Biografi - Biography

Festebonde, lagrettemann.
Født omkring 1706 i Vanvikan, Leksvik (NT).
Død 1777 på Tennæs Ytre, Balsfjord (TR).
Begravet 19.01.1777 i Balsfjord (TR). 3

Flyttet fra Vanvikan, Leksvik (NT) til Tennæs Gammelgaard, Balsfjord (TR).
    Anders kom fra Vanvikan, en bygd i Leksvik kommune ved Trondheimsfjorden sørøst på Fosen. Dette framgår av referatet fra sommertinget på Helgø tingsted på 02.06.1752.
    Anders og hans bror Carl på Svartnes var lagrettesmenn på dette tinget.

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 48, 1745-60, Helgø tingsted, folio 75b.

    «Dend 2den Junj nest efter blev paa Gaarden Elvevold holt almindelig Sommer - og leedingsbergting for Helgøe Tinglavs almuer, Retten blev betient af mig Sorenskriver Thomæsøn tilligemed efterskrevne Laugrettesmænd, Elias Mikkels: Heløen, Anders Anders: tennes, Cal Anders: Svartnes, Amund Larsen i Løngen, Niels Mikkelsen ibm. Andor Jørgens: Giivigen, Joen Joens: Steigervigen og Tosten Hans: Selnes.»

    Enken Karen Toresdatter fremsto på tinget og ba om en tingattest. Hun var enke etter Rasmus Rynildsen på Sandnes. Anders og Carl vitnet at hun hadde rett til arv etter sin søster. De oppga samtidig at de var født i Vanvigen.

"

Tingbok Senja og Tromsø nr. 48, 1745-60, Helgø tingsted, folio 77a-77b.

    «En Enke, boende paa Gaarden Sandnes, og en Piige Naul: Olo Olsdr. opholdende sig paa Tromsen, fremkom for Retten, og berettet at være tilfalden en arv efter afdøde Jon Toresen Snedker i Trundhiem, hvilken arv de ej af øvrigheden der paa steden kand bekomme, førend de have ligitimeret deres arveRett; thi var hun laugrettet og almuens giensvar begierede paa følgende Spørsmaal:
    ....
    3) om det ikke er dem vitterligt at samme Søster er død og ingen livs arvinger efterladt sig? svarede jo, at det dem er ligeleedes vitterligt. Viidere beretter Enkekonen at hun er føed ved Trundhiem i Klæboe, paa en gaard kaldet Ørset, hvor hendes afdøde broder Joen Toresen og var føed, deres fader var toere Joens: og Moederen oliva Joensdr; Angaaende Piigen Olo Olsdr, da berettes om hende at hun er føed paa Landet ved Trundhiem, paa en gaard kaldet Ranlie, at hun er kommen her nord i landet omtrent 8 aar siden og er en broder datter til afgagne Joen tors:, hendes fader var ole tors: bonde paa bemt: Ranlie, Moederen hedte Ane. herom var vidne tvende Eedsoerne Laugrettes mend Cal anders: og Anders Anders: som kiender dem af familie, siiden disse tvende Mend, der nu just sidder laugreet, er føed i Vanvig, 1 1/2 miil fra Trundhiem.»

    Anders må væe føldt omkring 1706. Det har imidlerrtid ikke vært mulig å finne foreldrene til Anders og Carl da kirkebøkene for Lenvik først begynner i 1717.

    I «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» av Anders Ole Hauglid oppgis:
    «1730-årene ble det tiåret da de første nordmenn for alvor flyttet inn i Balsfjorden. I løpet av dette tiåret fikk vi en norsk bosetning på Svartnes, Seljelvnes, Tennes og Sandnes (Sandøra).
    Det begynte sommeren 1731 ved at det kom et helt følge nordover fra Trøndelagen. De kom fra «Vannvigen», rett overfor Trondheim. Hvor mange som kom, er vanskelig å si helt nøyaktig, men de har vært en 10-12 personer i følge. Det var Lars Olsen med familie, kone og seks barn. Den ene dattera, Malene, var sannsynligvis nygift og var enten gravid eller hun hadde nettopp nedkommet med en sønn, Lars. Faren til gutten, Anders Andersen hadde også bror sin med i følget, Carl Andersen. Den siste var mest sannsynlig ungkar.
    Sammen hadde disse forlatt heimplassen langt der sør og begitt seg nordover til Finnmarken. Det er trolig at de hadde ordnet seg plass med ei av jektene på tur nordover fra Bergensstevne.
    Av prost Henning Junghans på Tromsø ble de rådet til å søke inn i Balsfjorden, som nærmest lå ubebodd. På den tid kan Junghans ha ment at fjorden var å betrakte som ei utmark eller almenning som tilhørte kirken og presten.»

