Pipin Karlmann av Italia
0777-0810
Konge av Italia.
ff
Pipin III den Yngre av Franken. Født 714. Død 24.09.768 ved Paris. Rikshovmester, konge. |
fm
Bertrada den Yngre av Laon. Født omkring 725. Død 13.07.783 i Choisy. Dronningkonsort. |
mf
Gerold den Eldre av Vinzgau. Født mellom 725 og 730. Død omkring 799. Greve. |
mm
Imma av Alemannia. Død omkring 785. Grevinne. |
f
Karl I den Store av Franken. Født mellom 742 og 748. Død 28.01.814 i Aachen. Tysk-romersk keiser. |
m
Hildegard av Vinzgou. Født mellom 754 og 758. Død 30.04.783 i Dudenhofen. Dronning. |
||
Gift |
. | ||
Bernhard av Italia.
Konge.
Født omkring 797. Død 17.10.818. |
Konge av Italia.
Født ...04.777.
Død 08.07.810.
Konge av Italia 781 - 810.
Helt til Karl «den Store» nærmet seg 70-årsalderen fikk han beholde sin jernhelse
usvekket. Men de siste fire årene han levde, var den svære, kraftige mannen ofte plaget av
feber, og en halting på den ene foten tydet på gikt. Sorgen over å miste tre av barna, som
døde i sin kraftigste alder i løpet av årene 810 og 811, bidro også til å undergrave hans
motstandskraft. I 810 døde de to eldste og uten sammenligning mest lovende av sønnene.
Tyngst var nok tapet av den førstefødte, yndlingssønnen Pipin, som Karl hadde satt alt sitt håp
til. Aldri hadde man sett den gamle keiseren så beveget som etter dette dødsfallet.
1
Fra norsk Wikipedia:
«Pipin (fransk: Pépin; tysk: Pippin; italiensk: Pipino) (* april 777 - † 08.07.810), var
sønn til Karl den Store (* 747 - † 814), konge av Frankerriket og Hildegard av Vinzgou (*
754/758 - † 783).
Han var konge av langobardene i nordlige Italia (781–810) under sin fars autoritet,
således underlagt Frankerriket.
Pipin ble opprinnelig døpt Karloman i Roma, men ble senere gitt det kongelige navnet
Pipin. Han ble kronet som konge av langobardene, også referert til som konge av Italia, og
styrte de italienske regionene under sin fars autoritet.
Pipin hadde flere døtre og en sønn, Bernard, alle utenfor ekteskap, men Bernard ble
anerkjent av Karl den Store og etterfulgte sin far som konge av Italia.»
" |
T. v. Keiser Karl (til venstre) i samtale med sønnen Pipin av Italia. (Faksimile av en miniatyr fra «Liber legum» av Lupus Ferrariensis, sannsynligvis opprettet under oppholdet i Fulda 828/29 -836 på vegne av markgreve Eberhard av Friuli, «Biblioteca Capitolare zu Modena»). T. h. Manuskript i «Alemannischer Minuskel» fra Sankt Gallen-klosteret, grunnlagt i 719. Flertallet av geistlige og nybyggere i Italia kom fra Alemannia. (Wikipedia). |
Noen måneder senere døde Pepin 08.07.810.
Pepins famieforhold er ikke helt avklart. En "litani" (en slags bønn) av "Liber confrater
augiensis" oppgir som hans hustru en viss Chrotais (eller Ruadheid), og at de ble gift kort tid
før 796.
Imidlertid sier "Vita Hludowici" skrevet av Thégan omkring 840 at kong Bernard av
Italia ble født av en konkubine ("ex concubina natus"), en bekreftelse forsterket av en litani
av St. Gallen som plasserte Bernard på en liste over karolingere av illegitim fødsel.
Vi kjenner ikke opphavet til Chrotais, men hennes navn, navnet til Bernard av Italia,
og det faktum at Adalard av Corbie og hans halvbror Wala var beskyttere av Bernard av
Italia, antyder et nært forhold mellom Chrotais og disse. Denne hypotesen forsterkes av det
faktum at fornavnene til Bernard, Gundrada og Theodrada forekommer blandt brødrene og
søstrene til Wala og Adalard. Men det er kronologisk usannsynlig at Chrotais var datter til
Wala, umulig at hun var datter til en bror eller søster til Wala, som var for unge, og "Vita
Adalhardiis" som hevdet at Bernard bare hadde fem barn. Det gjenstår som forklaring at Pipin
av Italias hustru var grandniese til hennes navnesøster, den tredje hustruen til Karl Martel.
I tillegg til sønnen Bernhard hadde Pepin fem døtre (Adelaide, gift med Lambert I av
Nantes; Atala; Gundrada; Bertha; og Tetrada), som alle – bortsett fra den eldste – var født
mellom 800 og Pepins død. Alle unntatt Adelaide og Tetrada døde før farfarens død i 814.
Tetrada giftet seg med Adelaides stesønn, Lambert II av Nantes.
Det var forventet at Pepin skulle arve en tredjedel av farens imperium, men han døde
før faren. Lombard-kronen gikk derfor videre til hans illegitime sønn, Bernard, mens imperiet
gikk til Pepins yngre bror, Ludvig den Fromme.»,
2