Svjatoslav I Igoryevich av Kiev
0942?-0972
Storfyrste.
ff
Rurik av Novgorod. Født omkring 830. Død omkring 879. Fyrste. |
|||
f
Igor I Rurikovich av Kiev. Født omkring 875. Død 945. Storfyrste. |
m
Olga den Hellige av Kiev. Født mellom 890 og 925. Død 11.06.969. Fyrstinne. |
||
Utenfor ekteskap |
Matuscha Malkovna.
Konkubine.
Født mellom 940 og 944. Død omkring 1000. |
||
Vladimir I Svjatoslavich den Hellige av Kiev.
Storfyrste.
Født omkring 958. Død 15.07.1015. |
Storfyrste.
Født omkring 942.
Død 972.
Med sin tjenerinne, Matuscha [Malysha], hadde han sønnen Vladimir.
Da Olgas sønn Svjatoslav nådde voksen alder, overtok han makten. I navnet var han slaver, men i levesett viking. Han var motstander av den nye tro, og han levde helst sammen med sin stab av krigere, «druzjina», som under hans ledelse foretok krigsekspedisjoner i mange retninger.
Han gjorde slutt på Khazar-riket mellom Volga og Don, og han besatte en stripe land ved østkysten av Svartehavet. Bysants bønn om hjelp i krigen mot bulgarerne åpnet vei for ham til Donau. I nærheten av elven ville han gjerne grunnlegge sin hovedstad. Han herjet ikke bare Bulgaria, men plyndret også hensynsløst sine alliertes områder på Balkan, helt til keiser Johannes Tzimiskes beseiret ham og tvang ham til å trekke seg tilbake.
I 972 falt han under et forsøk på å fordrive petsjenegerne som gjorde handelsveiene
utrygge.
1
" |
Storfyrste av Kiev 945 - 972 med sin mor som regent fra 945 til ca. 962. |
" |
Svjatoslavs rike, det området Kievriket kontrollerte når han ble kronet er markert med rødt, mens det området han erobret er markert med oransje. Bysants er markert med lilla mens de mindre Kazarfyrstedømmene er tegnet med blått. (Wikipedia). |
Grunnet hans plutselige død på slagmarken ble ikke erobringene konsolidert til ett rike
og uten en ordnet arverekkefølge ledet det til borgerkrig blant hans etterfølgere.»
2