    Et «Bidrag til Balsfjordens historie» ved sogneprest N. S. Magelssen, «Samlet og nedskrevet før aar 1900», utgitt som en del av «Balsfjords bygdebok» av N. S. Magelssen og Peter A. Larssen i 1925, kan imidlertid forstås slik at Lars og Anders ikke kom fra samme sted:
    «Tennes er først ryddet av nordmennene Lars Olsen og Anders Andersen, som nedsatte sig der aar 1731, den første ifølge tillatelse av fogd Andreas Tønder, den annen, der var fra Salten, ifølge tillatelse av hr. Michel Hvid. Skyldsætningsforretning holtes 24de august 1741. Grenseskjellet blev satt fra Ingerberget (Jægerberget) til Holmenelven. Jorden blev befunnen aa være skrind og myret - ansaaes dog med tiden aa kunne forbedres til gressvekst, men ingen kornsæd. Med tilhjelp av skav og muldfôr kunne der fødes 5 kjør. Der var tilstrekkelig birkeskog, men intet fiskeri uten «en kokfisk undertiden». Bruket blev skyllsatt for 1 pund 12 merker. Disse to første rydningsmenn paa Tennes har antagelig begge bodd paa det saakalte «Gammelgaard», den nuværende kirkesangergaard, og de synes aa ha brukt jorden i fellesskap, eftersom der i skyldsætningsforretningen av 1741 kun nevnes 1 bruk.
    Om denne Anders Andersen fortelles, at han var «døl fra sørlandet», og at han var reist nordover for aa bosette sig i Finmarken. En prest paa Tromsø fortalte ham imidlertid, at innenfor byen laa en stor ubebodd fjord, og tilraadet ham aa prøve ditinn. Han drog inn til Balsfjorden og bosatte sig først paa «Gammelgaard», men flyttet senere til yttre Tennes.»

