Vratislav II av Böhmen
1035?-1092
Konge.

>
ff
Oldrich av Böhmen. Født omkring 975. Død 09.11.1034. Hertug.
fm
Bozena av Böhmen. Død etter 1052. Hertuginne.
mf
Henrik av Schweinfurt. Født før 980. Død 18.09.1017. Markgreve.
mm
Gerberga av Gleiberg. Født omkring 970. Død etter 1036. Grevinne.
f
Bretislav I Fornyeren av Böhmen. Født omkring 1002. Død 10.01.1055. Hertug.
m
Judith av Schweinfurt. Født før 1003. Død 02.08.1058. Hertuginne/dronning.

Vratislav II av Böhmen. Født omkring 1035. Død 14.01.1092. Konge.
Gift 1055 Adelaide av Ungarn. Prinsesse, hertuginne.
Født omkring 1040.
Død 27.01.1062.
Judith av Böhmen. Hertuginne.
Født omkring 1057.
Død omkring 1085.

Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 1035.
Død 14.01.1092.

    Hertug av Böhmen 1061 - 1085 og Konge av Böhmen 1085 - 1092.

    Wratislav II var den første i Böhmen som fikk kongetittel av keiser Heinrich IV.

    Han ble gift annen gang i 1063 med Swantawa av Polen. 1

    "
T. v. Vratislav II (Fresko i St. Catherine-kapellet i Znojmo, 1134). I midten: Sølvdenar, kong Vratislav, Praha. T. h. Miniatyr: Vratislav II i "Codex Vyšehradensis" (ovenfor). (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Vratislav II (* ca. 1035 - † 14.01.1092) var hertug av Böhmen, og senere den første konge i Böhmen. Kongetittelen var imidlertid en personlig gave fra keiseren og ikke arvelig. Han var sønn til Bretislav I Fornyeren av Böhmen (* ca. 1002 - † 1055) og Judith av Schweinfurt († 1058).

    Etter farens død i 1055 ble han hertug av Olomouc, men en konflikt med broren Spytihnev II førte til at han måtte flykte til Ungarn. Med ungarsk hjelp gjenvant han sitt hertugdømme og ble forsonet med sin bror. Ved brorens død ble han hertug av Böhmen.
    Nesten hele hans regjeringstid var preget av konflikter med hans yngre brødre, Konrad og Otto, som styrte hver sin del av Mähren, og Jaromir som var biskop i Praha.

    Vratislav II giftet seg første med den ungarske prinsesse Adelheid, og etter hennes død ektet han den polske prinsesse Swatawa, for å bedre forholdet mellom landene. Forsøket var imidlertid mislykket, og i 1070 og 1071 var flere grensetrefninger mellom de to rikene.

    Siden både Böhmen og Polen var vasaller av den tyske kongen, innkalte Henrik IV høsten 1071 Vratislav og Boleslaw II av Polen til Meissen for å tvinge fram en fredsavtale. Det lyktes ikke, men Vratislav ble en viktig støttespillere til Henrik. Hans soldater deltok i felttog mot den opprørske tyske adelen og i Italia. Böhmen opplevde i denne perioden borgerkrigslignende forhold, samtidig som det var kriger mot Polen i Schlesien.
    Etter seieren mot sakserne ga Henrik i 1076 Vratislav "Mark Lausitz", men tok senere området tilbake. Han tilbød ham i stedet markgrevskapet Østerrike, men Vratislav klarte ikke å erobre dette fra markgreve Leopold II. I 1085 måtte Vratislav oppgi sitt krav på Østerrike, men fikk til gjengjeld kongetittelen.

    15.06.1086 ble han kronet i Praha som den første böhmiske kongen.» 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 151. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 82.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26