Steinar Østensen [Bratt]
1390-1450?

ff
Erlend Østensen Øy.
     
f
Østen Erlendsen.
 

Steinar Østensen [Bratt]. Født 1390. Død omkring 1450. Sysselmann i Sødre Gudbrandsdalen.
Gift Eldrid Eiriksdatter.
Gjertrud Steinarsdatter . Død omkring 1500.

Biografi - Biography

Levde 1420.

    Navnet Bratt forekommer gjennom hele middelalderen og fram til i dag i hele Norden. Navnet betyr en brå, steil person, med andre ord et personkarakteriserende navn som sikket har oppstått mange steder til ulike tider uavhengig av hverandre.

    Steinar var sønn til Østen Erlandsen (ikke nevnt i noe diplom) og
                       sønnesønn til Erlend Østensen Øy (<1367 - >1380).

    "
Slektstavle fra Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 48.

    Han var voksen i 1429. Trolig var han da mer enn 30 år gammel og levde til etter 1452.

    I 1429 var han sysselmann i søndre Gudbrandsdalen og har uten tvil også hatt embedet i nordre delen en tid etter at Hallvard Alvsen på Sandbu døde. Men ut i 1430-årene har han mistet ombudet som Herr Benkt Harniktsen fikk, da han stod seg meget godt med styremaktene. Men etter at Herr Benkt ble drept i 1444-45, kan en ikke se at det ble tilsatt noen ny sysselmann i de første årene. Det er derfor trolig at Steinar da har overtatt ombudet igjen, men antagelig uten kongelig utnevning, kanskje bare valgt av folket i dalen. I alle fall er det ikke tvil om at han stod for embetsverket i 1449.

    14.01.1424 – årstallet er utydelig – var to menn på Bøie i Skjåk og kunngjorde at Magnus Endridsen ga Steinar Østensen og Amund Østensen 3 kyrleier jord i nigard Bruheim i Skjåk (DN I 693), «Regesta Norvegica» X, nr. 372):
  «Ollom monnom žeim sem žetta bref see æder høra sender Pal Tostenson oc Halvardar Sivrdzson q. g. oc sina kvnnvtggerande at mit varom i(h)ia i Bøøm er ligger a Hofst(r)ond oc hordvm a ad Magnvs Endridarson gaf Steinar Øistenson oc Amvnde Estenson iii kvaleigo iardar i nedra Broeime frelst oc heimalt firir hvarium manne vttan gars oc innan oc žil sanninda settom mer ocort insigle firir žetta bref er giort var lavrdagen nest eftir Brettivo messo dag a [xv] oc xx rikis vars vyrdeligs herre herre Erics med gvdz nadh Norex kononx.»
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Begge Segl vedhænge.     Sammendrag.
  «Vitnebrev om gave, utst lørdag etter briktivamessedag av Pål Torsteinsson og Hallvard Sigurdsson:
    De var til stede på Bøje på Hofs(r)and da Magnus Eindridesson ga Steinar Øysteinsson [Bratt] og Amund Øysteinsson 3 kyrleier i nedre Brueim.
    Beseglet av utst.»

