Biografi - Biography

Storfyrste.
Født omkring 875.
Død 945.

    Igor etterfulgte Oleg som hersker over «Kievan Rus». Ifølge en russisk middelalderkrønika (Beretningen om forgangne tider [påbegynt 1037-39]), var Igor sønn til Rurik. Han regnes som den virkelige grunderen av det russiske fyrstedømmet. Kiev var rikets sentrum og omliggende slaviske stammer ble beskattet i skinn og penger.

"

T. v. Storfyrste av Kiev [Kijev] 913 - 945. T. h. Igor I, en miniatyr fra Radziwill-krøniken. (Wikipedia).

    Hans ekspedisjon i 941 mot Konstantinopel ble slått ned av grekerne. Et nytt angrep i 944 førte til forhandlinger og en kommersiell avtale med Bysants i 945.

    Igors hustru, senere Sankt Olga, ble regent for deres sønn, Svjatoslav, etter hans død.

    Samtidig som det i Europa på 900- og 1000-tallet var en utvikling i gang mot store territorialstater med grunnlag i romersk og germansk tradisjon, utviklet det seg et helt nytt kraftsentrum i den østlige delen av Europa. Det var Russland som vokste frem på slavisk grunn, oppblandet med et sterkt kulturinnslag fra det østromerske rike, det vil si Bysants. Mellom disse maktgrupperingene forsøkte enkelte mindre statsformasjoner å gjøre seg gjeldende. De viktigste av dem var Böhmen, Mähren, Polen og Ungarn, og de store maktkoalisjonene søkte å utvide sin innflytelse over disse områdene.

    I Novgorod kontrollerte rus-høvdingen Rurik ca. 862-79 de nordlige delene av østerleden mens hans stammefrender, Askold og Dir i Kiev, hadde kontrollen over rutens sørlige avsnitt. Da Rurik døde, var sønnen Igor (Ingvar) ennå et barn. Hans slektning og formynder Oleg (Helge) overtok ledelsen (880-912) og begynte å utvide slektens maktsfære. Ved svik fikk han myrdet Askold og Dir og okkuperte Kiev, som nå ble Russlands hovedstad, «de russiske byers mor». Da han senere inntok Smolensk, kontrollerte han et rike som strakte seg langs handelsleden fra Finskebukta og Ladoga til Dnepr's nedre løp, der nomadestammen petsjenegerne lå i bakhold ved elvestrykene og ventet på de reisende. Særlig i vest lyktes det Oleg å underkue endel slaviske stammer med våpenmakt. En liten skandinavisk overklasse av krigere og storkjøpmenn hadde ledelsen i et multinasjonalt samfunn som foruten slaver også innbefattet finskbeslektede folkeslag. Rikets fremste handelsbyer var etter alder og rang disse: Kiev, Tsjernigov, Pereyaslav, Novgorod og Smolensk.

    Fordi det lyktes å holde petsjenegerne borte fra Dnepr's nedre løp, og som en følge av angrepet på Bysants i 907, ble ferdselsveiene for fjernhandelen åpnet på ny, og med handelen kom også fruktene av den sørlige høykultur til Russland. Det unge Russland opplevde en tid preget av kraftig utvikling.

    Oleg døde omkring 912, muligens så sent som i 922 ifølge «Novgorod Lietopis».

    I Igors regjeringstid fortsatte den indre stabiliseringen av riket, særlig fordi stadig flere slaver begynte å nå opp til ledende stillinger, samtidig som varjagerne i stadig større utstrekning begynte å smelte sammen med den slaviske majoriteten. De «russiske» representantene i de første avtaler med Bysants hadde skandinaviske navn, men etter Igors korstog i 941 og 944 fantes det et ganske sterkt innslag av slavere blant forhandlerne om forretningsavtaler.

    Kort tid etter hjemkomsten fra felttoget mot Bysants, ble Igor drept i kamp med den slaviske Drevlianstammen nær byen Iskorosten i et forsøk på å samle inn en tvungen ekstraskatt. Dereva var den viktigste byen i denne folkegruppens område. 1

"

T. v. Fyrste Igor samler inn tribut från drevljanerna år 945 (maleri av Claudius Lebedev). T. h. Skipsbegravning av Igor den Eldre (maleri av Henryk Siemiradzki (1845-1902)). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Igor den Gamle (gammelnorsk: Ingvarr) († 945) var en varjagersk hersker i Kievan Rus fra 912 til 945.
    Varjag er en gammelslavisk betegnelse på norrøne menn (vikinger) i østerled mens væring er den tilsvarende norrøne betegnelsen. Antagelig er varjag og væring beslektet.