    Alvin Andreassen påviser i sin artikkel
    «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden»
at det er korrekt at Anders kom fra Vanvikan, men at Lars Olsen kom nordover langt tidligere. Vi finner nemlig Lars Olsen allerede i manntallet fra 1702. Han er da 30 år gammel og arbeider som dreng hos klokker Jens Willumsen på «Sør Langenes»:
    «Lars Olsen var i 1731 en eldre mann som neppe la ut på en slik ekspedisjon den gangen. Anders berettet på Tinget i 1739 at de hadde begynt å rydde på Tennes for ca. 6 år siden, det kan tyde på at de ikke kom dit inn før i 1732-33 og sønnen Lars er født en del år senere. Lars Olsens sønn, Jacob Larsen, tinglyser på Sommertinget i 1733 sin bygsel på Vågnes (gården Skittenelv), og han var alt da gift med Kirsten Endresdatter fra Ulsfjorden og de hadde barn. Han kunne således neppe ha vært inne i Balsfjorden. Lars' datter Anna Larsdatter nevnes i moren Marith Baardsdatters skifte i 1751, men man kan ikke finne Anna i Balsfjorden. De eldste barna til Anders og Malena må være født før 1731.
Hva viser så kildene og hva vet vi i dag?
    Ved Sommertinget på Elvevold i Langsund i 1752 var bl.a. Anders Andersen fra Tennes og hans bror Carl Andersen fra Svartnes lagrettemenn. Enka Karen Toresdatter fremsto på tinget og ba om en tingattest. Hun var enke etter Rasmus Rynildsen på Sandnes gård på Tromsøya. Rasmus hadde i 1721 overtatt bygselen på bruket etter sin far Rynild Hemmingsen, en tid delte Rasmus gården med sin bror Hemming. Karen selv døde i 1756, 72 år gammel. Hun fortalte at hun var fra en gård Ørset i Klæbo sør for Trondheim og at hennes foreldre var Tore Joensen og Oliva Joensdatter. De hadde vært 5 søsken som hun navngir og hvor de hadde bodd. En avdød søster, Berith hadde vært gift med Erich Nielsen på Kaldsletta. Hos seg her i Tromsø hadde hun en brordatter Olo Olsdatter, som hadde vært her i 8 år. Olo's avdøde far var Ole Toresen og mora Ane. Disse hadde drevet gården Reinlie, som ligger nær Vanvikan. Ytterligere en bror, Joen Toresen, hadde vært «snedker i Trundheim». Han var nå død og søsknene var arveberettigede. Derfor måtte Karen ha en tingattest som beviste slektskapet. Og den ene etter den andre av tingalmuen sto opp og fortalte at de kjente familien, bl.a. Madame Bergithe Røst, kona til Anders Moursund. Dette viser den nære forbindelsen det var mellom folk i Tromsø og lenger sør den gangen. Når det gjelder Olo fra Randlie og hennes familieforhold, står det i Tingboka:
    "Herom var vidne tvende Eedsoerne Laugrettes-mend Cal Anders: og Anders Anders: som kiender dem af familie, siiden disse tvende Mend der just nu sidder i laugreet er føed i Vanvig 1½ miil fra Trundheim".
    Så takk være ung-jenta Olo som reiste opp til sine tanter i Tromsø, vet vi nå sikkert at Anders Andersen kom fra Vanvikan.
    Vanvikan er et strandsted på den andre siden av fjorden rett ovenfor Trondheim. Det ligger helt sør i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag. Grensen mot Sør-Trøndelag ligger bare noen kilometer lenger sør. Leksvik var eget prestegjeld alt i 1666. Dessverre mangler manntallet for 1702 over Leksvik og nabodistriktene. Den første kirkeboka for Leksvik prestegjeld begynner først i 1717 og går til 1731, så er det lacune [mangler] til 1738. Således mangler kirkebok for den perioden vi kunne være interessert i. Kommunen hørte til «Stjør- og Værdalens Fogderi». Skiftebøker finnes for 1689-1701, deretter lacune til 1727, altså igjen i den perioden som vi kunne ha interesse av. Det finnes noen få skifter under «Vanvig», men ingen av interesse så langt jeg kunne se. I preste- og fogdemanntallet 1664/66 finner jeg umiddelbart ingen i Vanvik som ser ut til å være av interesse, men tidsspranget frem til 1700-årene er langt. I hele Leksvik fantes da 12 fullgårder, 18 halvgårder, hele 34 ødegårder og 43 «halvfødde». Ødegård betyr vel her ikke en gård som ligger øde, men er mer en skatteteknisk betegnelse, med rot helt tilbake til Svartedauen. «Halvfødde» er sannsynligvis halv-ødegårder, som kan være rydningsplasser. I en «reiseberetning» fra 1774 er det nevnt 5 bønder i Vanvikan. Det kan vel være vanskelig å finne mer om Anders Andersen i Vanvikan, da mye sentralt kildemateriale mangler.»

    Vi finner følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:

"

Kirkebok Tromsø nr. 3, 1779-96: 1785 «Trolovede og Copuledere», folio 110.