    I Lom 17.01.1437 gjør Halldor Sigurdsen, Einar Toresen og Sylfest Taraldsen det kjent at Steinar Østensen og hans bror, Amund Østensen, var forlikte slik at Steinar avsto til broren det han eide i nedre og øvre Bruheim, mot å få «Ofexoval» (Ofigsbø) i Bøverdalen og det Aamund eide i Heggen i Langeliden i Fron (DN IX 268):
  «Ollom monnom them som thetta bref see ædher høra sendher Haldor Sigurdson Enar Toreson oc Silfest Toraldson q. g. oc sina kungørande at mer varom hia sagom oc h/oe/rdom a at their heldo handom samon Stenar Estenson oc Ommunde Estenson brodor hans med them skilmalom at ther kendos at the hafdo giort iordhe skipthe sin a millom fek tha Stenar fyrnemdhe med ia oc handar bandhe adhernemdom Ommund so mykit som han athe i nødre Broem oc so mykit som han ate i øfre Broem frealsa oc hemala forer huarium manne med allom lutum oc lunnendom som til tera iordo hauer leget at forno oc nygio utan gord oc innan til æverdelega eigo oc alz afrædis en fyrnemde Ommunde fek honom ather i mothe Ofexsouale som ligher vppa Bifredalen a Lom oc so mykit som han athe i Hegghene som ligher i Longelidene i Fron songh oc frealsa oc hemala efther fyrre skilordhe oc skulu tessar iordher frelsa huar adra en hon verdher med lagom af søkt. Oc til tes mera visso her vm setthe Stenar Estenson fyrnemdhe sit incigle med varom forer thetta bref som giort var a Lom a Antunius m/oe/sso dagh anno domini mo cdo xxx septimo.»
Tillegg: Bagpaa: breff (vm) Ofyx bö [och Broem1 och Brijmium. - breff . . . . . . . ok Broem.
Tillegg: Med Haand fra 17de Aarhundrede: Breff om Brijmmium.
Sammendrag,
Tre Mænd kundgjöre, at Stenar Estenssön overlod sin Broder Ogmund Estenssön, hvad han eiede i nedre og övre Broem (Brimi), mod Ofexeval (Offigsbö) i Bivradalen paa Lom og en Del af Heggen i Langeliden paa Fron.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Af 4 Segl vedhænge No. 1 og 3. (Se nedenfor No. 270 og Dipl. Norv. I No. 693).     Steinar var sammen med Hallvard Alvsen Sandbu, presten i Vågå, Roland Gotskjalksen, og Iver Birgersen i «søndre loftstue i søndre Sundbu» 09.04.1428 og vidner at Hustru Gjertrud Paalsdatter med samtykke fra mannen ga Halldor Sigurdsen det hun eide i Hauge, Yttrin og Bringe i Dal sogn i Luster (DN III 694, «Regesta Norvegica» X, nr. 834):
    Sammendrag.
  «Vitnebrev om jordgave, utst av Hallvard Alvsson [Sysselmann i Gudbrandsdalen og gift med Gjertrud], Roland Gottskalksson, prest på Våga, og lagrettemennene Steinar Øysteinsson [Bratt] og Ivar Birgersson.
    Onsdag, torsdag og fredag i påskeuken var de til stede i sønste loftstua i søndre Sandbu på Vågå da hustru Gjertrud Pålsdatter, frisk til sinns om enn syk på legemet, med samtykke fra Hallvard Alvsson ga Halldor Sigurdsson det hun eide i Hauge, Ytri og Bringe i Dale sogn i Sogn, med alle tilliggender.
    Beseglet av utst.»

    Året etter, 01.02.1429, kaller han seg kongens ombudsmann over søndre delen av Gudbrandsdalen og var på Bjørke i Fron sammen med Torgeir Ketilbjørnsen, som var ombudsmann for erkebiskopen, og to lagrettesmenn, Haakon Sigurdsen (på Rolstad) og Østen Amundsen, og skrev en kunngjøring om de gaver Hallvard Alvsen og Hustru Gjertrud Paalsdatter hadde gitt hverandre mens de enda var i live. (DN III 698, «Regesta Norvegica» X, nr. 897):
  «Ollum mannom theim som thetta breff see ædher høra sendom meer Torgeer Kætilbiornsson erchebiscops wmbodz man j Hamars biscops døme. Stenar Estensson konongs wmbodz man i sydhra lutanom i Gudbrandzdalum. Hakon Sighurdzsson ok Euinder Amundsson logretto mæn q. g. ok wara kunnikt gørande at then tiid meer tiæntom wælbornom manne Haluorde Alfssyni hørdom tidhalica a lysing ok widherkænning hans ok hans hustrv Gertrudho Paals dotthor at tau hafdo giofwm gefuiz. kændis Haluorder firnempder at han hafde gefuit adhernæmpde hwstrv Gertrude j henne liifsdagha. æn henne liif kunde lenger winna æn hans Skodhina. Lauko. Hundara forsen ok Sila warpit j Loghenom som eter Kosten ok skulde sidhan æpter henne liifs dagha falla atter wnder hans æruinge. ok hon gaff honum med sama skylorde i hans liifs dagha. wmen han kunde lenger lifua æn hon. Sundbw. Sudhrem. Rudh. Snirill. ok quærnenna j Tessonne. ok skuldo sidhan adhernæmpd godz æpter hans dødhra dagha wnder henne æruinge falla. Till sanzs witnisburdar hær wm settom meer woor jncigle fire thetta breff som giort war a Biærkoo j Frona sokn anno domini mo. cdo. xxo. ixo. a kyndils møsso æptan. »
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. p. Gaarden Bjölstad i Vaage. Seglene mangle.     Sammendrag:
  «Bevitnelsesbrev om gjensidig gave, utst kyndelsmesseaften av Torgeir Kjetilbjørnsson, erkebiskopens ombudsmann i Hamar bispedømme, Steinar Øysteinsson [Bratt], kongens ombudsmann i Sør-Gudbrandsdalen og lagrettemennene Håkon Sigurdsson og Eivind Amundsson:
    Bekjentgjør at de den tid de tjente velbåren mann Hallvard Alvsson, hørte at han og hans hustru, Gjertrud Pålsdatter, lyste og tilkjennega at de hadde gitt hverandre gaver. Hallvard hadde gitt henne, for hennes levedager, Skåde, Lånke, Hunderfossen og Silavarpet i Lågen, som heter Kosten.
    Hun hadde gitt ham søndre Sandbu, Rudi, Snerle og kverna i Tesse. Etter hver enkelts død skulle godset falle tilbake til deres respektive arvinger.
    Beseglet av utst.»

