Biografi - Biography

Dronning.
Født mellom 754 og 758.
Død 30.04.783 i Dudenhofen.

    Hildegard tilhørte gjennom sin mor, Imma, de gamle Schwabenhertugers hus. Hun var søster til Gerold, en bayersk markgreve som nød stor og velfortjent anseelse hos «Karl den Store » og Udalrich, som i 802 var greve i Argengau og Linzgau.

    Hun ledsaget Karl til Italien og Roma i 773-774. En av hennes døtre, Adelheid, ble født under Pavias beleiring foran byens porter.

    Hennes lykkelige ekteskap ble avbrutt ved hennes død 30.04.783 i Dudenhofen ved Mosel etter at hun hadde født Hildegard.

    I «Genealogische Tabellen» av Johann Hübner kalles hun datter til hertug Childebrand i Schwaben og Brandenburg og barnebarn til den alemanniske hertug Gotfred. Det siste sier von Dunkern er feil i «Aus dem Blute Widukinds». 1

"

Utsnitt av Kempten klosterkrønike fra 1499: Hildegard er avbildet sammen med Karl den Store, helt til høyre. Innfeldt «Promptuarii Iconum Insigniorum» (Guillaume Rouille 1518?-1589). (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Hildegard (* 754/758 - † 30.04.783 i Thionville ved elven Mosel i Lorraine-Pfalz) var Karl den Stores andre hustru og mor til Ludvig den Fromme. Det finnes ikke mye informasjon om Hildegards liv, da alle Karl den Stores hustruer havnet i den politiske bakgrunnen, og hun er derfor kun nevnt i forbindelse med sitt bryllup, sin død og som mor.
    Hun var datter til den schwabiske greve Gerold (* 725/730 - † ca. 799) av ætten Geroldonen og hans hustru Emma († ca. 785), datter til den alemanniske greven Hnabi og Hereswintha fra Bodensjøen.

    Slekten til Hildegard er nedtegnet i "Vita Hiudowici" fra 800-tallet av Thegan av Trier (engelsk Wikipedia):
  "Gotfridus dux genuit Huochingum, Huochingus genuit Nebi, Nebi genuit Immam, Imma vero Hiltigardem beatissimam reginam" (Hertug Gottfried fødte Huochingus, Huochingus fødte Nebi, Nebi fødte Imma og Imma Hiltigard, den mest velsignede dronningen).
    Forskere har sådd tvil om at Huoching var sønn til Gotfrid, og sammenlignet far-og-sønn-paret Huoching og Hnabi med det til Hoc og Hnaef i angelsaksisk tradisjon.

    Hildegards far eide omfattende eiendommer i territoriet til Karl den Stores yngre bror, Karlmann. Dette gjorde ekteskapet svært viktig for Karl den Stores makt på lang sikt, da han derved kunne styrke sin posisjon øst for Rhinen og knytte til seg den alemanniske adelen.

    Det er ikke kjent om dette ekteskapet var planlagt av Karl den Store allerede før hans bror, Karlomanns, plutselige død, eller om det var en del av målrettet plan om å innlemme sin yngre brors rike ved å forhindre eventuelle krav fra sine nevøer.

     Uansett giftet Karl og Hildegard seg sent i 770 / tidlig i 771. Før dette hadde Karl forskutt sin tidligere hustru, Desiderata.

    Da vi ikke har en eksakt dato for når Hildegard ble født, antar man at hun på dette tidspunktet var mellom 12 og 14 år. På denne tiden var det ikke uvanlig å gifte seg i den alderen, da man ble ansett som gifteklar så snart man ble kjønnsmoden. I romerretten, som ble fulgt av kirken, var minstealder for ekteskap for jenter 12 år.

    De tolv etterfølgende årene fødte Hildegard åtte barn, inkludert et tvillingpar. Hun ledsaget Karl på mange felttog.
    Hun ble første gang gravid i 773/774 under en beleiring av hovedstaden Pavia i Langobarderriket. Der ble hans første datter Adelhaid født, men hun døde allerede på vei tilbake over Alpene.
    I 778 ledsaget Hildegard kongen til Aquitaine, hvor hun fødte tvillingene Lothar og Ludvig.
    I 780/781 reiste hun sammen med Karl og fire av deres barn til Roma. Der ble sønnene Ludvig og Karlomann kronet til konger over sine egne områder. Ludvig fikk Aquitaine og Karlomann tok navnet Pippin og ble konge over Italia. Dette bidro til å styrke alliansen mellom karolingerne og paven. Med tanke på de hyppige svangerskapene, kan man anta at hun ledsaget Karl på flere felttog.

    Hildegard gav flere donasjoner til klostrene i St. Denis og St. Martin i Tours. Hun ble venn med den Den hellige Lioba av Bischofsheim, som i en tid skal ha bodd sammen med henne ved hoffet. Hun gav Hildegard en religiøs utdannelse og bistod med åndelig råd. Sammen med sin mann bestilte Hildegard Godescalc-evangelieboken, og ble da for første gang nevnt eksplisitt som dronning av langobardene i en felles undertegning av dokumentene sammen med sin mann.

    Hildegard utnyttet sin kongelige tittel og mulighetene den gav til å gagne sin bror Tassilo III av Bayern. Så langt man vet var hun den eneste av Karl den Stores hustruer som klarte å skaffe et embete til et familiemedlem.

    Selv om Karl allerede hadde en sønn med sin første hustru, ble riket delt mellom de tre sønnene han fikk med Hildegard i testamentet fra 806 ("Divisio Regnorum") da de ble voksne.
    Da hennes sønn Ludvig den Fromme etterfulgte Karl som keiser, ble Hildegard betegnet som "mor til konger og keisere".

    Hildegard og Karl hadde barna:
    Karl den Yngre (* 772/773 - † 04.12.812), arvet kjerneområdet Neustria og var lenge, sammen med Pipin den Pukkelryggete (før hans opprør og utvisning til et kloster), først i arverekken, men døde før sin far.
    Adelhaid (* 773/774 - † juli/august 774), oppkalt etter en tidligere avdød søster til Karl den Store.
    Rotrud (* 775 - † 06.06.810), oppkalt etter Karl den Stores farmor Chrodtrude, ble forlovet i Roma i en alder av 6 år med den da 10 år gamle keiser Konstantin VI av Bysants. Ekteskapet ble ikke gjennomført på grunn av den økte avstanden mellom de to rikene.
    Karlomann (* 777 - † 08.07.810). Fikk navnet Pippin og ble kronet til konge av Italia av pave Hadrian I i Roma den 15. mai eller april i 781,
    Lothar (* 16.04.778 - † 779/780).
    Ludvig (* 778 - † 20.06.840), utnevnt til konge av Aquitaine i Roma og senere kjent som keiser Ludvig den Fromme.
    Bertha (* 779/780 - † 14.01.823), oppkalt etter Karl den Stores dalevende mor.
    Gisela (* før mai 781 - † etter 800), oppkalt etter Karl den Stores dalevende søster, og døpt i Roma med erkebiskopen av Milano som fadder.
    Hildegard (* 782 - † 08.06.783), oppkalt etter sin dalevende mor, noe som var uvanlig på denne tiden. Døde kort tid etter sin mor og ble bisatt sammen med henne i St. Arnulf i Metz.

    Hildegard døde 30.04.783 kort tid etter å ha født sin siste datter, og ble bisatt den 1. mai i klosteret St. Arnulf i Metz . Det var Karls ønske at det alltid skulle brenne et lys på hennes grav og at det skulle bes for henne daglig.» 2