Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død før 1575 på Teig Nordre, Enebakk (AK).

    Teiggårdene ligger på Enebakkneset på Øyerens østside nord for Baastad, tidligere en del av Enebakk prestegjeld. Idag finner vi Enebakkneset i Nes sogn og kommune.

    O Rygh skriver om Teig-gårdene i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 29-31. Teig mellem, nordre og lille, skrives «i Tæighi» (østeste øvste) i 1376 (DN XI 62), «i Teighenom» (østeste) i 1391 (DN XI 82), «i Teighiæ» (øvste) i 1470 (DN XI 225), «a Teige» (søndre) i 1471 (DN XI 229). Tøg i 1557, Theig i 1578, 01.02.1594 og 1617. (3 Gaarde) i 1666. Teig nordre og søndre i 1723.

"

Restanser på gjengjerden 1528. [Atherstader wtj] Eynebakkke sogn (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 17, litra 21, folio 5). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-1570)», bind 4, hefte 1, side 244.

    I 1528 satt Narve og Joen på Teiggårdene. Det fremgår av en restanseliste på gjengjerden det året (NRJ IV side 244):
    «Atherstader - Eynebakke sogn
    Narffue Teyk
    Jjon ibidem».

    Mye taler for at denne Narve er identisk med Narve Sjursen, Ingemor Narvesens far, som hadde eierinteresser i Østenbøl, og som det var blitt skiftet etter i 1575. Han kan ha avgått ved døden mange år før dette.

    Det fremgår av et referat fra Oslo lagting i 1575 at Narve Sjursen var far til Ingemor Narvesen. Det skulle holdes skifte etter Narve og hans bror Torger om jordegods som var tilfalt dem etter deres foreldre Sjur og Elin.
    Torgers sønn, Erich Vikeby, og Narve lå da i strid med Erich Skulberg i Spydeberg om bygselsretten i Østenbøl.

    Senest fra 1593 ble Nordre Teig brukt av Gudmund, og i tillegg til hans lille part på 4 lispund i Østenbøl står han i odelsjordeboken for 1615 oppført med 6 lispund i sin egen gård samt 8 lispund tunge og ½ pund 6 mark smør i Skarrebol i Høland. I 1616 ble det oppgitt at han hadde bygselen i Nordre Teig, som hadde en skyld på 1½ skippund, men ifølge odelsjordeboken for 1624 eide han ikke mer en 8 lispund.
    Fra 1618 satt trøgstingene Peder Strønes og Hallstein Frøshaug med henholdsvis 14 og 8 lispund i gården. I odelsjordeboken for 1624 ble Peders part oppgitt å være dels odels- og dels pantegods, mens Hans Hansen på Store Løken hadde overtatt Hallsteins part. Denne parten var odelsgods, og gamle Hans Løken kan derfor tidligere ha eid denne.
    Gudmund Teigs hustru kom sommeren 1624 opp i store vanskeligheter. Skåningen Christopher Larson ble brent på bål i Enebakk for å ha forsverget seg til djevelen. Under tortur hadde han tilstått at han hadde oppsøkt fanden på Filefjell, og dit hadde Gudmund Teigs hustru kommet ridende gjennom luften på en rokk. Hun ble også beskyldt for å «kunde giøre ontt», og forhør ble innledet. I denne hekseprosessenes blomstringstid kunne det lett ende med bål og brann for den som ble anklaget for «maleficium», men det ser ut til at hun slapp unna uten rettssak.
    Niels hadde overtatt bruken av Nordre Teig i 1628, og Gudmund døde trolig året før. Hans Hansen på Store Løken satt senere med 16 lispund i Nordre Teig, og ser ut til å ha overtatt Gudmunds part. At både Peder Strønes og Hans Hansen Løken hadde odelsgods i gården, tyder på at en av dem eller begge var i slekt med Gudmund. 1