Simen Aslachsen Hoel Store
-(..1610)

ff
Simen Onstad.
fm
Ingeborg Thostensdatter.
   
f
Aslach Simensen Onstad.
 

Simen Aslachsen Hoel Store. Død før 1610 på Hoel Store, Askim (ØF). Lensmann.
Gift ??? Mattisdatter Hoel Store.
Bothild Simensdatter Hoel Store.
Gift Karen Smedsdatter Langsætter Søndre. Død mellom 1620 og 1622 på Hoel Store, Askim (ØF).

Biografi - Biography

Lensmann.
Levde 1572.
Levde fra 1591 til 1604 på Hoel Store, Askim (ØF).
Død før 1610 på Hoel Store, Askim (ØF).

    Simen var sønn til Aslach Simensen Onstad i Skiptvet.

    På Herredagen 03.10.1578 ble det avsagt en dom gjengitt i «Norske Herredags-Dombøger I», hefte I, side 272 (trykt i 1893). Simen og hans bror Jon gikk ifølge denne, sammen med Einer og Simen Tostenssønner, til sak mot Rolf i Dingstad og alle hans medarvinger. Det fremgår av dommen hvem som var Simens og Jons forfedre.

    Øvre Hoel (Store Hoel) nevnes første gang i 1396 i den «Røde Bok», under oppregningen av det gods som da var tillagt Domkirken i Oslo:
    «Item j Hole halft attende øyris bool»
Dvs. «Likeledes (eide kirken) halv-åttende øresbol i Hoel.» Halv-åttende eller 7½ øresbol var sannelig ikke småtteri. Det betydde at gården hvert år skulle betale nesten en mark «brent», dvs. rent sølv i avgift til Domkirken. Det gikk 8 øre på hver mark. Selvfølgelig kunne avgiften betales i naturalier, smør f.eks., og det var også andre måter å ordne seg på. Den del av gården, som således i grunnen var Kirkens eiendom, svarte til et jordstykke som kunne fø 15 til 20 kuer.

    Gårdens navn ble opprinnelig skrevet Hòll. Rygh sier at hòll betyr isolert høyde, helst en rundaktig. «Hòll» finnes i enkelte sammenhenger med «vin» og «heimr».

    Etter reformasjonen ble kirkegodset dels inndratt under Kronen, dels solgt til selveiere. Det siste ser ut til å være tilfelle på Hoel Øvre.

    To hele sekler hviler i fullstendig mørke frem til 1573 når Simen nevnes første gang.

    Fra Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing»:
Februar 1573 «Anden syckne» (28. februar).
    «Symen Holl Lensmand j Frølandz skibrede skal søge syn rett j Fredericks stad met Fynd Tordsson om thet tiffuerij han beuiste hannom offuer hans eghen bekendelsse nar han esker rett offuer hannom j Frederichs stad».

    I «Aktstykker til De norske Stændermøders historie,» 1548-1661, nevnes «Symen Hoel» i 1591, da han sammen med 2 lagrettesmenn representerer Askim ved hyldningen av den unge konge, Christian den 4., som kom her opp for å hilse på sine norske undersåtter og motta deres troskapsed. Mens adel, biskoper, lagmenn og andre dignitærer møtte opp personlig, så vidt det lot seg gjøre, var borgere og bønder representert ved utsendinger med fullmakter fra den by eller den bygd de tilhørte: For hver by, borgermesteren med 2 rådmenn og 2 borgere, for hvert prestegjeld 1 ombudsdmann og 2 lagrettesmenn.
    På «Vor Herres himmelfarts dag» 1591 var «lagrettesmænd og menige bønder» samlet for å velge utsendinger til den store høytidlighet. Valgt ble Symen Hoel, lensmand, samt Elof Løggen og Nery Hof, lagrettesmænd og menige bønder, og de fikk da med seg en fullmakt, beseglet av 12 lagrettesmænd: Brynil Skyrthen, Andres Skiølen, Ifver Aasser, Torgudt Rhom, Engelbrit Gilsta, Oluf Qvakesta, Jon Grøtved, Jacop Fousk, Torkil Huder, Knud Ondsta, Hans Skyrthen, og Andres Hiensta.
    Hyldningen fant sted på plassen nedenfor Akershus Slott 08.06.1591, og var sikkert en begivenhet som de tilstedeværende aldri glemte.

    I 1590-årene får vi Lensregnskapene med sine skattemanntall, og der stifter vi i 1593 bekjentskap med Simen Aslachsen Hoel. Hans navn står i Bygningsskatten til Akershus slott og festning, som Christian den 4. arbeidet slik med, for å gjøre den til et effektivt forsvarsanlegg og en verdig kongebolig for de gode Oldenborgere.Men Simen slipper å betale, for han er lensmann i Askim, og mer eller mindre skattefrihet var gjerne inkludert i de sportler som fulgte med lensmannsstillingen.
    Vi finner Simen i skattelistene for 1593, 1594 og 1604. I den siste listen anføres at han er «Lensmand».

    Simen var gift 2 ganger, minst. Men det ser ikke ut til at han hadde barn annet enn i første ekteskap. Det ser ut til at det var Simen Aslachsens første hustru som var fra Hoel, ikke Simen selv. Vi får også siden opplysninger som bekrefter denne antagelse. Simens svigerforeldre har nok sittet på Hoel en menneskealder før Simen kom dit, sannsynligvis fra midten av 1500-tallet. At Simens sønn heter Mattis og ikke Aslach tyder også på at tilknytningen til gården var kommet med hustruen.