    «Trolovet Ungkrl Morten Andersen med Pigen Ane Catharina Hemmingsdtr Tennæs.
    Sponsores: Lars Hansen Sandøren og Ola Andersen Tennæs,
    som vidne at disse Trolovede var Hinanden i 2det og 3die Slægtskabs Leed forbunden
    og derfor erholdet Kongel. Ægteskabs Bevilling» (Kirkebok 1779-96, folio 110).
    - Morten (født 1733-43) var sønn til Anders Andersen Tennæs (ca. 1706-1777) som kom fra Vanvikan i Leksvik og Malene Larsdatter (ca. 1709-1789). Hans farforeldre er ikke kjente, hans morforeldre var Lars Olsen Tennæs (ca. 1672-1759) og Marith Baardsdatter (død ca. 1751).
    - Anne Cathrina (født 1762) var datter til Hemming Haagensen Thomasjord (ca. 1732 -1799) og Marrit Hansdatter (født ca. 1741). Hennes farforeldre var Haagen Gautesen Kaldsletten (ca. 1690-ca. 1753) og Ellen Hansdatter (født ca. 1691). Hennes morforeldre var Hans Larsen Sandøre (ca. 1692/99-1780) og Anna Jonsdatter (ca. 1704-1776).
    - 2 generasjoner tilbake finner vi altså at Mortens farfar het Anders. Mortens farmor er ukjent, men hun bodde antagelig i Vanvikan i Leksvik. Hans morforeldre var Lars Olsen og Marith Baardsdatter på Tennæs.
    - Motsvarende vil «3die Slægtskabs Leed» tilbake på Ane Catharinas side peke ut oldefedre som het Gaute, Hans Andersen Findnes Søndre (ca. 1659-ca. 1708) som var far til Ellen Hansdatter på Kaldsletten, Lars og Jon. Blandt oldemødrene kjenner vi kun Johanna (ca. 1660-1756), datter til Rynild Hemmingsen Sandnes og gift med Hans Andersen.
    - Det er ikke trolig at Hans Larsen på Sandøre var sønn til Lars Olsen på Tennæs i et tidligere ekteskap, alternativt født utenfor ekteskap! I 1702 finner vi Lars Olsen på Sør-Langnes, uten at barn oppgis.
    - Samtidig kan ingen av oldefedrene til Ane Catharina (Gaute, Hans, Lars og Jon) være identiske med Mortens farfar, Anders.
    - Det er derfor trolig at det må være Mortens ukjente farmor som er identisk med mor til Haagen Gautesen, Hans Larsen eller Anna Jonsdatter.

    Ved sommertinget for Helgøy tingsted på «Nor = grundfiord» den 10.06.1739 fortalte Anders at han hadde ryddet Tennes omkring 1733 sammen med sin svigerfar, Lars Olsen:

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 155b-156a.

    «Fogden var inden Retten begierende at forhør angaaende de Nye optagne Rødninger udj Balsfiorden liggende. og hvem samme pladtz haver optaget. Derpaa fremkom Anders Anders: og beretter at hand for 6 aar siden haver begyndt at Røde paa en plads kaldet Tennes liggende tæt Nædre Ved Søen udj bemelte Balsfiord, beretter og at hand uden nogens tilladelse haver fløttet sig did for at Røde, siger og at hans værfader lars Olsen tilligemed ham samme stæd beboer.
    hand udsiger og at hans lars: har og optaget en Rødning kaldet Sandøre, ligger og ved Søen i samme fiord, og haver beboet den udj 6 aar,
    Kahrl Anders: som beboer en plads i samme fiord kaldet Svartnes og ligger Nædre ved Søen, har beboet der udj 6 aar.
    End og beretter hand at Olle Christophersen find har for 6 á 7 aar siden optagen en plads at Rødde liggende insters i fiorden ved Søen, og kaldet Marchenes; fleere der haver Nødt, Eller sid?? sin Rødnings aar Eftter loven findes der iche.»

    I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden. Anders kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til en muntlig tillatelse fra fogden Anders Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i august 1741.

    Ved sommertinget i 1742 dokumenteres rydninger som er lagt for landskyld siden forrige ting:

    «Anno=1742 Den 2den Juny blev paa Elvevold holdet det Sædvanlilge Sommerting Med Helgøe tingsteds Almue. Ved Retten Presiderede udj Kongl: Mayts: foget Sr Andreas Tønders Absens, hans Beskiechede fuldmegtig Tienner Mons: Knud Aslou, Saa blef og i Retten tilligemed Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt betiendt af Eftterfølgende laugRet, ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 198b-199a.