    Ikke i noen av disse diplomene benytter Steinar seg av Brattnavnet, men at det har vært samme mann, går frem av et diplom skrevet ved Ringebu kirke 15.03.1452. I dette står det at 4 lagrettesmenn, Halldor Sigurdsen, Sigurd Dagfinnsen, Bjørn Sigurdsen og Torvard Gislesen kunngjorde at Eiliv Sigurdsen hadde mottatt bøter for drapet på sin svigerfar, Amund Østensen og frikjente Torstein Toresen for all videre tiltale fra ham, hans hustru Ingebjørg Amundsdatter, deres barn, og Steinar Bratts side (DN XIII 121). Det er klart at Steinar ikke var i bygda på denne tiden, men han var trolig i live.

    Gerhard Schønning fant, på sin ferd gjennom Gudbrandsdalen i 1775, flere diplom på Nørstgard i Fron som senere må ha kommet bort. Disse er ikke trykt i diplomatariet. Blandt disse følgende diplom:
  «I et Brev, utstædt a XII are og XX K. Eriks (ca. 1421) vidner Anders Mws, Præster at Mariæ kirkiu i Oslo, at han havde bygt til Steinar Øysteinsson, saa meget som Kongen eier i Luta garde a Frounom (skal være gården Lo i Ruste, Fron) mod at luka i Landskyld og i Vist, a hweris are halfuan annan øyre gilda oc saa i Vare. Hvoraf sees at man i de Tiider maa og have betalt Landskylden med Penge og at de, som vilde have Varer, have i deres Fæste-Breve, betinget sig dem. Bemeldte Mws har ellers i sit Sigil ført 3de Muus, som herhos sees afftegnet.»
    Et andet Brev viiser, at en Tune Jonson, Ridder, har ved Ao 1429 og 1430 været Høvidsmand paa Akershus. Det er et Vidisse-Brev, af Kolbjørn Hauardssen, Prestr a Frone, hvori han vidner sik at have seet benevnte Høvedsmands Brev, hvori han qvitterer Steinar Brath for oppebørselen af det Lææn han hafde, paa Kongens Vegne, for det Aar 1429. Derhos var et liigelydende Qvitterings-Brev, givet bemeldte Steinar Brath for det Aar 1430, og af det Aar er omtalte vidisse-Brev udstædt.»
  «Ved et Brev, udstædt paa Bjerke a Frone er gjort et slags Forliigelse mellem en Glødher Torkelson og Stenær Østenson angaaende at Glødher skulde tee (fremviise) for Stenær de arflædhigæ Bref (hvorved han var giort til Arving) som Erich Skæg vaar afleden med, og holle til VI mæn, som vare begge deres Venner. Kunde disse da finde, at Brevene vare lovlige, skulde de være Venner, men trøstede de sig ei dertil, skulde de begge møde for lagmanden. Brevet var uden Dato, men da Stæinar Østensson omtales i et andet før anført Brev at Ao 1421 henhøre det til samme Tiiid.»

    Mellom de diplom professor Schøning fant på Lom prestegard, men som senere har kommet bort, var også dette:
  «Sidstnævnte Prest (d.e. Roland Gotskjalkson) har ellers a XLVIII arit kong Eriks (ved Ao 1437) været med at besegle et Brev, hvori Omund Esteinson vidner at han havde betalt kirken a Moonum, for de Penge, han oppebar, da han var hendes Ombudsmand, 3 kwalego jærdæres, i nædhræ Broem, samt saa meget, han eiede i Øfre Broem, hvilke Jorde Pedhr, Bisp a Hamre, tog ind i Kirkens Regenskab paa Moonum».

    Schønnings antagelse med hensyn til årstallet er ikke korrekt, for da de ble forlikte, var Eirik Skjegg død, og han levde enda 14.05.1430 da han var på Hundorp og medforseglet forliket mellom Turid Haakonsdatter ved ombudsmannen Finn Tjøstolvsen og Heinse Jonsen om Askehaug i Øyer (DN III 177).
    Diplomet bør derfor være fra 1430-årene.

