig for det Rosenkrands Gods heri Dalen mot Nils Ålstad, Mads og Engebret Hofvind. Sevald Dyressøn er nemnd i saka om Gjettestad. Det synest å gå fram av desse sakene at begge brukene i Håve har vore drivi med leilendinger.(øvre og nedre sør-Hove).
    I oktober 2008 vart det i regi av Gudbrandsdal Slektshistorielag avholt eit Bratt-seminar. I forkant av seminaret tok Jakup Skjedsvoll og underteikna ein gjennomgang av nokre av problema med Brattslekten på Bjølstad. På min del var ekteskap, etterslekt og jordeige til Sidsel Østensdtr. Bratt. Etter gjennomgang av dei kjeldene eg kunne finne kom eg til eit resultat som er ganske nær Per Berg sin art. i NST XL side 330-337: Kvar vart det av Brattgodset? Var Sidsel Østensdotter Bratt gift til Busvold i Romedal? Berg skriv på side 337: Ser ein dette i samanheng, ser det ut til at det jordegodset som fall på Sidsel Østensdtr Bratt i 1575, nå vert spredd ut frå Busvold i Romedal. I denne forbindelse må og nemnast Per Reidar Bjørnerud Christiansen art i NST XXXV hefte IV side 387-. "Dyre Sevaldssons ætt og litt om Hove-og Østby-ættene", særleg side 408-412 der han oppklarer mye omkring Karen Sevaldsdtr og hennes datter, Ingri Turesdotter gift med Nils Ålstad.
    Eit anna problem har vore å få plasert Oluf Skjåk i etterslekta hennes Sidsel og at han samstundes skulle vera gift med Live Eriksdtr. Bjølstad. Etter gjennomgang av jordeigare i Skjåk-gardane vil eg hevde at det var i uppigard Skjåk Sidsel arva 5 huder i 1575. Eg vil gjenta Per Berg: Ser ein dette i samanheng, ser det ut til at det jordegodset som fall på Sidsel Østensdtr Bratt i 1575, nå vert spredd ut frå Busvold i Romedal. Det er nettopp det som skjer med uppigard Skjåk. Den Audun Gulbrandsson som kjem som brukar på Uppigard Skjåk på starten av 1600-tallet er frå Andvord og bror til Erik Gudbrandsson som var gift med Åse Nilsdtr. Busvold. Audun eig i starten ingenting i Skjåk, men makeskifter med sin bror og svigerinne den jorda Åse hadde arva i Skjåk. Uppigard Skjåk hadde ei skyld på 4 huder + 1 hud Grimstad engeland. Nigard har ei skyld på 5 huder + 1 hud Formo engeland. Dersom det var slik kan Oluf på nigard Skjåk få gifte seg med Live Eriksdtr Bjølstad.
    Konklusjon:
Sidsel Østensdtr. Bratt var gift 1. m Sevald Dyresson på Hove.
    Dei hadde ei dtr. Karen Sevaldsdtr.
Sidsel gift 2. m Nils Andersson Busvold i Romedal.
    Dei hadde 4 døtre:
Nilsdtr. gm Anders O. Dei overtok Busvold. Sjå tema om Busvold i dette forum.
Nilsdtr. gm Christen Bjørke i Ringsaker.
Guri Nilsdtr. Prestgard i Skjåk.
Åse Nilsdtr gm Erik Andvord i Lom.
    Sidsel og Karen fløtte til Busvold etter at Sidsel gifta seg med Nils.
    Håve vart bortbyksla, såleis vart Nils Busvold landherre til Håve.» 1