Biografi - Biography

Bysantinsk keiser.
Født omkring 1153.
Død 1211.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Alexios III Angelos (* ca. 1153 - † 1211) var bysantinsk keiser fra mars 1195 til 17/18 juli 1203. Som et medlem av den utvidede keiserfamilien, kom Alexios til tronen etter å ha avsatt, blindet og fengslet sin yngre bror Isak II Angelos. Den viktigste hendelsen under hans regjeringstid var det fjerde korstogets angrep mot Konstantinopel i 1203. Alexios III overtok forsvaret av byen på vegne av Alexios IV noe han misskjøtte, og flyktet så deretter fra byen om natten sammen med en av sine tre døtre. Fra Adrianople, og så fra Mosynopolis, forsøkte han uten hell å samle sine støttespillere, bare for å ende som fange hos markisen Boniface fra Montferrat. Han ble satt fri mot løsepenger, sendt til Lilleasia hvor han planla et plot mot svigersønnen Theodore Laskaris, men ble fanget og tilbrakte sine siste dager i klosteret Hyakinthos i Nicaea til han døde.»

"

  «Alexios III Angelos var den andre sønnen til Andronikos Doukas Angelos (* ca. 1133 - † før 1185) og Euphrosyne Kastamonitissa († 1186). Andronikos var selv sønn til Theodora Komnene, den yngste datteren til keiser Alexios I Komnenos og Irene Doukaina. Dermed var Alexios Angelos medlem av den utvidede keiserfamilien. Sammen med sin far og sine brødre hadde Alexios konspirert mot keiser Andronikos I Komnenos (ca. 1183), og derfor måtte han tilbringe flere år i eksil ved muslimske hov, inkludert Saladins.
    Hans yngre bror Isak ble truet med henrettelse etter ordre fra Andronikos I, deres tremenning 11.09.1185. Isak gjorde et desperat angrep på de keiserlige agentene og drepte snart lederen Stephen Hagiochristophorites. Han tok tilflukt i kirken Hagia Sophia og appellerte derfra til befolkningen. Hans handlinger provoserte fram et opprør, noe som resulterte i at Andronikos I ble avsatt og Isak ble proklamert som keiser. Alexios var nå nærmere den keiserlige tronen enn noen gang tidligere.»

"

T.v. Aspron Trachy-mynt i elektronlegering. Bak: Alexios III. Angelos (til venstre) med Konstantin den store (til høyre). Det faktum at keiser Alexios III, som var ansvarlig for det første bysantinske rikets fall, ble fremstilt som den første bysantinske herskeren med grunnleggeren av Konstantinopel, vitner om historiens spesielle ironi – I midten. Miniatyrportrett av Alexios III (fra en kodeks fra 1400-tallet som inneholder en kopi av historiens utdrag av Joannes Zonaras. – T.h. Alexios III fra Promptuarii Iconum Insigniorum (Wikipedia).

  «Regjeringstid.
    I 1190 hadde Alexios kommet tilbake til sin yngre brors hov, fra hvem han mottok den opphøyde tittelen sebastokrator. I mars 1195, mens Isak II var på jakt i Thrakia, ble Alexios hyllet som keiser av troppene med skjult støtte fra Alexios' hustru, Euphrosyne Doukaina Kamatera. Alexios tok Isak til fange i Stagira i Makedonia, blindet ham og holdt ham som fange, til tross for at han tidligere hadde blitt satt fri mot løsepenger fra fangenskap av Alexios i Antiokia og tildelt en æresbevisning.
    For å styrke sin posisjon som keiser etter forbrytelsen mot sin bror delte Alexios ut penger så overdådig at han tømte skattkammeret, og ga offiserene i hæren slike friheter at imperiet praktisk talt ble forsvarsløs. Dette førte uunngåelig til en økonomisk ødeleggelsen av staten. Ved julen 1196 forsøkte den romerske keiseren Henrik VI å tvinge Alexios til å betale ham en hyllest på 5000 pund (senere forhandlet ned til 1600 pund) i guld. Alexios samlet inn pengene ved å plyndre keiserlige graver ved De hellige apostlenes kirke og å skattlegge folket tungt gjennom Alamanikon (tysk skatt). Til følge av Henriks død i september 1197 ble gullet aldri sendt. Den dyktige og mektige keiserinne Euphrosyne forsøkte forgjeves å opprettholde hans heder og hans hov; Vatatzes, favoritten i hennes forsøk på å foreta reformer, ble myrdet på keiserens ordre.
    I øst ble imperiet invadert av Seljuk-tyrkerne; fra nord tok seg kongeriket Ungarn, de opprørske bulgarerne og Vlachene seg ukontrollert sydover for å herje imperiets Balkanprovinser, av og til så langt som til Hellas, mens Alexios sløste bort den offentlige midler på palassene og hagene og forsøkte å takle krisen gjennom diplomatiske midler. Keiserens forsøk på å styrke imperiets forsvar ved spesielle innrømmelser til pronoiars (framstående) i grensesonen, slo tilbake, da dette økte deres regionale autonomi. Bysantinsk autoritet overlevde, men i meget svekket stand. I 1197 etablerte lokalherren Dobromir Chrysos seg i regionen Vardar Makedonia, og trosset den keiserlige makten i flere år.
    I løpet av de første årene av Alexios-regjeringstid var forholdet mellom Byzantium og Serbia bra, siden datteren Eudokia Angelina ble gift med den serbiske storprinsen Stefan Nemanjic, som fikk tittelen sebastokrator. Men i 1200 ble disse forholdene forverret. Ekteskapet mellom Stefan og Eudokia ble oppløst og alliansen mellom Serbia og Byzantium avsluttet. Dette etterlot Byzantium uten en eneste alliert i Sørøst-Europa.»