    I en lagtingsdom 27.01.1492 er det inntatt to eldre brev, hvorav det ene uten dag i 1439 skrevet på Vågå, opplyser at Steinar og Amund Eysteinssønner hadde gitt Torstein Paalsen List 2 kyrleier jord i Kluge, dvs Kruke i Heidal (DN XVI 109):
  «Diszligist och fremblagde forskreffne Tostenn edt andit Pergemendz breff och vnder tuende Beseigling daterit. 1439 Formeldendes at Stener och Anund Østenssønner haffue bekiennde, at haffue giffuit Tosten Poulsøn List tow Kolleige Jord i Kluge epther som same Breffue wider formelder,»

    Det ser ut til at Steinar var hjemme i Gudbrandsdalen imellom 1421 og 1429, i 1439 og etter 1441 frem til 1449.

    Følgende diplom er skrevet i Vadstena 03.02.1441 (DN XXI 392) – Sammendrag i diplomatariet:
  «Anders Benktsson kunngjør at han i nærvær av Sivert Såstad har gitt «stenar brat i gulbrandzdala» fullmakt til å kreve opp alt det som hans bror, smeden Bjørn Benktsson, eide i Norge, og at Steinar har gitt ham fullt vederlag for alt som broren eide, også for en hest og en slede som Anders hadde overlatt Sivert med bønn om at den skulle overlates til broren Bjørn. Brevet innseglet med borgermesterens, en rådmanns og byens eget segl i Vadstena.»

    Steinar hadde vært på pilgrimsverd til Vadstena noe tidligere, og det er vel der han gjorde handelen.

    I et diplom på Haraldstad i Kvikne datert Hamar 08.04.1443 står det, etter en avskrift i Riksarakivet (DN XXI 416):
  «Weer Gunnar medh gudz naad biskuper j hamre kennoms žess medh žesso waro opno brefue at steinar bratt øystheinsson hefuir giort oss grein ok reikning firi landskyldh, ok annat hwat som han hefuir jntekit ok wppborith AA wara weghna medhan han waart wmbodh hafdhe jfuer profastri waart j nørdre luthanom gudbrandzdalum žy gefwom wer honom žar firi ok hans erfuinghie quitta lidugha ok akærelausa firi oss ok ware efterkomandhe Datum hamare feria secunda proxima post dominicam passionis dni.
    Anno dnj. Mcdxliijo Nostro Sub Secreto»
Sammendrag:
Gunnar, biskop i Hamar, gir Steinar Øysteinsson Bratt kvittering for landskyld og annet som han har krevd inn mens han hadde ombud for biskopen i Nordre Gudbrandsdals prosti.     Tore Vigerust mener at Seinar kan være identisk med erkebispens setesvein, omnevnt i Oslo 02.04.1449(DN XXI 452):
    Sammendrag:
  «Aslak, erkebiskop i Nidaros, utsteder verne- og privilegiebrev for Steinar Øysteinsson, som han gjør til domkirkens tjenestemann og sin svenn.»

    Han skrev også i «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999:
  «Slektens mest kjente person, Steinar Bratt, var fra 1420 kongelig ombudsmann i nørdre Gudrandsdalen, og tilhørte de østlandske adelsmenn som hyllet kong Karl Knutsen som Norges konge i Trondheim 1449. Kanskje ble han slått til ridder ved festlighetene like etter hyllingen. Hans egen hustru, brorens datter og egne to døtre tituleres hustru i kildene, et klart tegn på adelstilhørigheten.»

    Det eneste aktuelle brevet jeg har funnet datert Trondheim i 1449 er datert 20.11.1449 (DN V 531:
    Sammendrag:
  «Karl (Knutssön), Konge af Norge og Sverige, udsteder ved Valget og Kroningen i Throndhjem en Haandfæstning, hvorved han stadfæster tidligere Kongers Retterböder og Privilegier for Norges Indbyggere, samt indgaar en Del nye Forpligtelser.»
    Jeg finner imidletid ikke hans navn blandt de som nevnes i diplomet. Det nærmeste jeg kommer er skrivningen:
  «vm torsdaghen nest fore sancti Clemitz dagh i Trondem anno domini mcdxlix af herra erchibiscopen biscopom riddarom oc sweinom rikesens radh i Noreghe handgengnom monnom køpstadzmonnom oc almoghanom. ža iattadhom wer oc lofuadhom.»

    Han nevnes siste gang etter sin død i 1452.»

    Steinars bror, Amund eller Ommund, er nevnt i tilknytning til Øverøy i Finntrya i Vågå, like ved Vågåmo, og gården inngår i slektsgodset ved skiftet som ble holdt på Steig i Fron i 1588.

    Det jordegodset som ble skiftet på Steig i 1588 var i all hovedsak arven fra Steinar Bratt (Øverøy-ætten) og Sandbu-ætten. 1

 

  1. Schønning: «Reise gjennom Gudbrandsdalen 1775», side 65, 119 og 120. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen bind II (1968), side 28-31. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47-48.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29