    Informasjon om Igor kommer hovedsakelig fra "Primary Chronicle". Dette dokumentet fører Igor som sønn til Rurik, den første herskeren i Kievan Rus (her direkteoversatt fra engelsk med Goggle Oversetter):
    6378-6387 (870-879).
  "På dødsleiet testamenterte Rurik sitt rike til Oleg, som tilhørte hans slektninger, og overlot til Olegs hender sin sønn Igor, for han var meget ung."
    6388-6390 (880-882):
  "Oleg la ut og tok med seg mange krigere blant Varangianerne, Chudene, Slaverne, Merianerne og alle Krivichianerne. Han ankom dermed med sine krivichianere før Smolensk, erobret byen og satt opp en garnison der. Derfra fortsatte han og tok Lyubech, hvor han også opprettet en garnison. Deretter kom han til åsene i Kiev, og så hvordan Askold og Dir regjerte der. Han gjemte krigerne sine i båtene, etterlot noen andre og gikk selv fremover og bar barnet Igor. Han kom dermed til foten av den ungarske høyden, og etter å ha skjult troppene sine, sendte han budbringere til Askold og Dir, og presenterte seg selv som en fremmed på vei til Hellas i et ærend for Oleg og for Igor, prinsens sønn, og ba om at de skulle komme frem for å hilse på dem som medlemmer av deres rase. Askold og Dir kom straks frem. Så hoppet alle soldatene ut av båtene, og Oleg sa til Askold og Dir: 'Dere er ikke fyrster eller engang av fyrste, men jeg er fyrstelig født.' Igor ble deretter brakt frem, og Oleg kunngjorde at han var sønn til Rurik. De drepte Askold og Dir, og etter å ha båret dem til åsen, begravet de dem der, på åsen som nå er kjent som ungarsk, der slottet Ol'ma nå står."

    Igor beleiret Konstantinopel to ganger, i 941 og 944, og selv om "gresk ild" (som kunne sende ut en stråle av brennende væske, og var effektiv både på land og til sjøs, men i størst grad benyttet til sjøs) ødela en del av hans flåte, inngikk han en gunstig traktat i 945 med den bysantinske keiseren Konstantin VII, hvis tekst krøniken har bevart. I 913 og 944 plyndret russerne araberne i Det kaspiske hav under de kaspiske ekspedisjonene til Rus, men det er fortsatt uklart om Igor hadde noe å gjøre med disse felttogene.

    Igor ble drept mens han samlet tributt (fra latin: tributum = bidrag, offentlig skatt) fra Drevlians i 945. Den bysantinske historikeren og krønikeren Leo Diakonen (født ca. 950) beskrev hvordan Igor møtte sin død:
  "De hadde bøyd ned to bjørketrær til prinsens føtter og knyttet dem til hans ben. Så lot de trærne rette seg opp igjen og rev dermed prinsens kropp fra hverandre."
    Igors enke, Olga av Kiev, hevnet hans død ved å straffe Drevlians. "Primary Chronicle" skylder hans død på egen overdrevne grådighet, noe som indikerer at han forsøkte å samle tributt for andre gang på en måned. Som et resultat endret Olga systemet for tributtinnsamling ("poliudie") til det som kan betraktes som den første lovreform registrert i Øst-Europa.

    Kontrovers.
    Constantin Zuckerman, som drastisk reviderte kronologien i "Primary Chronicle", hevder at Igor bare regjerte i tre år, mellom sommeren 941 og hans død tidlig i 945. Zuckerman hevder at den 33-årige regjeringtiden tilskrevet Igor i "Chronicle" er et resultat av at forfatteren har feiltolket de bysantinske kildene. Ingen av Igors aktiviteter som er registrert i "Chronicle" er datert før 941.
    Med henvisning til "Ioachim Chronicle" argumenterer Vasily Tatishchev for at den normanniske prinsessen Efanda – hvis eksistens det har blitt stilt spørsmålstegn ved av mange historikere – var Igors mor. I følge Tatishchev kommer navnet "Ingor" fra det finske navnet "Izhora" (Inger). Tatishchev gir også Igors fødselsdato fra forskjellige manuskripter: 875 i det schismatiske manuskriptet, 861 i "Nizhny Novgorod"-manuskriptet og 865 i "Orenburg"-manuskriptet.» 2