Judith av Schweinfurt
(..1003)-1058
Hertuginne/dronning.

>
ff
Bertold av Schweinfurt. Død 15.01.980. Markgreve.
fm
Eilika av Walbeck. Død 19.08.1015. Grevinne.
mf
Herbert I av Wetterau. Født omkring 925. Død 992. Greve.
mm
Irmintrud av Avalgau. Født omkring 956. Død 1020. Grevinne.
f
Henrik av Schweinfurt. Født før 980. Død 18.09.1017. Markgreve.
m
Gerberga av Gleiberg. Født omkring 970. Død etter 1036. Grevinne.

Judith av Schweinfurt. Født før 1003. Død 02.08.1058. Hertuginne/dronning.
Gift 1021 Bretislav I Fornyeren av Böhmen. Hertug.
Født omkring 1002.
Død 10.01.1055.
Vratislav II av Böhmen. Konge.
Født omkring 1035.
Død 14.01.1092.

Biografi - Biography

Hertuginne/dronning.
Født før 1003.
Død 02.08.1058.

    Judith var antagelig datter til Henrik, markgreve av Schweinfurt (975 - 18.11.1017) og Gerberge.

    Hun var annen gang gift med kong Peter Orseolo av Ungarn. 1

    "
Judith av Schweinfurt (Skildring i "Chronicle of Dalimil", 1300-tallet). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Judith av Schweinfurt (tsjekkisk: Jitka ze Schweinfurtu, gammeltsjekkisk: Jitka ze Svinibrodu) (* før 1003 - † 02.08.1058) var hertuginne-konsort i Böhmen fra 1034 til 1055, ved ekteskap med hertug Premyslid Bretislav I.
    Hun var datter til Henrik av Schweinfurt (* ca. 970 - † 1017), markgreve i det bayerske Nordgau og hans hustru, Gerberga av Gleiberg (* ca. 970 - † etter 1036).
    Henrik og hans far, Berthold, kan ha vært etterkommere til hertug Arnulf av Bayern og i slekt med Luitpolding-dynastiet.
    Bertholds bror (eller nevø), markgreve Leopold I av Østerrike, ble stamfar til det yngre Babenberg-huset.

    Judith vokste opp i det nonneklosteret som hennes familien hadde grunnlagt i Schweinfurt.

    I følge František Palacký, passerte den unge böhmiske prinsen Bretislav, sønn til Premyslid-hertugen Oldrich av Böhmen, gjennom Schweinfurt på vei til keiser Konrad II's hoff i 1029 hvor han møtte Judith og umiddelbart ble forelsket i henne.
    Hertug Oldrich hadde inngått en allianse med den tyske kongen Henrik II om å avsette sine eldre brødre, Boleslaus III og Jaromír. Han hadde også klart å gjenerobre store moraviske territorier okkupert av den polske hertugen Boleslaw I den Modige før 1019. Derfor stilte Oldrich seg ikke uvillig til å bekrefte sitt gode forhold til den tyske adelen gjennom et ekteskap med Judith.
    Vakre Judith var en ønskelig brud, men Oldrichs eneste sønn, Bretislav, var av "uekte" fødsel etter hans forhold til bondedatteren Bozena. Judiths slektninger var meget stolte av sine adelige forfedre, noe som kompliserte muligheten for et ekteskap mellom Bretislav og den høyættede Judith.
    Den unge mannen løste problemet på sin egen måte ved å snike seg inn i klosteret og bortføre Judith i ett vilt ritt ut av Schweinfurt mens han knuse låser og lenker med sitt sverd. Bretislav ble aldri straffet for forbrytelsen. Han og Judith bosatte seg på Olomouc i Moravia.

    Bretislav giftet seg med Judith en tid senere. Deres første sønn, Spytihnev, ble født etter nesten ti år (derav hypotesen om at kidnappingen skjedde i 1029), selv om Judith kan ha født døtre før hennes første sønn.

    Etter at Bretislav døde i 1055, ble Judith utvist fra Böhmen, av sønnen Spytihnev som så mange andre tyskere, og flyttet til kongeriket Ungarn med sin yngre sønn Vratislaus.
    Det er mulig at hun her giftet seg en 2. gang med den tidligere kongen Peter Orseolo, som ble avsatt i 1046.

    Judith døde i 1058 og hennes levninger ble overført til St. Vitus-katedralen i Praha.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Judith og Bretislav fikk fem sønner hvorav den eldste fikk Böhmen mens de fire yngste delte Mähren:
Spytihnev (* 1031 - † 1061), hertug av Böhmen 1055 - 1061.
Vratislav II (* ca. 1035 - † 1092), fra 1061 prins og fra 1085 som Vratislav I konge av Böhmen.
Konrad (* ca. 1035 - † 1092), hertug av Mähren,
Jaromír (* ca. 1040 - † 1090), biskop av Prag.
Otto I. den vakre (tsjekkiske Ota I) († 1087), hertug av delhertugdømmet Olmütz.» 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 157. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 82.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26