    «1st tilspurde fogdens fuldmegtige tienner Monsr: Knud Aslou, om her i tingstædet dette aar 1742 og til dette Sommertings datto, Er forefaldet Nogen Nye forandring med Bygseler paa deris Kongl: Mayts: tilhørende Jorder? Dertil laugRettet svarede Nej, at intet deraf er falden.
    2det tilspurde hand laugRettet om her i tingstædet siden Sommerting var holdet 1741. Er bleven Nogen Nye Rødninger lagte for landskyld, Derpaa Laugrettet svarede, at udj Nest afvigte Sommer Er bleven af Sorenskriveren og 6 dannemænd vorden lagde Eftterfølgende Rødninger Nemlig udj Ulsfiorden ...
    derforuden blev og samme tid Eftterskrefne Rødningspladser Beliggende udj Balsfiorden og lagde for landskyld.
    Nemlig 1st En Rødnings plads kaldet Kartnes. 2det En Rødning kaldet Sellie Elvenes. 3de En ditto kaldet Hamnes; 4de En ditto kaldet Marche Næsset. 5te En ditto kaldet Holmenes; 6te En ditto kaldet Tennes. 7de En ditto kaldet Sannes. 8de En ditto kaldet Hestenes. 9de og Endelig En ditto kaldet Sletnes. om samtlige Rødninger vil de formode, at den af Sorenskriveren og Mendenes forRetning, som med fogdens allerunderdanigste Regnskaber følger, Giør Derom fuldkommen forklaring.»

    Anders fikk utstedt bygselseddel på Tennes av ombudsmannen, Hr. Hvid. Denne ble lest ved sommertinget i 1747. Samtidig fikk hans bror Carl bygselseddel på gården Svartnes :
    «1747 Dend = 5te Junii nest efter blev paa Gaarden Elvevold holdet almindel: Sommer og ledingsbergs ting med Helgøe tinglavs almue, Retten blev administeret af mig Sorensk: Thomæsøn tilligemed ...

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 31a.

    Karel anders: lod læse sin bøxelsedel paa Svartnes, skyldende 1 pund, til tugthuuset betalt 8 sk: Anders anders: lod læse sin bøxelsedel paa Tennes, skyldende 18 mk:, til tugthuuset bet: 6 sk:. disse fæste breve er udstæd af Ombudsmanden Sr: Hvid.»

    Ved sommertinget for Helgøy tingsted på Elvevold den 03.06.1749 ble Anders oppnevnt som lagrettsmann for året 1750:

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 51a.

    «Til Laugrettsmend for tilkommende aar blev opnævnt Amund Larsen Stoer Engen, Miels Mikkelsen Hatten, Andor Jørgens: giivigen, Peder Einersen Skougnes. Joen Joensen Steigervigen, Elias Mikkelsen Helgøen, Anders Andersen tennes og Mathias Povelsen lannes.»

    Han var også lagrettsmann i årene 1751 og 1752

    På Gammelgård bygget Anders og Malene opp en betydelig gård som sønnene senere utvidet og delte mellom seg.

    Alvin Andreassen skriver videre:
    «I min tidligere omtale av Tennes i Yggdrasil hevdet jeg at også Ole Andersen på Langnesøra var sønn av den første Anders Andersen, og begrunnet dette. Jeg har nå også funnet mer som bestyrker dette. Almuen hadde plikt til å stille mannskap på bygdefarsjektene som gikk til Bergen og Trondheim, disse ble gjerne kalt føringsfolk, seilkarer eller håsetekarer. De fungerte som mellommenn mellom handelsmennene og de hjemme. De kunne jo ikke lese eller skrive, så det var ikke alltid så lett å holde rede på hva som hørte til de forskjellige. Det ble mangler og kluss med regningene, og ofte endte saken på tinget. Anders Andersen «den gamle» på Tennes tok en slik sak opp på sommertinget for Helgøy tingsted på Elvevold 12.06.1759. Han hadde noe kluss med noen varer som han «for nogle aar siden» hadde kjøpt til sine «tvende sønner Ole Anders: og Anders Anders:». Her ser vi at Ole er hans sønn. Det kan nevnes at varene som han hadde kjøpt til sønnene sine var «12 mark blade tobak og 12 mark skruv [skrå] tobak»!».

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 166b-167a.

    «Anders Anders: balsfiorden angav for Retten at hand for nogle aar siden skulle have nogle vahre fra Bergen til sine tvende Sønner ole Anders: og Anders Anders: som var dennen anført i Reigning af Sr: Jacob Rik, neml: Penge 7 mk 3 sk, 12 mk blade tobak og 12 mk skruv tobak, som Sr: Riek skal have paastaaet at have leveret til deres da værende førrings folk Thomes Roelsen Snarby og Anders Niels: Kardin, og beretter den gamle Anders Anders: Sr: Riek at have lovet det hand vil gotgiøre dem dette bemt: manglende naar førring folkene var kaldet for examination om de kand negte at de ikke have faaet dette bemt: manglende. nu mødte disse bemt: Thomes Roelsen og Anders Cardin for Retten og ej allene aldeles benegtede at de ikke hos Sr: Riek haver modtaget disse ting hverken hos ham selv eller hans folk, hvilket de med god Samvittighed vil bekræfte med Eed naar paaæskes, ifald Sr: Riek ej vil gotgiøre dem bemt: Penge og tobak.»