    I gårdshistorien for Askim, Bind 1, side 599, nevnes en «Smed Aslachsen, som etter hva der senere fremgår må være en bror av Simen - Smed Aslachsen var gift med Anne Ragnaldsdtr., og de hadde en datter, Bothild Smedsdtr. - Men både Smed og datteren var døde, og enken hadde giftet seg med lensmann Tord Anonbye i Øymark». Den anførte Smed «Aslachsen» var imidlertid ikke bror til Simen Aslachsen fra Onstad, han er forvekslet med Simens svoger, Smed Mattisen, det var han som ble gift med Anne Ragnaldsdatter Rive.
    De jordeparter Anne Ragnaldsdatter hadde arvet etter Smed Mattisen og sin avdøde datter, hadde så Simen innløst og kjøpt av Annes andre mann, Tord Amundsen Anundbye. Men dette var de andre arveberettigede slektninger misfornøyd med:
    «Retterganngh Som Holltis paa Frederichstad stadt Raadstuffue denn 11: Januarij Anno 1609 Som waar denn 3 Søgnne effter hellig 3 konger dagh, Offuerwerindis Niels Pederßenn, Joen Robbestadt, Søffrenn Amundsen, Carnelis Timmandssenn, Kralbe Franndßenn, Hanns fann Lybck, Christenn Annderßenn.
    Da waar her Nu vdj Rette Møtt Oluff Buder J Ennebach Soggenn paa sin quindis Wegnne, Hans Bøller vdj Ennebach soggenn paa Nerj Sallsengs wegnner, Sampt Anundt [antagelig feil for Knudt] Eegh paa sin egenn wegne och Biertt Eigebergh i Raade soggenn paa hans quindis weignne paa denn Eenne [siide], och her vdj Rette Laugde Eenn Riigens Steffningh Datterit Aagersshuus denn 24 Nouembris Ao: 1608: Medt huilckenn steffning hanndt her vdj Rette Eschiide Mattis Quackestadt paa din Eegenne wegnne Om thilltalle dj haffuer thill Eder for Nogenn Jordepartter Som Simmen Aslachsøn Eders Fader haffuer Jnndløst och Kiøbtt aff Tordt Anundtbye, huilcke Jordeparter hans hustru Vnne Ragnildtzdotter haffuer Bekommidt medt Smedt Mattißenn thill giffting och en partt som hun haffuer Arffuidt Effter Sitt Barnn Bodill Smidtzdotter, huilcke Jordeparter dj Mienner, Adt veere Saa Ner Till som J waar Och Mienner dennom derudj vrett Adt wheere schiedt, Sammeledis haffuer dj Tilltalle till eder for enn Laugmandtz domb Som er vdtgiffuenn J Frederichstadt Jmmellom Joenn Eegh och forsch[ref]ne Simmen, Saa well som for enn 6 Mendtz domb dennom er gangenn Jmmellom Om Hoell J Aschim Soggenn medt Mierre som dj Siiger, och Sielff ydermeere Berette Kanndt, tagenndis medt eder denn Laughmandtz domb och denn 6 Manndtz domb medt mierre samme steffning formelder.
    Effter huilcke forsch[ref]ne Leiglighedt Adt her Nu Befindis vdj forne thouff Artickler Som er Om Aslach och Gurons partt och dj thuinde Menndtz Windissbyrdtz Breff Som Lyder om denn Aschurdt findis Adt haffuer veridt for dj 6 Menndt som Samme sagh haffuer Jnndsatt thillforn, vdj Rette steffnndt och dj da denn Leiglighed Jcke Jmmellom Partterne granndskid och forfaridt och dennom derom Jche medt Lougenn haffuer Adtschiildt Bør dj derfor forplicht veere Samme dierris Jringh vdj forne Artticklers Jndeholdt Jgienn Adt faaretage sigh Samme Sagh, och de derudj granndsche och forfare effter huis breffue och Louglig Bewiss Som Partterne derudj Samme sagh Lade for dennom thill Belleigligh thiid vdj Rette steffnne, och da dennom medt Norgis Loug Adt Adtschillie vdenn wiidere forhalellße Som dj ville Anndtsuaare och veere Bekiennt etc.»
    Dessuten mente de at Simen og hans svoger, Joen Torgautsen, hadde tilgodesett seg selv i utilbørlig grad såvel ved skiftet etter svigerforeldrene som etter svogeren Aslach Mattisen og svigerinnen Gurou Mattisdatter. Simen og Joen hadde skiftet til seg hovedbølet, enda de bare hadde rett til en søsterpart, mens de andre, som hadde broderparts rett, hadde «været hensatt i noen ødeparter og annet ubesittendes gods». Disse arvesaker ble innanket for Fredrikstad lagdømme-ting i 1610, men da var Simen død. Det ble derfor sønnen Mattis og hans søstres ektemenn, Arne Ruud og Hans Søndre Rom, som fikk svare for det som var skjedd. Dommen lød på at nytt skifte skulle holdes i Sorenskriverens nærvær den 12.06.1610.

    Skifte etter Simen ble avholdt i 1613. 1

 

  1. H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 36 (p. 71). Odd Sandaaker: Fredrikstad lagtingsprotokoll nr. I-VIII, 1607-1615, Oslo 1989, side 66-67. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 597-598. O.A. Øverland: Norges Historie, Bind IV, side 598-602. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 552, 557-559, 593. Norsk Slektshistorisk Forening: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 - 71 Allmuen i Askim (1591), side 228.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2018-09-25