"

Erobringen av Konstantinopel i 1204. Oljemaleri av Tintoretto (Wikipedia).

  «Det fjerde korstoget,
    Snart ble Alexios truet av en ny og mer formidabel fare. I 1202 samlet soldater seg i Venezia for å starte det fjerde korstoget. Alexios IV Angelos, sønnen til den avsatte Isak II, hadde nylig flyktet fra Konstantinopel og appellerte nå om støtte til korsfarerne, og lovet å avslutte øst-vest-skismaet, betale for transporten og gi militær støtte hvis de ville hjelpe ham avsette onkelen og overta farens trone.
    Korsfarerne, hvis mål hadde vært Egypt, ble overtalt til å sette kursen mot Konstantinopel, og ankom dit i juni 1203, forkynte Alexios IV som keiser og oppfordret befolkningen i hovedstaden til å avsette onkelen. Alexios III foretok ingen effektive tiltak for å motstå dette, og hans forsøk på å bestikke korsfarerne mislyktes. Hans svigersønn, Theodore Laskaris, som var den eneste som forsøkte noe av betydning, ble beseiret på Scutari, og beleiringen av Konstantinopel begynte. Dessverre for byen hadde Alexios III's vanstyre overlatt den bysantinske marinen med bare 20 ormspiste hulker da korsfarerne ankom.
    17.07.2003 fant korsfarerne, ledet av den eldre dogen Enrico Dandolo, et svakt punkt i murene og tok kontroll over en stor del av byen. I de påfølgende kampene satt korsfarerne byen i brann, og etterlot 20.000 mennesker hjemløse. 17. juli tok Alexios III endelig initiativet, ledet 17 divisjoner fra St. Romanus-porten, en styrke langt større enn korsfarernes. Hans mot sviktet imidlertid, og den bysantinske hæren returnerte til byen uten kamp. Hans hoffmenn krevde handling, og Alexios III lovet å kjempe. I stedet, gjemte han seg om kvelden (17./18. Juli), i palasset, og tok til slutt en båt, sammen med en av sine døtre, Eirene, og så mye skatter (1000 pund gull) han kunne samle, og rømte til Debeltos i Trakia, uten å ta med seg sin hustru og de andre døtrene.
    Med dette kollapset motstanden til de beleirede. Den blinde Isak II, som ble fengslet etter at han ble avsatt, ble så satt tilbake på tronen av bysantinerne og sønnen Alexios IV mottok endelig kronen.

    Livet i eksil.
    Alexios III forsøkte å organisere motstand mot det nye regimet fra Adrianople og deretter fra Mosynopolis, hvor han i april 1204 fikk selskap av den senere tronerøveren Alexios V Doukas Mourtzouphlos, etter Konstantinopels endelige fall til korsfarerne og etableringen av det latinske imperiet. Først mottok Alexios III Alexios V vel, lot ham til og med gifte seg med datteren Eudokia Angelina. Senere ble Alexios V blindet og forlatt av svigerfaren, som flyktet fra korsfarerne til Thessalia. Her overgav Alexios III eeg etter hvert, sammen med Euphrosyne, til markisen Boniface fra Montferrat, som etablerte seg som hersker over kongeriket Thessalonica.
    Alexios III forsøkte å unnslippe Bonifaces "beskyttelse" i 1205, og søkte ly hos Michael I Komnenos Doukas, herskeren over Epirus. Fanget av Boniface ble Alexios og hans følge sendt til Montferrat før de ble ført tilbake til Thessalonica omkring 1209. På det tidspunktet ble den avsatte keiseren satt fri mot løsepenger av Michael I, som sendte ham til Lilleasia, der Alexios 'svigersønn Theodore Laskaris - nå keiser av Nicea - holdt ut mot latinerne. Her konspirerte Alexios mot svigersønnen etter at sistnevnte nektet å anerkjenne Alexios autoritet, og mottok støtte fra Kaykhusraw I, sultanen av Rûm. I slaget ved Antiochia på Slyngen i 1211 ble sultanen beseiret og drept, og Alexios tatt til fange av Theodore Laskaris. Han ble deretter plassert i kloster i Nicaea, hvor han døde senere i 1211.

    Familie
    Ved ekteskapet med Euphrosyne Doukaina Kamatera hadde Alexios tre døtre:
    Eirene Angelina, som giftet seg (1) med Andronikos Kontostephanos, og (2) med Alexios Palaiologos, Med sistnevnte var hun bestemor til keiser Michael VIII Palaiologos.
    Anna Angelina, giftet seg (1) med sebastokratör Isaac Komnenos, søskenbarn til keiser Manuel I Komnenos, og (2) medTheodore Laskaris, keiser av Nicea.
    Eudokia Angelina, giftet seg (1) med den serbiske kongen Stefan Nemanji?, (2) med keiser Alexios V Doukas, og (3) med Leo Sgouros, hersker av Korint.» 1