    Anders nevnes som stevningsmann på sommertinget i 1760 i forbindelse med at noen hadde tatt fugl på Fugeløen:
    «Anno 1760 dend 13de Junj blev almindelig Sommer og Leedingsbergsting holden paa Gaarden Elvevold med Heløe Tinglavs Almue, Retten blev betient af Sorensk: Thomæsøn tilligemed eftermeldende Eedsoerne laugrettesmænd: ...
    Sr: Giævers som haver Forpagtet Fugeløen, haver til dette Ting ladet indstevne nogle folk her i Tingstedet, som have ulovlig været der paa øen og taget Fugel, med videre, de indstevnte ere Anders Nielsen grøtnes og broderen Niels Niels:, lars Amunds: givigen, Jørgen Anders: itm: og Endre Nielsen i ulsfiorden. ingen af disse mødte, derfor afhiemlede Borger ols: Langesund og Hans Hans: itm: at de lovlig have stevnt Anders Niels og Niels Niels: for denne Sag. Erik lork ulsfiorden og Anders Anders: Tennes afhiemlede at have lovlig stevnt de øvrige folk.»

    Ved ekstraskatten i 1767 finner vi under matrikkelgården No. 28 Selnes, rydningene Svartnes, Laxvatten, Seljeelven, Hannes, Nordkiosen, Marchenes, Nortennes, Holmenes, Tennes, Sandøre Middagsnes, Hestenes og Sletnes.

"

Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1767, M Tromsø og Helgøy menigheter, Tromsø, matrikkelgård no. 28 Selnes, side 333.

«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
    Tennes.
Mænd og Hst: Nafne:
    Nils Haldors. og Hst Kirsten Larsd:
    Børn og tienstefolk som ikke faar 10 dr. løn:
        Hans Nils:
        Berith Nilsd -
        Marith Nilsd:
    Contribuerendes Antal: 2.
Mænd og Hst: Nafne:
    Anders Anders: og Hst Malena Larsd:
    Børn og tienstefolk som ikke faar 10 dr. løn:
        Lars Anders:
        Morten Anders.
    Contribuerendes Antal: 2.
    De fattige som aldeles ikke formaar at betale skatten -
        Anders Anders: og Hst: Anne Andersd:
Mænd og Hst: Nafne:
    Ole Anders: og Hst Elsæ Mathiæd:
    Børn og tienstefolk som ikke faar 10 dr. løn:
        Karen Andersd.
    Contribuerendes Antal: 2.».

    Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
    Tennes
Brukarar og koner:
    Nils Haldors. - 55 [år] og H. Kirsten Larsd. - 54
Born:
    Hans Nils. - 17, Elias Nils. - 9, Susanna Nilsd. - 16
Brukarar og koner:
    Ole Nils. - 37 og Hst. Berith Nilsd. - 36
Brukarar og koner:
    Ole Anders. - 48 og H. Else Mathisd. - 34
Born:
    Anders Ols. - 5, Lars - 1, Martha - 8, Maria - 6, Ingebor - 4
Brukarar og koner:
    Anders Anders. - 30 og Hst. Anne Andersd. - 27
Born:
    Johannes Anders. - 4, Anders - 1, Susanna - 8
Tenarar:
    Elen Mortensd. - 20, Anne Thomæd. - 11
«Brukarar og koner:
    Anders Anders. - 72 og H. Malena Larsd. - 69
Born:
    Lars Anders. - 39, Morten - 36
Tenarar:
    Margreth Olsd. - 22, Martha Jacobsd. - 23, Karen Pedersd. - 9, Malena Fransd. - 5».

    Anders døde i 1777:
«Ao 1777: Dom: p: Epiph: 2 Anders Andersen Tennes 71». 4