Biografi - Biography

Født omkring 1615 i Vågå (OP).
Død trolig omkring 1666 på Austrem, Vågå (OP).

Levde 1635 på Austrem, Vågå (OP).
    Endres foreldre var Anders Arnesen Austrem (~1565 - < 1624) og
                                     Ragnild.
    Hennes far het antagelig Hans eller Endre og hun levde på Austrem fra 1615 til 1634.

"

Gårdstun på Austrem - Systugun og Nordstugun. Nå på Maihaugen, Lillehammer.

    Hans bror, Amund, er ført som bruker av Nordigard Austrem fra 1635. Det er imidlertid trolig at han brukte gården sammen med sin bror, Endre. Deres mor brukte gården i frem til og med 1634.

    Landskatt til Martini 1635 viser:
«6. Læg - Amund Østring - 1 Dr.».
    Unionsskatten (landskatt) til jul 1637 viser:
«Amund Østring» - 5 Dr. [i skatt innen legd med 10 leilendinger].
    Unionsskatt mikkelsmesse i 1640 viser.
6. Legh - Amund Østring» - 12 Dr [i skatt innen legd med 12 leilendinger].

    En legd betegner et antall (nabo)gårder på landet som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig. Blant annet var utskrivingen av soldater til den første, norske hæren (1628) basert på et legdssystem. Hver soldatlegd skulle stille og holde (utstyre) en soldat.
    Gårdene hadde tilsammen en viss skatteplikt. Normalt dannet fire fullgårder, åtte halvgårder, 16 ødegårder eller kombinasjoner som i sum hadde tilsvarende forpliktelser en legd. Blant legdsforpliktelsene var også underhold av fattiglemmer.

    «Koppskatten» i 1645 viser for Austrem i «Vaage Sougen»:

"

Koppskatt 1645. 17 Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 185, legg 7, litra 2, folio 12).

  «Amund Østrim Hans Hustrue
    Endre ibm Hans Hustrue
       Carlfolch - 1
       Quindfolch - 3
         [Skatt:] ½ Dr 16 ß».

    Skattematrikkelen av 1647 viser for Austrem:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Gudbrandsdalen fogderi (Lensregnskap Akershus len, eske 192, legg 3, litra 1, folio 31).

«Guldbrandtzdallen fougderies» – «Waaege Sougen Heelle gaarder»
«Amund Østring – 3 h.»
    Han betaler 6 dlr. i skatt.

    Bøgger des besiddere selff med sine lodtzeigere.»

    Odelsjordeboken fra 1657 for Gudbrandsdalen (Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31) er bevart. Den viser for Austrem i Vågå:

"

Stattholderarkivet. D.IX, pakke 31. Jordebøker 1633-58, 1651-58. Diverse jordebøker, 1657 - «GuldbrandtzDallens Fougderie, Waage Sogenn», side .136.

    «Guldbrandtzdallens Fougderies Oudels Jordbog paa huis Oudell och Pandte Goedtz Allmuen sammestedz er eigende, effter deris Angiffuende, paa en huer thingstue, i huer Sogen effter Hans Excel. her Stadtholders Befalling forfattet Anno 1657.»
    «Waage Soenn»
«Amund Øestrem bruger jbidem 1 hud 5 schind.
 Endre Øestrem bruger jbidem 1 hud 5 schind.»

    Kontribusjonen til jonsok og mikkelsmesse i 1660 viser:

"

Kontribusjonsskatt 1660. S Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 255, legg 5, litra 1, folio 182).

«Amund Østring - 3 Hdr - [skatt:] 12 Dr - Bøger des besider med sin Lodtzeiger».

    Jordeboken fra 1660-61 viser at brødrene Endre og Amund driver halve gården hver.

"

Rosstjeneste 1660-61. EE Gudbrandsdalen (Lensregnskap Akershus len, eske 256, legg 7, litra 1, folio 16a-16b).

                                    «Guldbrandtz Dallens Fougderies Oudels Jordbog Paa
huiß Oudels Goeds Almuen sammesteds er Sielff Eigende. Sampt Haffuer at Jndberge, epter deriß egen angifuelse, Huar epter den paabudene Contribution er Opborit, epter Ko: Ma: och Hans Excell: Hr: Stadholders Breffue, Nemblig den Halffue Jndkomst Som Sedvanligt, aff huer Hud och Hudelaug, En Half Rixsdaller Thie Schiling. Beregnit fra Phillippi Jacobi Daug 1660: och till Aarsdagen 1661.»
    «Vaage Sougen
Hans Fillingsøe bruger ibm: - 2 Hdr 4 shd 1 fet.»
....
«Peder Valberig bruger ibm: - 5 Hdr 4 shd.
  Item Jndberger udj Sandboe - 1 Hd 1 shd
  Noch udj Thøndell paa Leßøe - 3 shd.
  och udj Guttu i Ringeboe - ½ shd.
Jacob Valberig Jndbringer i Fillingsøe - 5½ shd 1 fetl.»
.....
«Laurits Quarberig bruger ibm: 1 Hd 4 shd 1 fetl.»

.....
«Endre Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.
Amund Østreng bruger ibm: - 1 Hd 5 shd.»

