Bretislav I Fornyeren av Böhmen
1002?-1055
Hertug.
ff
Boleslav II den Fromme av Böhmen. Død 07.02.999. Hertug. |
fm
Emma av Melník. Født før 950. Død mellom 1005 og 1006. Hertuginnekonsort. |
||
f
Oldrich av Böhmen. Født omkring 975. Død 09.11.1034. Hertug. |
m
Bozena av Böhmen. Død etter 1052. Hertuginne. |
||
Gift |
Judith av Schweinfurt.
Hertuginne/dronning.
Født før 1003. Død 02.08.1058. |
||
Vratislav II av Böhmen.
Konge.
Født omkring 1035. Død 14.01.1092. |
Hertug.
Født omkring 1002.
Død 10.01.1055.
Hertug av Böhmen 1034 - 1055.
Bretislav gjenerobret Mähren som hadde gått tapt under hans fars regjering og som
nå ble varig forenet med Böhmen.
1
" |
Bretislav kidnapper Judith av Schweinfurt fra klosteret. (Fra det parisiske manuskriptet til Dalimil Chronicle, 1300-tallet). (Wikipedia). |
I 1019 bortførte han sin fremtidige hustru. Judith av Schweinfurt, datter til markgreve Henrik av Nordgau.
I 1029, mens hans far fortsatt levde, gjenerobret han Mähren fra Polen.
I 1031 invaderte han Ungarn for å hindre at landet ekspanderte under kong Stefan.
I 1034 hjalp han sin far med å ta tilbake makten fra hans bror Jaromir.
I 1035 støttet han keiser Konrad II i hans krig i Lausitz (et historisk landskap i det
østlige Tyskland og vestlige Polen).
I 1039 invaderte han Polen, der han erobret Poznan, plyndret Gniezno og tok
relikviene etter den hellige Adalbert av Praha. Han erobret også deler av Schlesien inkludert
Wroclaw.
I 1040 invaderte kong Henrik III Böhmen, men måtte trekke seg tilbake etter å ha tapt slaget ved Brudek. Året etter invaderte imidlertid Henrik igjen og beleiret Bretislav i Praha. Bretislav ble tvunget til å gi opp alle sine erobringer bortsett fra Mähren.
I 1047 meklet Henrik, som nå var keiser, fram en fred mellom Bretislav og polakkene.
I 1054 utstedte Bretislav en lov om at Böhmen og Mähren skulle gå i arv til det eldste medlemmet av Premyslid-dynastiet, men at yngre medlemmer skulle styre Mähren som underordnede hertuger.
Bretislav døde i Chrudim i 1055 mens han planla en ny invasjon av Ungarn.
Han ble etterfulgt av sønnen Spytihnev II.
Mähren ble delt mellom hans yngre sønner:
Vratislav fikk Olomouc,
Konrad fikk Znojmo og
Otto fikk Brno.
Den yngste sønnen Jaromir ble biskop av Praha.»
2