    Sogneprestenes manntall fra 1666 viser for Austrem:

"

Prestenes manntall i 1666: 6 Gudbrandsdal prosti - Vågå, folio 195 - Utdrag.

        «Richtig Mandtall
Offwer Mandkønnet i Waagesogn vnder Tolff aar
och deroffuer med Deris Nauffne och Paaboende
Gaarder etc. effter angiffvende forfattet
        d. 15 July anno 1666.»

"

Prestenes manntall i 1666: 6 Gudbrandsdal prosti - Vågå, folio 202 - Utdrag.

    Prestenes manntall fra 1666 viser for Østrem:
«Gaard.
  Num. 41 - Østrum schylder 2 huder och 10 schind.
Opsidder.
  Ammun Andersøn - 66 aar. Bruger 1 hud och 5 schind.
    Sønner.
      Anders Ammunsøn - 21 aar.
    Tienisted.
      Jffer Knudsøn 21 aar - Sold.
      Lars Erichsøn - 7 aar.
  Endre Andersøn 51 aar. Bruger ochsaa 1 hud och 5 schind.
    Sønner.
      Anders Endresøn - 25 aar.
      Jacob Endresøn - 21 aar.
      Sigwerd Endresøn - 16 aar.
      Sven Endresøn - 17 aar.
    Husmend.
      Poffuel Olsøn 31 aar.»

    I 1668 har har sønnen Anders overtatt Endres halvdel i Austrem. Trolig er Endre død.

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0014 - Gudbrandsdalen fogderi 1668, Waage prestegjeld, Waage sogn, folio 75b.

    «Østrem Ammund och Anders 2½ Hud 4 Skind
Besiderniß Egedt,»
    Austrem hadde i 1668 8 hester og 40 naut. Utseden var 14 tønner.

    Landskylda var en årlig leie som en leilending betalte til jordeieren. I eldre tid var landskyld samtidig den faste målestokk for jordeiendom, ved kjøp, salg og arveskifte, og til dels ved beskatning.
    Landskylda skulle betales innen julaften Den var sjelden uttrykt i penger, i regelen i forskjellige vareslag, «landskyldspecies». Det var et stort antall av dem, men de viktigste var korn eller mel, smør, huder og fisk. Fisk dominerte i Nord-Norge, smør i Trøndelag og på Vestlandet, huder på Agder og i fjellbygdene på Østlandet, korn og mel over resten av Østlandet. I størstedelen av 1600-årene ble 1 skippund mel regnet lik 2 huder, 1 laup smør eller 2 våger fisk.
    En fetling er huden eller skinnet på en dyrefot. som landskyldenhet brukt i betydningen et kvart kalveskinn.
    (Norsk historisk leksikon).
    Landskyld i Gudrandsdalen: 1 hud = 12 kalveskinn = 48 fetlinger.

    Det ble avholdt skifte etter Endre 19.10.1671:

"

Skifteprotokoll Gudbrandsdal sorenskriveri nr. 1 Nord-Gudbrandsdal, 1658-73, Vaage præstegield, folio 240b (Utsnitt).

    «Anno 1671 d:= 19 Octob: Offuer ett Arffueschifte paa = Østrem i Vaage Sogen effter Sl: Endre Anderßsen, Jmellem hans effterlatte Hustru Barbo Jacobsdaater och Deris 4 Børn, Naffnlig
  Jacob, Suend og Siffr Endresønner, Sambt Rønno Endersdatter,
alle Fuldmyndigoch tilstedeverende.
    Offuerværende aff Laugrettes, Knud Hollbøe och Ljans Stade med Kong: Maytz: Fogede Fuldmechtig Jens Suendsen, med fleere got Folk.
    Ehr frembuist till Registreering och Vurdering effterflgs:
...»

"

Skifteprotokoll Gudbrandsdal sorenskriveri nr. 1 Nord-Gudbrandsdal, 1658-73, Vaage præstegield, folio 241a (Utsnitt).

«...

"

Skifteprotokoll Gudbrandsdal sorenskriveri nr. 1 Nord-Gudbrandsdal, 1658-73, Vaage præstegield, folio 241a (Utsnitt).

    Setter Kiørvillens med Fode och ...haler giener, will Moderen selff bytte sine Børn imellem, Mens Affgrøden will Hun beholde Avchifft sin Liffstiid,
    Berettis at vere OdelsEigende her i Østrem med Bøxell och ald Herlighed En Huud och Femb schind Odelsgodtz, Som Moderen vill beholde Avschifte och Avlyst sin Liffstiid.
    Summa Boens Formue udj Penge Ahnslagen till
            --- --- --- 142½ Rdr 2 ß
Hvilchit Moderen altsammeles affstaar nu sine Børn till schifte saa deraff falder paa en Broder Lod
            --- --- --- 40½ Rdr 21 ß
Och Søsterens Lod
            --- --- --- 20 Rdr 1 ort 10½ ß
Hvilchen Arff dj ehr sambtøcht om, at maae forbliffue Her i Boen hos Jacob och hand siden at Louve huer sin part effterßen det her findis Registeerit och Vurderit.» 1